Immunforsvaret kan være både venn og fiende
Et overaktivt immunforsvar vil bidra til sykdom og skade, i stedet for å beskytte. Det hele handler om balanse.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Denne våren har det naturlig nok vært mye fokus i media på immunforsvarets rolle i bekjempelse av virus og bakterier. Men immunforsvaret vårt har et stort spekter av andre oppgaver. Det kjemper også mot et hav av andre trusler fra miljøet vi lever i, eller fra maten vi spiser.
Betennelse kan gi sykdom
Betennelse, også kalt inflammasjon, er en fordelaktig respons som igangsettes av immunforsvaret for å reparere en skade eller for å hindre utvikling av sykdom.
Dersom vi kutter oss på fingeren, vil immunceller aktiveres raskt, både av skaden i huden og av eventuelle fremmede inntrengere som har sluppet inn. Immuncellene skiller ut stoffer som uskadeliggjør bakterier og virus og reparerer skadet vev. Denne prosessen kalles betennelse og viser seg ofte som rødhet, varme, ømhet og hevelse.
Akutt betennelse, som beskrevet her, er en fordelaktig, livsnødvendig prosess. Om denne reaksjonen derimot blir for kraftig eller for langvarig, kan den føre til sykdom.
Immunceller med ulik «personlighet»
Selv om vi forstår mye i dag, skraper vi sannsynligvis fortsatt i overflaten av hva det er å vite om immunforsvaret. Vi har et helt arsenal av ulike typer immunceller, med ulike egenskaper og dermed ulik «personlighet». Noen er mer opptatt av å hisse opp stemningen, andre jobber for å roe ned. Immunceller er i tillegg dynamiske celler som kan endre karakter etter omgivelsene.
Livsstilen vår kan være med på å påvirke hvilke av disse ulike typene immunceller og hvilke karaktertrekk som får dominere. Som forskere ønsker vi å forstå hva som gjør at immunforsvaret i noen tilfeller går fra å være vår venn til å være vår fiende, og hvordan et overivrig immunapparat driver utvikling av sykdom.
Dette gjør maten med genene våre
Livsstil kan avgjøre
Vi vet i dag mye om hvordan bakterier og virus lever og hvordan vi kan unngå å bli smittet, for eksempel ved å opprettholde god håndhygiene. I tillegg har utvikling av effektiv medikamentell behandling, slik som antibiotika og vaksinering, gjort oss bedre rustet i kampen mot infeksjonssykdommer. Dette har ført til at dødeligheten av infeksjonssykdommer er kraftig redusert de siste 100 årene.
På samme tid har livsstilssykdommene kreft, hjerte- og karsykdom og fedme hatt en kraftig vekst. Disse ikke-smittsomme tilstandene har mange fellestrekk og opptrer ofte sammen. En sentral fellesnevner er det vi kaller steril betennelse.
Økningen av disse sykdommene skyldes flere ulike faktorer, blant annet at vi blir eldre enn før. Men det skyldes også oppblomstring av nye, sykdomsfremkallende stoffer, som i motsetning til bakterier og virus, ikke er smittsomme, men likevel gir betennelse. Hvordan vi lever påvirker i stor grad hvor mye kroppen vår utsettes for slike sterile triggere, og høy levestandard muliggjør en livsstil som ikke alltid er like god for helsen vår.
Kommentar: Immunforsvaret ditt er en gullgruve. For skamløse opportunister.
Overflod gir betennelse
Fedme er et økende problem på verdensbasis, men er i motsetning til covid-19-pandemien en epidemi som ikke skyldes smittsomme mikrober. Immunforsvaret står likevel sentralt i begge.
Den økende forekomsten av fedme skyldes i stor grad overflod av energitett mat og for lite fysisk aktivitet, som resulterer i økt lagring av fett. Det klassiske magefettet er den perfekte boltreplass for immunceller.
Både immuncellene og fettcellene produserer betennelsesfremmende stoffer i respons til den økte fettlagringen. Disse stoffene fører til rekruttering av flere immunceller, og påvirker immuncellene i fettet til å bli mer aggressive. Dermed avles mer betennelse. Man kan faktisk måle økt mengde av betennelsesstoffer i blodet til personer med fedme. I motsetning til bakterier og virus som kroppen kan kvitte seg med, trigges immuncellene kontinuerlig av fettet. Derfor blir denne betennelsen kronisk.
Kronisk betennelse oppstår når den akutte betennelsen ikke skrus av på rett tid, og gjør at immunforsvaret hele tiden er litt aktivert. Selv om denne betennelsen er mindre kraftig enn den akutte, såkalt lavgradig, sliter den på kroppens organer, og immunforsvaret ender opp med å drive utvikling av sykdom i stedet for å beskytte mot den. Om triggerne fjernes, reduseres betennelsen, noe som er med på å forklare den positive helseeffekten av vektreduksjon hos overvektige.
Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter
Betennelse er balanse
Kronisk betennelse er altså en viktig sykdomsdriver ved fedme og også ved andre livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom. Ved å hemme immunforsvaret ville man kanskje kunne redusere utvikling av disse sykdommene, men her kommer kompleksiteten inn. For et svekket immunforsvar vil også øke risikoen for sykdom, ettersom bakterier og virus og voksende kreftceller vil møte lite motstand. Et for aktivert immunforsvar vil på den andre siden kunne føre til skade på kroppens egne celler. Nøkkelordet er balanse.
Vi ønsker et velbalansert forsvar. Å forstå hvordan immunforsvaret vårt påvirker utvikling av sykdom er et stort forskningsfelt. Å finne gode strategier for å påvirke immunresponsen i en hensiktsmessig retning er viktig for å stoppe epidemien av steril betennelse, samtidig som vi beholder beskyttelsen vår mot infeksjon. Den beste måten å forebygge steril betennelsessykdom på er foreløpig å ha en sunn og balansert livsstil. Så enkelt er det, men kanskje nettopp også så vanskelig.
