Viten

Foreldremerkelapper som ikke faller av | Ole Jacob Madsen

Overbeskyttende foreldre er populære syndebukker, men trolig hverken så tallrike eller ille som karakteristikkene skal ha det til.

Bekymringen rundt en overbeskyttende foreldrestil dukker stadig opp i samfunnsdebatten. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


En mye lest Aftenposten-kronikk i sommer var «Vi må våge å oppdra barna våre» av psykologspesialist Line Marie Warholm. Der slås det fast at «i dag forholder mange foreldre seg til tenåringene sine som om de var babyer». Siden det er en økt rapportering av psykiske plager blant unge spør hun om «vi [har] skapt en generasjon som i liten grad tåler det livet har å by på?»

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Paul S. Amundsen


Mobilen som navlestreng

Bekymringen rundt en overbeskyttende foreldrestil dukker stadig opp i samfunnsdebatten. I Greg Lukianoff og Jonathan Haidts bok The Coddling of the American Mind fra 2018 mener de at fremveksten av identitetspolitikk, trigger warnings og safe places på amerikanske universiteter blant annet skyldes en generasjon studenter som er opplært til å se farer overalt. Og mange har overhengende mødre og fedre, såkalte helikopterforeldre, som aldri er langt unna, med mobilen som en aldri avkuttet navlestreng.


De fleste har sikkert møtt noen slike foreldre. Det er imidlertid forunderlig at Haidt, som er en anerkjent sosialpsykolog, har så stor tiltro til at foreldrestil kan forklare hvorfor noen studenter nå vil beskyttes mot ytringer som kan oppleves støtende.

Haidt underbygger sitt syn med fremveksten av en fryktkultur på 80-tallet i USA etter tiår med økt kriminalitet og oppmerksomhet omkring barnekidnappinger. Men en prosaisk innvending som melder seg, er om de fleste amerikanske foreldre virkelig har tid og økonomi til å være helikopterforeldre? Og i den grad man har kunnet teste konsekvensene av noe som kan kvalifisere som helikopterforeldreskap, oppgir barna her faktisk bedre psykologisk tilpasning og livstilfredshet kontra de som ikke fikk samme oppfølging.


Friksjonsfrie liv

I Skandinavia snakker vi gjerne om curlingforeldre. Begrepet skriver seg fra den danske psykologen Bent Hougaards bok Curlingforeldre og servicebarn fra 2005 som også kom ut i Norge og Sverige. Dagens foreldre koster rent foran barna sine slik at livet deres skal være mest mulig friksjonsfritt, hevder han her. Men empirien består stort sett av Hougaards anekdotiske observasjoner av et dusin uheldige barn-forelder samspill i barnehagen, på butikken og på restaurant. Han forteller heller ikke hvordan begrepet kom til ham.

Vi kan bare spekulere, men en mulig inspirasjonskilde er det kuriøse faktum at under Nagano-OL i 1998 tok den ikke akkurat meritterte vinternasjonen Danmark sin eneste medalje i grenen curling for kvinner. Prestasjonen bidro til at curling fikk et gjennombrudd med utbygging av flere ishaller i Danmark, og avfødte altså muligens en beskrivelse av dagens foreldregenerasjon som friksjonsfritt har glidd inn i dagligtalen.


Forklarer oppførsel

Foreldremerkelapper finnes i mang en kultur. I Kina snakker man om tigerforeldre, i Japan om monsterforeldre. Men det vitenskapelige grunnlaget ser i mange tilfeller ut til å være heller spinkelt.

En alternativ forklaring på hvorfor disse begrepene da likevel florerer kan simpelthen være en variant av den fundamentale attribusjonsfeil. Man er vitne til en episode med et barn der man tenker «herregud!», og så forklarer man oppførselen, eller mangelen på det, med den nærmest tilgjengelige ansvarlige - forelderen som må ha gjort noe feil.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
  1. Les også

    Les også Warholms svar: Vi må våge å snakke om foreldrerollen

  2. Les også

    Skal du arrangere din første barnebursdag?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Foreldre
  3. Viten
  4. Debatt
  5. Generasjon
  6. Uviten

Uviten

  1. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  2. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  3. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  4. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  5. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  6. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.