Viten

En eldgammel historie om tenner

Det tok 600 millioner år å skape smilet ditt.

Tennene er det sterkeste biologiske materialet man finner hos pattedyrene. Det kan vi takke 600 millioner år gamle gener for.
  • Qalbi Khan
    Qalbi Khan
    dr. odont. og førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De fleste av oss kjenner godt til den harde delen som dekker tennene våre, nemlig emaljen. Men færre kjenner til historien til de cellene som produserer denne solide krystallstrukturen. Cellen som står ansvarlig for dannelsen av tannemaljen kalles ameloblast. Den er unik.

Historien om våre tenner går lenger bak i tid enn hele menneskeheten selv.Allerede som fostre begynte enkelte celler i hoderegionen vår å skille seg ut fra de andre omkringliggende cellene og ble spesialister innen emaljeproduksjon. Under tannens utvikling danner disse cellene lange og tette rekker, omtrent som dansere i Riverdance, og beveger seg samlet i spesifikke retninger mens de legger ned bunter med proteiner og små krystaller foran seg. Måten ameloblastene danner sine “Riverdance”-rekker på er avgjørende for emaljens og tennenes tilpassede egenskaper hos de forskjellige artene. Et av proteinene, amelogenin, viser seg å spille en særlig viktig rolle når det kommer til karakteristikken i vår emalje. Den bidrar til å ordne de løse krystallene i et nettverk av solide strukturer, som gjør at vi ender opp med få det sterkeste biologiske materialet man finner hos pattedyrene.

Nysgjerrighet møter nytte

Ved frembrudd av tennene våre, dør ameloblastene. Dette er grunnen til at kroppen vår selv ikke erstatter eller reparerer tannemaljen om den blir skadet. Og fordi vi lever lengre nå enn før, blir det viktigere at vi selv tar vare på dette vevet gjennom mekanisk rensing med tannbørsten eller med kjemisk hjelp av fluor, som bidrar med å styrke emaljekrystallene. Om vi er flinke til å passe på dette unike vevet, kan den beholdes gjennom hele vårt menneskeliv.

Denne tanngarden tilhørte den forhistoriske kjøttfinnefisken Platycephalichthys, som levde for rundt 390 millioner år siden.

Enkelte forskningsfelt, som tennenes utvikling, deres opprinnelse og deres mikroskopiske struktur, er gjerne drevet frem av forskere som primært bruker sin nysgjerrighet som brensel. De som stadig stiller seg nye spørsmål for å få en dypere forståelse av fenomenet på et grunnleggende nivå. Denne type grunnforskning kan fra utsiden se ut til å ha liten hensikt. Den kurerer tilsynelatende ingen hull i tennene.Heldigvis finnes det mennesker som ser at nytteorientert forskning og forskning drevet av nysgjerrighet er tett koblet sammen. Uten grunnleggende forskning ville nytte-drevet forskning vært på ville veier. Forskere har derfor likevel fått gravd etter bakenforliggende forklaringer og mekanismer for å finne svar som øker vår grunnleggende forståelse av, for eksempel, tenner. Og de har hele tiden funnet fascinerende svar som kan kobles til mer enn kun bedre fyllingsmaterialer.

Eldgammel tannhistorie

Historien om våre tenner går lenger bak i tid enn både en menneskealder, og hele menneskeheten selv. Opprinnelig stammer tennene våre fra de tidligste fiskene som utviklet kjever. Rundt deres kjever lå mineraliserte hudskall. Disse skallene ble innlemmet i munnhulen og tok senere form som tenner. Kjever utstyrt med tenner ga store fordeler med hensyn til å fange bytte.

Grunnforskning er viktig fordi den kan gi oss mer enn bare et stødig fundament vi kan orientere vår nyttedrevne forskning på. Men både kjevers, tennenes og emaljens utvikling er i bunn og grunn nøye regulert av genetiske og molekylære prosesser som har utviklet og tilpasset seg de forskjellige artenes levevaner. Den tidligste formen for genet som koder for proteinet amelogenin, dukket opp for 600 millioner år siden. Men for at emaljen skulle ta den karakteristiske formen vi kjenner til hos oss pattedyrene måtte det gå ytterligere 300 millioner år.

Genetisk fellesskap

Slik grunnleggende innsikt som spenner over hundre millioner av år kan vekke en følelse av beundring og fellesskap. Alle menneskegruppene i verden har de samme genene som bidrar til å danne samme type emalje og tannform. Den 600 millioner gamle utviklingshistorien til amelogenin danner et genetisk bånd mellom oss mennesker som trer tydelig frem i en tilsynelatende triviell studie av en celletype.

Genetikken i oss handler ikke om blodsbånd. Ei heller om tro, nasjon eller politisk overbevisning. Det båndet er dypere, klarere, sterkere og går lenger bak i tid enn en enhver menneskelig sivilisasjon. Det kan godt hende at søken etter spiritualitet, helhet og fellesskap er essensielle aspekter i vårt humane natur fordi disse er med på å fylle livene våre med mening.

Men kan det også hende at det går an å berike slike aspekter med vitenskapelig innsikt som dette? Grunnforskning, som den om amelogenin, er viktig fordi den kan gi oss mer enn bare et stødig fundament vi kan orientere vår nyttedrevne forskning på. Den vitner om vår nysgjerrige natur og er med på å gi en dypere forståelse av hvem vi er, hvordan vi ble til, og hvilken retning vi burde ta videre.

Det kan også gi mening til tilværelsen.