Ytringsfrihet – men ikke om jobben

Bare 16 prosent av oss er frie til å kritisere arbeidsplassen vår i sosiale medier. Verst er det i offentlig sektor.

Mange har begrensninger mot å omtale arbeidsplassen offentlig i arbeidsavtalen sin.
  • Maria Helena Gustafsson
  • Synne Sætrang
  • Maria Utheim
  • Sissel Trygstad
  • Arnfinn H. Midtbøen
    Forsker I, Institutt for samfunnsforskning, førsteamanuensis i sosiologi, UiO
  • Elisabeth Staksrud
  • Kari Steen-johnsen
  • Bernard Enjolras
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Mange nordmenn deltar i den norske offentligheten gjennom sosiale medier, og det er små forskjeller mellom grupper. 52 prosent av befolkningen sier at de har har ytret seg i sosiale medier. Det er i sosiale medier og i nettavisenes kommentarfelt, at terskelen er lavest for å ytre sin mening offentlig.

TV og radio er de plattformene hvor færrest mener de slipper til.

De spurte måtte ta stilling til hvor lett det var å få sagt sin mening i de forskjellige kanalene. De fleste mener det er vanskelig å slippe til på radio og TV.

Disse funnene indikerer en utvidet offentlig debatt. Spesielt er de unges mulighet til å bruke ytringsfriheten styrket. Men selv om digitalisering og sosiale medier har ført til en demokratisering av mulighetene for deltakelse i offentligheten, viser undersøkelsen andre trender i retning av en begrensning av disse mulighetene.

Andre hensyn viktigere

Undersøkelsen viser at når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av ulike grupper (barn og unge, de som utsettes for rasisme, de som tilhører en bestemt religion), vil mange vektlegge slike andre hensyn fremfor ytringsfrihet.

I undersøkelsen fremsatte vi noen påstander om ytringsfriheten, og ba folk markere hvor enig eller uenig de var. Når det gjaldt toleranse for rasistiske ytringer, uttalte befolkningen seg slik:

1522 spurte ble bedt om å ta stilling til påstanden om at rasistiske ytringer bør tolereres.

I avveiningen mellom ytringsfrihet og vern mot rasistiske ytringer, velger mange altså å vektlegge beskyttelsen mot rasisme. 50 prosent sier at de er helt uenige i påstanden, mens bare 5 prosent er helt enige. Også om vi tar med de som er delvis enige og delvis uenige, ligger tyngdepunktet klart på uenighet i påstanden, 18 mot 68 prosent.Støtten til pressens kildevern, den kunstneriske og akademiske friheten og retten til offentlig innsyn er også begrenset i befolkningen. For eksempel mener bare halvparten i utvalget at ansatte ved universitetene bør stå helt fritt til å uttale seg. 46 prosent mener at nasjonens sikkerhet bør veie tyngre enn pressens kildevern.

Medieskepsis

Befolkningen oppfatter mediene som viktige tilretteleggere for informasjon og debatt, men stoler ikke på deres uavhengighet fra ulike former for makt i samfunnet.

Et flertall har tillit til at norske medier tilbyr en mangfoldig offentlig debatt, men færre har tillit til at mediene setter søkelys på egen samfunnsrolle.

Når det gjelder journalisters arbeidsmetoder, mener 62 prosent i stor eller ganske stor grad at de favoriserer kilder som mener det samme som dem selv, og 50 prosent at de lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser.

Mange mener dessuten at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske ståsted:

Deltakerne ble spurt i hvilken grad de trodde norske journalister lot seg påvirke av sitt politiske standpunkt. Over halvparten av de spurte mener journalister lar seg farge.

Overvåkning

Digitale nettverk myndighetene nye muligheter til å overvåke borgerne, slik Snowden-saken har vist. Terrorhandlinger setter spørsmål om samfunnssikkerhet og frihet fra overvåkning på spissen. Både i USA og i Europa ga «krigen mot terror» fra 2001 økt legitimitet til slik overvåkning. I Norge ble disse spørsmålene aktualisert i etterkant av 22. juli-terroren.

Støtten til ulike former for myndighetsinngripen med tanke på vern mot terror varierer i vår undersøkelse, men er generelt høy. Ved mistanke om nært forestående terrorangrep mener et flertall i befolkningen (62 prosent) at det er akseptabelt at myndighetene overvåker e-poster, og 68 prosent aksepterer overvåkning av folks kontoer på sosiale medier.

Synes du myndighetene burde ha rett til å samle informasjon fra folks kontoer på sosiale medier?

En slik aksept kan skape en nedkjølingseffekt: noen vil vegre seg for å ytre seg av frykt for den overvåkningstendensen de ser.

Begrenset i arbeidslivet

Mange norske ansatte sier at de har begrensede muligheter til å uttale seg offentlig om virksomheten de jobber i. 34 prosent svarer at muligheten til å omtale arbeidsplassen offentlig begrenses i arbeidsavtalen. Bare 16 prosent sier at de som privatpersoner er frie til å kritisere arbeidsplassen sin i sosiale medier, mens 60 prosent sier de ikke er fri til dette.

Her ble de spurte møtt med en ny påstand: "Jeg føler meg fri til å kritisere arbeidsplassen min som privatperson på sosiale medier."

Aller vanskeligst er dette i offentlig sektor. Ansatte her vurderer ulike sider ved ytringsfriheten på arbeidsplassen som enda dårligere enn ansatte i privat sektor gjør. I offentlig sektor svarer 32 prosent at de er uenig i at toppledelsen på arbeidsplassen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter. I privat sektor er andelen 18 prosent.

En presset ytringsfrihet

Vår undersøkelse tegner et bilde av en ytringsfrihet under press. Både samfunnsinteresser og private interesser bidrar til dette. Medienes stilling i samfunnet som garantist for ytringsfrihet ser ut til å være svekket. Dette er en uheldig utvikling for et av våre grunnleggende demokratiske prinsipp.