Har vi tapt kampen mot de falske profilene på nett? | Simen Gaure

Fancy algoritmer luker ikke vekk all desinformasjon.

Smarte algoritmer og maskinstyrte profiler sprer desinformasjon på internett. Er det mulig å ta opp kampen mot dem, spør Uviten-spaltist Simen Gaure.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Med valget av Trump, Brexit og det ene og det andre, er det blitt en god del oppmerksomhet rundt automatisert meningsproduksjon på internett og i sosiale medier.

Det er blitt påvist maskinstyrte profiler på Twitter, Facebook og i kommentarfelt, på blogger og hvor det måtte være.

Det er litt uklart hvem som styrer slikt, om det er helautomatisk moro, eller om smarte politisk interesserte har dressert maskinene sine til å agere som tusenvis av forskjellige mennesker.

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten.

Smarte algoritmer

Det er ikke noe nytt at diverse aktører blander seg inn i politiske prosesser i den hensikt å påvirke. Betalte og ubetalte påvirkningsagenter og lobbyister mener her og mener der, og det er ikke nødvendigvis noe galt i det.

Snarere er det en del av den vanlige, demokratiske prosessen.

Likevel er det et problem hvis det er anonyme menere med tvilsomt opphav. Et enda større problem hvis det er fremmede makter som står bak manipulering med hensikt å skape mistillit til demokratiske prosesser.

Fra den kalde krigen har vi for eksempel et skarpt sovjetisk fokus i Vesten på den noe ustødige hypotesen om «atomvinteren», antagelig i den hensikt å skape folkelig motstand i Vesten mot avskrekkingsstrategien.

Les også

Privat informasjon om 50 millioner Facebook-brukere på avveie: – Dette har vi vært bekymret for lenge

I det siste året er oppmerksomheten blitt rettet mot driften av sosiale nettverk. Kunne det være mulig ad teknisk vei å begrense spredning av feilaktig informasjon og meninger, for eksempel ved å utvikle lure algoritmer som skal kjenne igjen twitterkontoer styrt av lure algoritmer?

Disse kan så automatisk kastes ut av de sosiale nettverkene, og man står igjen med en pent luket hage. Slike robotstyrte profiler har vært et betydelig problem i de baltiske landene, i forbindelse med russisk okkupasjon av Krim og pågående aggresjon i Ukraina.

Rundt 30 prosent av tweetene om NATO og de baltiske landene/Polen produseres av roboter. Twitter har utviklet metoder for å finne slike roboter og stenge dem ute.

Les også

Vitenskapelig bevist: Falske nyheter sprer seg raskere enn de ekte

Menneskestyrte profiler

NATO Stratcom Centre of Excellence holder blant annet øye med russisk informasjonsaktivitet. Deres korte oppdatering Robotrolling 2018/1, påviser at den russiske robotaktiviteten har gått betydelig ned mot slutten av 2017.

Det er antagelig som resultat av Twitters mottiltak, men ikke overraskende er robotaktiviteten blitt erstattet av menneskestyrt meningsproduksjon fra falske profiler.

Til forskjell fra robotene som retter seg inn mot de store masser, er de nye menneskestyrte falske profilene i større grad rettet direkte inn mot media, mot politikere, statsvitere og andre tydelige, politiske aktører.

Vær kritisk på nett

Det vi kan lære av dette, er at det neppe finnes noen ingeniørmessig redning her heller. Informasjonskampanjer fortsetter som de alltid har gjort.

Propaganda, desinformasjon og politisk påvirkning er ikke noe nytt og blir heller ikke borte med noen fancy algoritmer.

I stedet bør man stadig være kritisk til alt man finner på nett, i kommentarfeltene, på blogger og andre tvilsomme steder, enten man lager avis, politikk eller bare prøver å finne noe interessant å snakke om i neste middagsselskap.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!