Har funnet historiens største deltaslette i Barentshavet
Deltasletten er ti ganger så stor som Amazonas og kan ha spilt en viktig rolle for utvikling av liv på Jorden på dinosaurenes tid.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Se for deg at du setter ut fra Tromsø på vei mot Longyearbyen, men i stedet for å mønstre på et skip pakker du ditt telt og hopper i elvekajakken. For 220 millioner år siden, i triastiden, ville du fulgt et nettverk av elver som krysset det største deltaet som noensinne har eksistert, og på din ferd mot Svalbard ville du måtte se opp for krokodillenes forfedre (arkosaurer) og de tidligste dinosaurer (theropoder).
Bregner, trestokker og fossiler etter forhistoriske panserpadder vitner om at Svalbard på denne tiden var et fruktbart økosystem ulikt den arktiske ørkenen det er i dag. Tenk, Svalbard har vandret fra breddegrader på linje med dagens Frankrike til sin posisjon i Arktis som følge av kontinentalplatene sin drift siden trias.
Rester på Svalbard
Havområdet vi kjenner som Barentshavet, var den gang dekket av en massiv elveslette som munnet ut i et elvedelta på nordkysten av superkontinentet Pangea. Deltasletten finner vi spor av der vi leter etter olje og gass i norske og russiske deler av Barentshavet, og vi ser rester etter det i fjellveggene på Svalbard.
En ny, norsk studie anslår at dets totale området var over 1,65 millioner kvadratkilometer. Ingen deltasletter i den moderne verden er større, og det finnes ei noe større bevart i bergartsarkivet på kloden.
Kartlegging av den enorme deltasletten ble nylig gjennomført på Universitetet i Bergen ved hjelp av noe som kalles seismikk (ekkobilder av undergrunnen), brønnlogger og borekjerner. Dette er datasett som rutinemessig blir innhentet under petroleumsleting. Grunnen til at studien ble initiert, er nettopp at triasdeltaet i Barentshavet er et naturlig mål for slik leteaktivitet.
Reservoar for petroleum
Sandsteiner avsatt av gigantiske elver har et utmerket potensial for å danne gode reservoarbergarter som trengs for å fange og oppbevare petroleum. I Nordsjøen ligger grunnlaget for Norges velstand å finne i nettopp slike deltaavsetninger, i det jurassiske Brent-deltaet.
Så langt har ikke den triassiske deltasletten innfridd forventningene skapt av sin mer sydlige og yngre motpart. Som i mange av dagens virkelig store delta er de sandsteinene som danner best grunnlag for petroleumsreservoar avsatt nærmest fjellene, lengst unna området hvor den beste kilden til petroleum befinner seg (i dyphavet). Triasdeltaet i Barentshavet er mange ganger større enn Brent-deltaet og er i kraft av sin størrelse, og på grunn av sitt opphav i Uralfjellkjeden langt mot øst dominert av umodne, leiredominerte sediment.
Ti ganger Amazonas
Satellittbilder av dagens jordoverflate viser oss fantastiske bilder av landskapet vårt sett ovenfra. Vi kan kartlegge elver og daler og se hvordan disse munner ut i hav og innsjøer. Noen av disse former de største deltaslettene i verden, og de fleste vil nok kjenne igjen store delta som Mississippi, Ganges-Brahmaputra og Amazonas. Sistnevnte er størst, og størrelsen anslås til å være omkring 108.000 kvadratkilometer. Uendelig stort, men fortsatt mindre enn en tiendedel så stort som deltasletten i Barentshavet.
Kontinentene hang sammen
Perioden vi lever i, skiller seg på mange måter fra fortiden, blant annet på grunn av menneskelig påvirkning og klima. Når en vurderer deltasletten i Barentshavet, er det derfor nødvendig å sammenligne dette med andre eldgamle deltasletter fra ulike steder i verden. Hva er det som skiller dem? Når utstrekningen av Barentshavet sammenlignes med store deltasletter fra andre deler av verden, viser det seg at store deltasletter ofte kan knyttes mot superkontinentsykluser. Mange av verdens kontinenter hang sammen med hverandre og ga rik tilgang til sediment som er materialet deltaene bygges opp av.
Den aktuelle UiB-studien viser riktignok at en annen faktor har vært utslagsgivende for deltasletten i Barentshavet: Havet foran deltaet var stort og grunt, ca. 300 m. Dette fylles raskere enn dagens hav, som, etter kontinentalhyllen på ca. 100 m, stuper mot 3–4 km.
Tilsvarende i Nord-Amerika
Andre eldgamle deltasletter er blitt dannet under lignende forhold. Noen viktige eksempler omfatter vestkysten og innlandet av Nord-Amerika. Der er deltasletter estimert til å være nærmere 1 million kvadratkilometer i utstrekning både i trias- og krittperiodene og kan dermed måle seg med det vi finner i Barentshavet.
Videre finnes det indikasjoner på store deltasletter som siden sin dannelse er blitt fragmentert mellom forskjellige kontinenter, som for eksempel Australia, og dermed ikke lett kan sammenlignes. Barentshavet er også fragmentert, men det som er bevart, gir oss et konservativt anslag tilsvarende den største deltasletten som noen gang har eksistert.
Viktig i dinosaurenes tid
Hva har denne oppdagelsen å si for vår forståelse av Jordens utvikling?
Deltaet hadde en rik flora og fauna, og vi vet at økosystemer knyttet til deltaer har vært svært viktige for livsgrunnlaget til en rekke arter gjennom Jordens historie. Samtidig vet vi at store deler av superkontinentet Pangea var en ørken og med periodevis livsfarlig høye temperaturer.
Dersom den frodige deltasletten i Barentshavet viser seg å være et arnested for liv i trias, så spilte den trolig en viktig rolle for utviklingen av livet på landjorden i en periode der dinosaurene gradvis overtok den dominerende rollen blant jordens mange arter.
Til tross for mange ulikheter finnes det også mange likheter mellom deltasletten i Barentshavet og dagens deltasletter. Dette viser oss at elvene oppførte seg likt som dagens når de avsatte sine sedimenter i Barentshavet, og at det dermed bygger opp under et gammelt mantra: Nåtiden er nøkkelen til å forstå fortiden.
