Viten

Hvorfor er det så mye styr med laksen?

Laksen er ikonisk. Et symbol på det rene, vakre, sterke. Likevel er det ingen annen fisk i Norge som skaper større konflikter og debatter.

Laksen er ikonisk og har hatt stor betydning for folk i mange hundre år. Grunneiere og fiskere, som ofte har vært i konflikt, står nå steilt mot en sterk og voksende oppdrettsnæring. Ingar Storfjell

  • Asbjørn Vøllestad
    Professor, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hver sommer får en rekke mennesker en sterk uro i kroppen. De sjekker værmeldinger og vannføringsprognoser. Det er sesong for laksefiske.

Men laksefiske er eksklusivt, samtidig som det bidrar til betydelig lokal verdiskapning. Nå føler mange at dette trues av oppdrettsnæringen. Konflikten mellom villaksforkjempere og oppdrettsnæringen har blitt voldsom, og nylig toppet dette seg. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) ble beskyldt for juks og inhabilitet.

  • Les også: «De forbannede lakseforskerne» (Harvest/Morgenbladet, bak betalingsmur)

Beskyldningene ble avvist. En minister ba forskere ved HI være «næringsvennlig», noe som skapte behov for oppklaring av forskningens rolle.

Det står ofte om penger, men også om følelser. Grunneiere og fiskere, som ofte har vært i konflikt, står nå steilt mot en sterk og voksende oppdrettsnæring.

Les også

Meninger: Per Sandberg roter om forskning

Asbjørn Vøllestad, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Privat

Laksens liv

Hver høst søker kjønnsmoden laks opp i elver langs hele norskekysten for å gyte. Eggene klekker i løpet av vinteren. På våren søker lakseungen opp fra grusen og etablerer territorier i elven. Etter noen år endrer lakseungen fysiologi, og en vår vandrer den til havs (kalt smolt).

Når laksen når kjønnsmoden alder og størrelse, vender den snuten hjemover. De fleste av dem som overlever livet i havet søker hjem til elven der de ble født og tilpasset.

Allerede presten Peder Claussøn Friis (1545–1614) visste at det var forskjell mellom laks fra ulike elver: «Oc det som mest er at forundre, søger hver Lax den Strøm oc Sted som hand er fød udi, hvilchet her med bevises».

Lakseunger (kalt parr) lever i ferskvann helt til de er store nok til å vandre til havs. Da gjennomgår de en fysologisk forandring (kalles da smolt) slik at de blir klare for et liv i sjøen. Peter Steenstra

Fra fjære til fjell

Den norske fisker eller bonde har alltid utnyttet naturens ressurser, selvsagt også laksen. Fisk på vandring er lett å fange.

Allerede i historisk tid ble fisket regulert. Gulatingsloven, fra slutten av 1000-tallet, sier: «Ganga skal Gudsgåva til fjells som til fjæra, um ganga ho vil». Ingen skulle hindre fiskens frie gang! Blodige feider og rettstvister mellom oppsittere var vanlig.

I historisk tid var laks mat, og ble fisket på mest effektivt vis; nær gytetiden eller når fisken vandret opp til eller ned fra gyteplassen. Kvaliteten var ofte dårlig, og arbeidsfolk og husmenn hadde avtaler om at laks skulle serveres kun et begrenset antall dager i uken.

Laksefiske i Altaelven. Altaelven sies å være en av Norges beste lakseelver. Ole Magnus Rapp

Kampen om vannet

Laksen er avhengig av friskt rennende vann. Men elvene brukes til mye, i moderne tid spesielt til kraftproduksjon. Overføring av vann og bygging av dammer hindrer fiskens frie gang og reduserer produksjonen. Mange av utbyggingene av elvene har hatt svært negativ effekt for laksen.

De fleste norske elver og bekker har blitt berørt av inngrep. Ikke alle inngrep er like konfliktskapende, men mange små inngrep har over tid negative effekter. Summen av mange små inngrep kan bli stor.

Les også

Meninger: Ønsker du å redde villaksen? Legg bort fluestangen!

I utbyggingssaker er konfliktene ulike fra sted til sted. Storsamfunnets interesser står mot de lokale, økonomi mot vern, nytte mot bevaring. I slike saker kan tidligere motstandere for en stund møtes i «kampen mot en felles fiende». Noen taper på utbygging, andre vinner.

Og det er igjen på tale med utbygging av ny vannkraft. Det er behovet for «grønn energi», et eksempel på at klimapolitikk kommer i konflikt med tradisjonelt miljøvern. Som Voltaire sa: Det beste er det godes verste fiende.

Sultestreik og store demonstrasjoner ble gjennomført av aktivister på 1970- og 1980-tallet for å forhindre utbygging av et vannkraftverk i Altaelven. Tilsammen aksjonerte rundt 10 000 mennesker. Kraftverket ble satt i drift i 1987. Ivar Steen-Johnsen / SCANPIX

Hvem eier laksen?

Laksen er sin egen herre. Men noen eier retten til å fiske, stort sett er dette grunneieren. I sjøen er fisket i utgangspunktet fritt, men beskatningen er begrenset gjennom ulike rettsregler gitt av storsamfunnet.

