Viten

Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv

Kvinner inntar i økende grad mannsyrker, men kjønn påvirker fortsatt ungdommers valg av utdanning og yrke.

De yrkene som tradisjonelt har vært mannsdominerte, har generelt har hatt høyere status og lønn, enn de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene. Dermed har det vært mer å hente på velge utradisjonelt for jentene. Frank May / picture alliance

  • Liza Reisel
    Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

Når vi snakker om fremtidens arbeidskraftsbehov, pekes det ofte på utdanninger og yrker som er svært kjønnsdelte. For eksempel innen helse- og omsorg, teknologi og IT, og en del av de mannsdominerte yrkesfagene.


De siste årene har vi fått to stortingsmeldinger om likestilling, fra Stoltenberg-regjeringen i 2013 (St. mld. 44 2012-2013) og fra Solberg-regjeringen i 2015 (St. mld. 7 2015-2016).

Liza Reisel er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning. Carsten Muller

Uheldige valg

Begge stortingsmeldingene trekker frem gutters og jenters kjønnstypiske utdanningsvalg som en utfordring. Med andre ord er så å si alle partiene på Stortinget enige om at kjønn påvirker utdanningsvalg, og at dette er uheldig.

Les også

Les også: Menn flest velger yrke som før, men det gjør ikke kvinner


Men hvordan påvirker egentlig kjønn gutters og jenters utdanningsvalg?
Utdannings- og yrkesvalg er sammensatte prosesser med mange ledd, der kjønn er én av flere faktorer som kan spille en rolle. I første omgang er kjønn med på å forme gutters og jenters preferanser for ulike yrker.


«Jobbe med mennesker»


I et pågående forskningsarbeid ved Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo, har vi spurt gutter og jenter i videregående skole i Oslo om hva som er viktig for dem når det gjelder valg av fremtidig yrke. Som forventet, svarer jenter i større grad enn gutter at det er viktig for dem at de kan gjøre noe for andre, og at de kan jobbe med mennesker.

I overkant av 70 prosent av jentene svarer at det er viktig for dem å gjøre noe for andre, mot 45 prosent av guttene. 76 prosent av jentene svarer at det er viktig for dem å jobbe med mennesker, mot 59 prosent av guttene. Guttene på sin side svarer i noe større grad at det er viktig at arbeidet gir høy status og prestisje. Det gjelder nesten halvparten av guttene, mot litt over 40 prosent av jentene.

Begge kjønn mener det er viktig at arbeidet er godt betalt, og det er ingen kjønnsforskjeller i synet på hvor viktig det er at yrket gir gode muligheter til å bli leder.

Selv om våre funn bekrefter noen av de mest typiske kjønnsforskjellene i ungdommers preferanser, er det samtidig verdt å merke seg at nesten 60 prosent av guttene svarer at muligheter for å jobbe med mennesker betyr en god del eller veldig mye for deres valg av fremtidig yrke.

Guttene velger som før

Det har skjedd betydelige endringer i kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv i Norge de siste 50 årene. Men disse endringene har stort sett hatt én bestemt årsak: Jenter tar høyere utdanning og beveger seg over i mannsdominerte, eller tidligere mannsdominerte høystatusyrker. Dette gjelder særlig yrker innenfor samfunnsfag og helse.

Les også

Les også: – Det er for få kvinner å velge mellom til IT-jobbene

Guttene har i mye mindre grad endret sin adferd, noe som bidrar til at kjønnsdelingen i utdanningssystemet og i arbeidslivet i stort endrer seg relativt sakte. Dette henger både sammen med at normene for kjønnstypisk adferd er strengere for gutter enn for jenter, og at det er færre incentiver i arbeidsmarkedet for å gjøre kjønnsutradisjonelle valg for gutter.

De yrkene som tradisjonelt har vært mannsdominerte, har generelt har hatt høyere status og lønn enn de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene. Dermed har det vært mer å hente på velge utradisjonelt for jentene.


Sterke krefter

Det er altså enighet langs det politiske spekteret om at kjønn påvirker utdanningsvalg, og at dette er uheldig.

Forskningen tyder på at det fremdeles er sterke krefter som bidrar til å opprettholde betydningen av kjønn for norske ungdommers utdanningsvalg. Disse kreftene ser ut til å være enda sterkere og unisone for gutter enn for jenter i dagens Norge.

Les også

Les også: Innvandrerbarn bryter kjønnsmønstrene på skolen

Samtidig bekymrer politikerne seg for gutters skolegang, frafall og eventuelt mistilpasning i arbeidslivet. Med tanke på arbeidskraftutfordringene vi står overfor fremover, kan det være gode samfunnsøkonomiske grunner til å ønske endring.

Men forskningen på feltet tyder på at substansiell endring ikke kommer av seg selv, og særlig ikke i de yrkesgruppene der det vil være store arbeidskraftbehov i fremtidens arbeidsmarked.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Kjønn
  3. Arbeidsliv
  4. Likestilling
  5. Viten
  6. Jobb og karriere

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kjønnsfordeling i en klasse påvirker prestasjon og trivsel

  2. DEBATT

    Levestandard betyr mer for kjønnsdeling enn likestilling

  3. KULTUR

    Dette er forskningen Jordan Peterson bruker som bevis om Norge

  4. DEBATT

    Misforståelse om likestilling og kjønnsdeling? Neppe.

  5. SID

    Utdanningsvalg er kanskje vårt viktigste fag, men bortprioriteres av lærerne

  6. KRONIKK

    Kvinnenes stemmer kan avgjøre valgene