Viten

Kunnskapshull om livet i Arktis i mørketiden

Et stadig mer isfritt Arktis krever mer forskning om livet i havet i mørketiden – som spøkelseskrepsen.

Organismer som spøkelseskreps kan forekomme i nærmest ufattelige antall i den mørke tiden av året i Arktis – men ikke hvert år. Her ser vi spøkelseskreps i tareskog fra Ny-Ålesund i Januar 2010. Geir Johnsen

  • Jørgen Berge
  • Geir Johnsen

nstermo / Shutterstock

Geir Johnsen, professor , Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og Universitetssenteret på Svalbard.

Jørgen Berge, professor UiT Norges arktiske universitet og Universitetssenteret på Svalbard.

Arktis gjennomgår en dramatisk endring, og vi vil i løpet av noen relativt få år for første gang i moderne tid muligens oppleve at polhavet er isfritt i deler av året.

Slike endringer krever at vi kjenner økosystemet, hvilke arter som lever der og ikke minst hvordan de er tilpasset et liv i nord. Da er det lite tilfredsstillende å vite at vår kunnskap stort sett er basert på undersøkelser gjort i den lyse delen av året, mens livet i polarnatten for det meste har vært feilaktig avskrevet som uinteressant og uviktig.

  • Hetebølge rundt Nordpolen

Professor Geir Johnsen, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og Universitetssenteret på Svalbard. Privat

Full aktivitet

Det marine økosystemet ligger på ingen måte i dvale under polarnatten. Tvert imot – når man først gjør seg umaken ved å undersøke, finner man et system som er i full aktivitet. Overvintrende sjøfugl som jakter mat i mørket, skjell og dyreplankton som responderer på et nesten usynlig sollys og opprettholder en regulær døgnrytme. Bunnlevende organismer som forplanter seg og holder sin energiomsetning oppe på et høyt nivå gjennom vinteren. Dette er bare noen, men viktige eksempler på aktivitet i polarnatten.

Men det er også andre prosesser som viser seg å være viktige, og som setter vår nåværende forståelse av systemet på prøve. I Kongsfjorden på Svalbard, der UiT, NTNU og UNIS har stått i spissen for en storskala polarnattstudie de siste årene, har det blitt dokumentert en høyere diversitet i tareskogen om vinteren enn på andre tider av året.

Jørgen Berge, professor UiT Norges arktiske universitet og Universitetssenteret på Svalbard. Privat

Spøkelseskrepsen

Organismer som spøkelseskreps, snegler og børsteormer kan forekomme i nærmest ufattelige antall, men ikke hvert år. Noen år har det vært spøkelseskreps, mens andre år er det andre arter. Så selv om biodiversiteten holder seg jevnt høy fra vinter til vinter, ser ingen arter ut til å dominere hvert år. Vi vet strengt tatt ikke nøyaktig hva som får spøkelseskrepsen og andre arter til å forekomme i så stort antall enkelte år.

Kan det være at de gjør som bambusen, og bare synkroniserer sin reproduksjon noen år? Bambus hører til gressfamilien og er kjent for å vokse fort og være viktig mat for blant annet kjempepandaen. En del arter bambus er også kjent for ikke å blomstre hvert år, men heller synkronisere sin blomstring med opptil flere års mellomrom.

Dette er generelt tolket som en evolusjonær tilpasning for å redusere belastningen av at fugler, insekter eller andre dyr spiser opp mer eller mindre alle frøene hvert år.

En spennende og ny måte å tenke på livet i polarnatten er å se på masseforekomst som en slags bambusstrategi!

Kan spøkelseskrepsen være en arktisk bambus som lurer sine rovdyr ved å samles til fest kun enkelte år? Shutterstock/NTB Scanpix

En arktisk bambus

Med andre ord at spøkelseskrepsen, som er meget treg og som ikke helt enkelt vil kunne unnslippe et rovdyr, er en arktisk bambus som lurer sine rovdyr ved å samles til fest enkelte år, for så å utebli andre? Dette er bare ett av mange eksempler på kunnskapshull som vi må fylle for å få til en fremtidsrettet og god forvaltning av det havet som er i ferd med å åpne seg opp i nord.

Norge som polarnasjon har et vesentlig ansvar for å sørge for at vi innehar tilstrekkelig kunnskap for å forvalte våre unike polarområder. Og spesielt i en tid der disse områdene er i ferd med å gjennomgå endringer uten sidestykke i morderne tid.

I et slikt perspektiv er det underlig at det i dag ikke finnes noe aktivt overvåkingsprogram som innbefatter det marine økosystemet i polarnatten. Uten langsiktig forskning og overvåking har vi ingen mulighet til å fange opp den dynamikken og de prosessene som karakteriserer dette økosystemet, som for eksempel masseansamlinger av spøkelseskreps og snegler i tareskogen.

Sårbare livsstadier

Dette er heller ikke en uvesentlig faktor å ta med i risikovurderinger når skipstrafikk og annen aktivitet sannsynligvis øker i takt med et redusert isdekke.

Eventuelle uhell i polarnatten kan faktisk ha større ringvirkninger enn i andre årstider, da egg og larver som regel utgjør de mest sårbare livsstadiene hos de fleste artene. Vi har kort og godt mye jobb foran oss for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av et hav som er i ferd med å gjennomgå enorme forandringer.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Viten
  3. Klima
  4. Polarforskning

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kunstig lys truer livet i Arktis

  2. VITEN

    Naturovervåkingen i Norge må trappes kraftig opp

  3. VITEN

    Nå gjelder det å følge med på det som skjer nord for Svalbard

  4. VITEN

    Vinteren 2017–18 er den varmeste noensinne registrert i Arktis

  5. VITEN

    Fant spor etter frodig og varmt Svalbard 50 millioner år tilbake i tid

  6. VITEN

    Forskere vil kartlegge DNA-et til Jordens arter før det er for sent