Siden fiskeretten følger grunneierretten har dette ofte ført til konflikt mellom grunneiere og dem uten grunn. Etter at laksefiske ble en hobby for mange, og folk fikk mer fritid, har det blitt et stort marked for å leie ut tilgang til fiske.

De beste fiskeplassene kan leies ut for store summer, utenfor rekkevidde for «folk flest». Dette kan skape konflikt.

Les også

Verdens første laks uten kjønnsceller

I sjø eller i elv?

Laks kan fiskes effektivt i sjøen. Rettighetshavere i elvene og laksefiskere i sjøen har alltid vært i konflikt om hvem som skal få lov til å fiske laksen. Moderne forvaltning har begrenset sjø- og fjordfisket, til fordel for elvefisket.

Men også elvefisket er sterkt regulert. Debatten om rettferdig fordeling er dog ikke ferdig. I NOU 1999:9 «Til laks åt alle kan ingen gjera» ble det slått fast at «det må være samsvar mellom reguleringer i sjø og reguleringer i elv». Det er ikke enighet om hva et slikt samsvar betyr.

Laksefisket er strengt regulert, og overbeskatning synes ikke å være et problem i dag (kanskje unntatt i Tana).

Fiskere i sjø og elv har nå fått en felles fiende: oppdrettsnæringen. Årsaken er rømt oppdrettslaks og store mengder lakselus. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning omtaler disse som de største risikofaktorene for laksen i Norge.

Norsk lakseoppdrett er en stor suksess. Produksjonen har nådd omtrent en million tonn årlig. Roar Greipsland

Hvorfor er oppdrettslaks så ille?

Norsk lakseoppdrett er en suksess med en produksjon rundt en million tonn årlig og god inntjening. Produksjonen foregår i åpne merder i sjøen, og fisken er utsatt for alt hva norsk natur har å by på av vær, strømmer, parasitter og sykdom. Noen ganger går det galt, og fisk rømmer. Parasitter spres mellom anlegg og til villfisk.

Fisk som rømmer vil enten «forsvinne på havet» eller vandre opp i ferskvann for å gyte. Mange forskere er bekymret for konsekvensene. Oppdrettslaks har ti generasjoner bak seg i oppdrett med seleksjon for spesielle karaktertrekk som er viktig for laksen i oppdrett.

Disse egenskapene passer ikke i naturen, og dersom mye oppdrettslaks gyter i en elv, vil bestandens produksjonsevne gå ned. Dette er fordi den genetiske sammensetningen til bestanden kan endres der mye rømt oppdrettsfisk gyter over år.

Dette skaper sterke følelser: «Ikke kødd med laksen min!» Følelser til elven er vesentlig i dette konfliktbildet.

Les også

Taperfiskene er stresset, apatiske og anorektiske

Utfordrende lakselus

Lakselusen er en parasitt som naturlig lever på laksefisk i saltvann. Tettheten av lakselus er naturlig lav, men nå er situasjonen annerledes. Det ligger oppdrettsanlegg langs hele norskekysten, og i anleggene svømmer det millioner av laks som lakselusen enkelt kan slå seg ned på, og benytte som vert.

Det kan bli mye lakselus der laksesmolt vandrer forbi på vei mot storhavet, og smolt infisert med mange lakselus kan dø. Det brukes store ressurser på å overvåke situasjonen.

Oppdrettsnæringen er også på tå hev, fordi kraftige angrep av lakselus kan føre til redusert kvalitet og økonomisk tap. Det settes inn mange ulike tiltak for å redusere smittepresset i anleggene. Tiltakene er kostbare, og de fleste er ikke effektive. Problemet er ikke under kontroll.

Totalt står villaksforkjempere av alle typer steilt mot oppdrettsnæringens ulike aktører. Her har «spillet» til tider vært stygt. Hadde det vært fotball ville nok mange fått både gule og røde kort.

Lakselus er et sort problem for oppdrettsnæringen. Lusen fører til redusert kvalitet på laksen og i verste fall død. Marit Hommedal/ NTB scanpix

Hva så?

Laksen tar mye oppmerksomhet, fra forskere, forvaltere og politikere. Og den skygger for mange andre miljøproblemer, som tap av natur og biologisk mangfold.

På samme måte som klimasaken i dag skygger for andre miljøutfordringer.

Les mer om

  1. Maten vår
  2. Oppdrettsnæring
  3. Laks
  4. Viten
  5. Lakselus
  6. Klimapolitikk
  7. Miljøvern

Maten vår

  1. ØKONOMI

    Interessert i billige matvarer? Nå er det trolig for sent.

  2. ØKONOMI

    Peppes vil ta en bit av Grandiosa

  3. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet skeptisk til priskrig på julematen

  4. ØKONOMI

    Butikkene har to knep for å få deg til å betale for priskrigen på julemat

  5. ØKONOMI

    Næringsministeren mener dårlig dagligvarekonkurranse har «store skadevirkninger»

  6. ØKONOMI

    Rema-kundene har glemt bommertene