Viten

Nei, du dør ikke av å løpe mye og hardt

Villedende forskningsformidling kan skremme folk fra en aktiv livsstil.

Foreløpig gir forskningen kun grunnlag for å si: Løp!, skriver Nicolai T. Borgen. Foto: FedericoC

  • Nicolai T. Borgen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Denne uken kunne vi lese det igjen. Det er farlig å trene mye og hardt. Både her hjemme og internasjonalt har mange medier gjengitt resultatene fra en fersk studie i Journal of American College of Cardiology, deriblant Aftenposten. Dessverre er resultatene fra studien misforstått og forskningsformidlingen basert på studien villedende.

Dødelig løping?

Studien, som benytter danske data, avdekker at personer som enten løper mer to en halv time i uka, mer enn tre ganger i uka eller som løper 11 kilometer i timen stort sett har lavere – ja, lavere – dødelighet enn sofasliterne. Forskjellene er til dels store.

Likevel antyder forskerne bak studien at hard trening er like dødelig som inaktivitet. Bakgrunnen for denne konklusjonen er at de som løper mye og hardt ikke har statistisk signifikant lavere dødelighet enn sofasliterne. Statistisk signifikans forteller hvor sannsynlig det er at forskjellene i utvalget er et resultat av tilfeldigheter.

Nicolai T. Borgen

Ettersom forskjellene ikke er statistisk signifikante gir ikke studien grunnlag for å slutte at de forskjellene man finner i utvalget også gjelder for alle dansker.

Vi vet ikke

Det er her forskerne snubler og journalistene ikke følger med i timen. Selv om datagrunnlaget ikke gir grunnlag for å slutte at de som trener hardt har lavere dødelighet enn sofasliterne, betyr ikke dette nødvendigvis at de ikke har det.

Problemet med studien er at det er få personer som løper mye og hardt. For eksempel er det 50 personer som løper 4 timer eller mer i uka, og av disse dør kun én person. På grunn av dette er også usikkerheten rundt dødeligheten for denne gruppen veldig stor.

Sagt på en annen måte; datagrunnlaget er for tynt og presisjonen for lav til å avdekke om de som løper mye og hardt har lavere dødelighet enn sofasliterne. Det er derfor langt fra overraskende at studien ikke finner en signifikant sammenheng. Når det er så stor usikkerhet rundt resultatene, som det er i denne studien, bør man være svært forsiktig med å trekke slutninger. Usikkerheten er så stor at man rett og slett ikke vet .

Sensasjonsjournalistikk

Likevel publiserer Aftenposten en artikkel med overskriften «Godt nytt for sofasliterne: Hardtrening gir ingen helsegevinst».

Resultatet av denne sensasjonspregede – og i stor grad feilaktige – fremstillingen kan være at man skremmer folk fra en aktiv livsstil og bagatelliserer helseutfordringene ved stillesitting. Her må både forskerne bak studien og Aftenposten ta ansvar for villedende forskningsformidling.

Ingen (signifikant) forskjell mellom løperne

Studien gjør et nummer ut av å påpeke at gruppen som løper litt, og med moderat hastighet, har lavest dødelighet. Forfatterne anbefaler derfor folk å trene, men ikke hardt. Dette på tross av at forskjellen mellom de som løper litt og de som løper mye heller ikke er statistisk signifikant.

På samme måte som at studien ikke kan si med sikkerhet at det å løpe mye er bedre enn det å være sofasliter, kan studien heller ikke si at det å løpe litt er bedre enn det å løpe mye. Her velger forskerne å se bort fra statistisk signifikans i sin formidling av resultatene.

Studien har en troverdig hypotese om at stor treningsmengde kan redusere de positive helsegevinstene av å trene. Dessverre har ikke forskerne data som lar dem undersøke denne hypotesen med god nok presisjon. Dette bør forskerne anerkjenne, og ikke selektivt velge resultatene fra studien.

Stor helsegevinst av løping

Studien er en av mange som viser at litt løping kan ha store helsegevinster. Som i mange andre tidligere studier viser den også at helsegevinstene avtar med økende treningsmengde. Hvorvidt en stor treningsmengde reduserer helsegevinsten av å trene vet vi fortsatt lite om. Forhåpentligvis vil studier snart ha et datagrunnlag som gir presisjon nok til å undersøke denne hypotesen. Foreløpig gir forskningen kun grunnlag for å si: Løp!

  1. Les også

    Hardtrening gir ingen helsegevinst

  2. Les også

    Fem myter om slanking

Relevante artikler

  1. SPREK
    Publisert:

    Ned i vekt? Nye studier viser når på døgnet du bør spise

  2. NORGE
    Publisert:

    Danmark: 90 prosents nedgang i ekstremt premature fødsler under koronaen. Norge: Ingen endring.

  3. VERDEN
    Publisert:

    To studier på legemiddelet Remdesivir: Konklusjonene er vidt forskjellige

  4. VITEN
    Publisert:

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert

  5. DEBATT
    Publisert:

    Rasisme er ikke den viktigste grunnen til at mange svarte blir skutt av politiet

  6. SPREK
    Publisert:

    Studentene ble merkbart bedre på skolen. Det eneste som skulle til var en liten livsstilsendring.