Trumps klima-nei ble en boost for klimakampen i USA

BONN (Aftenposten): «Donald Trumps varsel om å trekke USA fra Paris-avtalen ble en vitamininnsprøytning som førte til en vekkelse vi aldri ville klart uten presidentens innsats.»

1. juni holdt president Donald Trump sin tale hvor han varslet at han ville trekke USA ut av Paris-avtalen. Løftet kan ikke iverksettes i praksis før noen dager etter neste presidentvalg.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hæ? Har ikke Trump ødelagt alt?

Ordene ovenfor kommer fra Lou Leonard. Han er visepresident i WWF USA (Verdens naturfond). Og han leder organisasjonens klima- og energiseksjon. Og han sier det med et stort smil.

Ble Trump dødsstøtet?

La oss rekapitulere litt:

1. juni kalte USAs president inn fans og presse. På plenen utenfor Det hvite hus sa han det alle klimabekymrede mennesker i verden hadde fryktet: «Av hensyn til det amerikanske folk trekker jeg USA fra Paris-avtalen.»

«Å, neeei», tenkte og ropte mange.

Selv om han i valgkampen hadde lovet å gjøre akkurat det, spredte sjokk og sorg seg. Var dette slutten for det enorme løftet Paris-avtalen hadde gitt klimaarbeidet rundt i verden? Var det dødsstøtet for avtalen?

Nei da.

Halve USAs utslipp er fortsatt med

Allerede tre dager senere samlet 1200 guvernører, ordførere, bedriftsledere og universitetsrektorer seg om kampanjen «we-are-still-in» – vi er fortsatt med. De lovet å oppfylle USAs forpliktelser i Paris-avtalen, uansett hva Donald Trump måtte finne på å gjøre.

Nå har de 1200 vokst til 2500 – inkludert 10 guvernører fra noen av USAs mest folkerike og økonomisk mektige stater, drøssevis av byer og mange av landets mektigste bedrifter. Fem andre guvernører er med i en annen tilsvarende koalisjon.

Tilsammen representerer alle disse lederne over halvpartens av USAs økonomi, nesten halvparten av landets klimagassutslipp og ca. halvparten av USAs befolkning. Hadde koalisjonen vært et land, ville den vært verdens tredje største land etter USA og Kina.

«Vi må løse klimatrusselen selv»

Lou Leonard fra WWF i USA er ikke i tvil om USA vil klare sine klimaforpliktelser selv om president Donald Trump ikke tror på klimaendringer og ikke vil løfte en finger for å redusere utslipp.

– Vi ville aldri klart å få til en slik vekkelse uten Donald Trump, sier Lou Leonard.

– Presidenten vekket et lederskap nedenfra på tvers av politikk, stater og sektorer. Før har alle tenkt at klimautfordringen er noe Washington må løse for oss. Nå vet vi at Washington ikke vil løse det, og da handler vi selv, sier Leonard.

De siste årene har Barack Obamas utsendinger vært drivkrefter i klimaarbeidet. Donald Trumps politiske utsendinger til det pågående klimatoppmøtet i Bonn var her én dag, arrangerte en konferanse som talte varmt for mer kullutvinning, og reiste hjem. USAs klimaforhandlere deltar som før i forhandlingene.

Men i en kjempestor oppblåsbar plast-iglo på plenen rett utenfor forhandlingsbygget har «we-are-still-in»-kampanjen hatt et tett program hvor mer enn hundre amerikanske ledere har gjentatt sitt klimaløfte og fortalt hvor mye de faktisk gjør.

Walmart: Kutter én milliard tonn!

Som i går, da Walmart-kjedens bærekraftsjef Katherine Neebe og bærekraftsdirektør Lisa Manley fra sjokoladegiganten Mars fortalte at Trump på ingen måte stopper dem.

Walmart er verdens største selskap målt i omsetning – omtrent 4130 milliarder kroner i året (Walmart selger 15 kilo bananer hvert sekund).

I april lanserte selskapet sitt nye klimamål: Innen 2030 skal de og deres underleverandører kutte ett gigatonn av sine CO₂-utslipp. Det er én milliard tonn! (Tilsvarende utslippene fra 211 millioner amerikanske biler i året) (Norge slipper ut ca. 54 millioner tonn i året).

De to representerer to av USA virkelig store selskaper. Katherine Neebe (t.h.) er bærekraftsjef i verdens største selskap Walmart og Lisa Manley har samme jobben i sjokolade-giganten Mars.

Sjokogigant mot avskoging

– Vårt mål er vitenskapelig basert. Vi gjør det klimavitenskapen sier er nødvendig. Vi forholder oss til det Paris-avtalen viser at vi som selskap kan slippe ut. Så enkelt, sier Katherine Neebe.

– Vi bruker én milliard dollar de neste tre årene på å hjelpe våre underleverandører å bli mer bærekraftige, sier Lisa Manley fra Mars, som sammen med 35 andre sjokoladeselskaper i verden nå inngår avtale med kakao-produserende land som Ghana og Elfenbenskysten for å få slutt på avskogingen i landene.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener Donald Trumps klimaforhandlere ikke har ødelagt hverken forhandlinger eller stemning under klimatoppmøtet i Bonn.

Nei da, Trumps folk ødelegger ikke

Men hva skjer da inne i forhandlingene? Er Trumps folk blitt klimaskeptikere som gjør alt de kan for å ødelegge?

– Nei, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

– USAs folk i forhandlingene er fortsatt aktive, og forsøker å bidra til å finne gode løsninger, sier han.

Og det vil de være i flere år fremover. Ifølge Paris-avtalen som Obama undertegnet kan intet land melde fra om at de trekker seg før tre år etter at den trådte i kraft – altså noen dager ut i november 2019. Deretter tar det ett år å komme seg ut.

Trump rekker ikke forlate Paris

Det betyr at USA ikke kan forlate Paris-avtalen før 2–3 dager etter det neste presidentvalget i USA i 2020.

Men ingen vet om Trump vil iverksette uttrekkingen, eller bare nøye seg med å svekke USAs løfter i avtalen.

Frykten for at andre land ville følge etter Trump har ikke slått til.

– Jeg tror grunnen er at alle vet at USA en dag vil være tilbake igjen for fullt, sa Todd Stern, Obamas klimaforhandler, her i Bonn i går.

– Kreftene som er i sving i USA er så sterke. Vi vil komme tilbake, sa han.