Viten

Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant? | Atle Fretheim

Norsk nesespray basert på sjøpølse fikk ned sykefraværet, viser undersøkelse. Det kan skyldes tilfeldigheter.

For få deltagere gir usikre resultater. Uten feilmarginer, er det også vanskelig å si hva resultatet egentlig er verdt, skriver Atle Fretheim om studie av sykefravær ved bruk av ny nesespray. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Dagens Næringsliv rapporterte at den nye sprayen «bidrar til å redusere sykefraværet med 57 prosent», basert på en studie som viste at sykefraværet blant dem som brukte nesesprayen var langt lavere enn blant dem som ikke brukte den: 4 prosent mot 10 prosent. Dette resultatet står sentralt i markedsføringen av produktet.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat


Undersøkelsen var tilsynelatende solid, med deltagere som ble fordelt med loddtrekning til enten å få nesesprayen, eller en nesespray som kun inneholdt saltvann (placebo).

Ved første øyekast virker resultatet imponerende, men nærmere ettersyn gir grunn til å mistenke at resultatet kan skyldes rene tilfeldigheter – at forskjellen ikke trenger å ha noe med sprayen å gjøre i det hele tatt.

Tilfeldighetenes spill er vi alle kjent med: Du vet at sannsynligheten for å få mynt eller kron er halvt om halvt, men du vet også at ti myntkast godt kan gi åtte av det ene og to av det andre.

Feilmarginer

Alle undersøkelser som skal anslå sannsynligheter, enten det er sannsynligheten for å få mynt eller sannsynligheten for å bli forkjølet, må ha tilstrekkelig mange deltagere. For få deltagere gir usikre resultater. Hvor usikre resultatene er, uttrykkes gjerne med den såkalte feilmarginen: Hvis Arbeiderpartiet får 30 prosent i en meningsmåling og feilmarginen oppgis å være 3 prosentpoeng, kan vi anta at de ligger an til å få et sted mellom 27 prosent og 33 prosent av stemmene.

For nesesprayen oppgis ingen feilmargin. Dermed er det vanskelig å avgjøre hvor mye resultatet egentlig er verdt.

Kan gi et helt misvisende resultat

Til tross for gjentatte forespørsler, var det ikke mulig for oss å få full klarhet i hva slags analyser som var utført eller størrelsen på feilmarginene. Det som er klart, er at nesespraystudien gikk over fire uker, at 127 kabinansatte i SAS deltok, og at sykefraværet ikke er beregnet pr. deltager, men som andel av alle arbeidsdager i løpet av perioden.

Det vil si at man har telt sykefravær for samme deltager mange ganger. Det kan gi et helt misvisende resultat, blant annet fordi én person med spesielt mye fravær vil påvirke resultatet uforholdsmessig mye.

  • Les også: For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap – og Aftenpostens journalister til «professorer»


Da vi utførte våre egne analyser, basert på tall som produsenten velvillig ga oss, fant vi ingen overbevisende forskjell i hvor mange som hadde hatt blitt syke. Vi så heller ingen klar forskjell i lengden på sykefraværet blant dem som hadde vært borte fra jobb.

Vriing og vending på tall

Det hevdes ofte at ved å bruke forskjellige analyser på mange forskjellige måter kan man få de resultatene man vil, og det er mye sant i det. Nettopp derfor er det så viktig at forskere redegjør for hvilke analyser de har tenkt å gjøre, før de setter i gang. Og at de holder seg til planen.

Er det så nøye?

Det er kanskje ikke så farlig om noen tusen nordmenn kaster bort penger på en nesespray, men akkurat samme problemstilling gjelder eksempelvis for nye, dyre kreftmedisiner med begrenset effekt og betydelige bivirkninger: Å avgjøre om en påstått virkning er reell eller et utslag av en statistisk manøver er åpenbart viktig – aller mest for pasientene som skal bruke medikamentet.

  1. Les også

    Les også Hogne Viks svar på kritikken: Fundamentalt feil om Viiral nesespray

Les mer om

  1. Viten
  2. Uviten
  3. Medisin
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  2. DEBATT

    Medisinsk direktør ved Viiral AS svarer på kritikk fra Uviten-spaltist: Fundamentalt feil

  3. VITEN

    VG-måling omtalt som «babbel». Da kan vi gjennomgå litt elementær statistikk.

  4. VITEN

    «Det kan ikke trekkes noen konklusjoner», skriver forskerne. Likevel gjør avisene det.

  5. VITEN

    Rutinedata kan gi svar på mye, men ikke alt

  6. VITEN

    Koronaforskning på høygir er lite egnet for media