Viten

Gutt født med DNA fra to kvinner og én mann

Ved mitokondriedonasjon bruker man egg fra mor, sæd fra far og et donoregg fra en annen kvinne.

En ny, kontroversiell metode for assistert befruktning er utviklet for å unngå alvorlig sykdom. Nå er metoden brukt i Hellas. Vil det dra i gang en ny debatt?

  • Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør, Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


En frisk, nyfødt gutt i Hellas har skapt overskrifter i internasjonale medier. Den nesten tre kilo tunge gutten er blitt til ved såkalt mitokondriedonasjon, hvor man bruker egg fra mor, sæd fra far og et donoregg fra en annen kvinne.

Teknologien er under utvikling som en hjelp til kvinner med høy risiko for å få barn med alvorlige mitokondriesykdommer. Metoden har skapt mye mediedebatt fordi barnet vil ha noe DNA fra to kvinner og én mann.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.
Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet.


Hvor trygg er metoden?

Fertilitetsleger i Hellas har brukt teknologien på friske kvinner for å øke sjansene for å lykkes med assistert befruktning. Totalt 24 kvinner er med i forskningsprosjektet. I tillegg til moren til den nyfødte gutten har åtte kvinner fått satt inn ett embryo hver. «We are making medical history», forteller legene til BBC, og uttaler at dette kan hjelpe infertile par over hele verden. Men flere fagpersoner er uenig. Hvor trygg er egentlig metoden? Og er det riktig å bruke mitokondriedonasjon på friske kvinner?


Dødelig sykdom

Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som er forårsaket av feil i mitokondriene. Barn som har de mest alvorlige formene for mitokondriesykdom, er sterkt utviklingshemmet og dør tidlig.

Mitokondrier er små enheter inni cellene som omdanner energien i maten vi spiser til energi som cellene kan bruke. Mitokondrier har sitt eget DNA, med noen få gener som koder for proteiner som er med i energiproduksjonen. Over 99,8 prosent av genene våre, inkludert gener som påvirker utseende og personlighet, ligger et annet sted i cellen (i cellekjernen). Mitokondrier arves kun fra mor, og ved mitokondriedonasjon får barnet mitokondrier fra kvinnen som donerer egg.

«Three parent baby»

Metoden har derfor fått navnet «three parent baby». Flere fagpersoner har imidlertid uttalt at det er en avsporing av debatten. De peker på at DNA som kommer fra donorkvinnen vil være mindre enn 0,2 prosent av barnets DNA, ettersom det er 37 gener i mitokondriene versus 21 000 gener i kjernen.

I forskningsmiljøene mener derfor majoriteten at å få mitokondrier fra en annen kvinne ikke vil påvirke utviklingen til barnet.


Etisk vanskelig

I 2016 endret myndighetene i Storbritannia loven for å tillate mitokondriedonasjon. Det er imidlertid blitt stilt spørsmål om metoden er trygg, siden forskningen bak er basert på forsøk på dyr og celler. Britiske myndigheter har uttalt at det endelige svaret kommer først når barna og videre generasjoner blir voksne.

Det er flere måter mitokondriedonasjon kan gjøres på, her er et eksempel. 1. Kjernen fra mors egg tas ut og resten av egget kastes. 2. Kjernen i donoregget tas ut og kastes. 3. Kjernen fra mors egg overføres til det kjerneløse donoregget. 4. Egget med kjerne fra mor og friske mitokondrier fra donorkvinnen brukes til assistert befruktning.

I februar 2018 fikk et forskningssenter i Newcastle tillatelse til å bruke metoden på to kvinner som har høy risiko for å få barn med alvorlig mitokondriesykdom.
I Norge blir det hvert år født seks til tolv barn med alvorlig mitokondriesykdom.

Bioteknologiloven åpner ikke for mitokondriedonasjon, og Bioteknologirådet har tidligere anbefalt at norske myndigheter fortsatt sier nei til metoden. Flertallet i rådet mente i 2016 at vi vet for lite og at det er flere usikkerhetsmomenter ved behandlingen. Bioteknologiloven er under revisjon, og det ligger nå ikke an til at loven blir endret på dette punktet.

Flere land har lover som ikke forbyr mitokondriedonasjon, og så langt har det blitt født én gutt i Mexico og ett barn i Ukraina. Barnet i Ukraina er også født av en frisk kvinne med fertilitetsproblemer.


Uønskede bivirkninger

Forskere i Storbritannia mener legene i Hellas har gått ett skritt for langt. Én ting er å si ja til kvinner som har høy risiko for å få barn med en dødelig sykdom. En annen ting er å tilby denne behandlingen til friske kvinner som sliter med å få barn. Kvinnen i Hellas hadde mange mislykkede forsøk med assistert befruktning bak seg.

Det er mye vi ikke vet om mitokondriene. Siden de er ansvarlige for energiomsetningen i en celle, kan det ikke utelukkes at genetiske endringer i mitokondrier kan påvirke personlighet og mental kapasitet. Det kan heller ikke utelukkes at metoden har uønskede bivirkninger.
Slike nye teknologier utfordrer derfor både forskere, politikere, og samfunnet for øvrig. Utviklingen til den greske, nyfødte gutten vil derfor bli fulgt med argusøyne.

Les mer om

  1. Viten
  2. Barn
  3. Genteknologi
  4. Medisin
  5. Familie
  6. Genetikk
  7. DNA