Viten

Mindre astma, mer allergi og eksem

Forekomsten av astma er på vei ned blant barn, viser nye tall. Samtidig ser vi at flere får allergi og eksem.

Uttak av medisiner for atopisk eksem til barn økte i perioden 2010-2017. Lisa Kingdon / Shutterstock / NTB scanpix

  • Wenche Nystad, Øystein Karlstad, Knut Øymar, Arnulf Langhammer, Torbjørn Wisløff, Christine Parr

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Forekomsten av astma og allergiske sykdommer i befolkningen er ansett å være høy, og antallet tilfeller synes å ha økt de siste 30 årene.

Grunnlaget for å hevde dette har så langt vært basert på få og små sporadiske undersøkelser med relativt få deltagere, og undersøkelsene er i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjema med til dels varierende definisjon av sykdom.

Vi har ikke hatt gode nok data for å kunne si noe om utviklingen i Norge. Det har også gjort det vanskelig å vite problemets omfang og belyse mulige effekter av tiltak.

Overvåker helsetilstanden

Nå har vi for første gang et solid datagrunnlag for å følge utviklingen videre.

Utviklingen av helseregistre gjør det mulig å følge helsetilstanden i Norge på nye måter. Vi kan ut fra antall uttak av medisiner fra norske apotek og antall sykehusinnleggelser til pasienter overvåke helsetilstanden og utviklingen over tid i hele befolkningen.

Selv om uttak av medisiner og innleggelser på sykehus ikke er et direkte mål for sykelighet, gir de oss et verdifullt bilde av hvordan situasjonen er. I en fersk undersøkelse i et stort tverrfaglig prosjekt utført på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser nye tall at forekomsten av astma ser ut til å synke, mens flere får allergisk nesetetthet og atopisk eksem.

Færre barn får astma

Forekomsten av astma målt ved uttak av astmamedisiner i aldersgruppen 0–44 år har ligget stabilt på rundt 5 prosent i perioden fra 2008 til 2018. Antall sykehusinnleggelser på grunn av astma har gått ned i samme periode.

Nedgangen har vært størst blant de yngste. Blant gutter falt andelen som ble innlagt på sykehus, fra 5 prosent i 2010 til omkring 2 prosent i 2017 i aldersgruppene 0–5 år. For jenter er fallet noe mindre, fra omkring 3 prosent til nærmere 1 prosent i samme tidsrom.

Blant de yngste er astma vanskelig å skille fra andre luftveissykdommer. Derfor har vi også sett på forekomsten av sykehusinnleggelser for bronkiolitt, som er den hyppigste nedre luftveisinfeksjonen hos barn i første leveår. Her fant vi lignende mønster som for astma, med en nedgang i antall innleggelser i perioden 2010–2017.

Les også

Hvorfor får barn emaljefeil?

Antall sykehusinnleggelser på grunn av astma har gått ned i perioden 2008–2018. Nedgangen har vært størst blant de yngste. Shutterstock/NTB scanpix

I samme periode har imidlertid uttaket av medisiner for atopisk eksem og for allergisk nesetetthet, på fagspråket kalt rhinitt, økt. Den største økningen finner vi i uttak av medisiner for atopisk eksem. Det gjelder spesielt blant de yngste i alderen 0–5 år. Her økte forekomsten blant gutter under to år fra nærmere 7 prosent i 2010 til 17 prosent i 2018, mens økningen blant jenter var fra fire til 14 prosent.

Astma og allergi utgjør fremdeles en stor sykdomsgruppe, men det er gledelig at sykeligheten av astma synes å gå ned. Det er heller ingen store regionale forskjeller i forekomsten av astma og allergi, bortsett fra for allergisk rhinitt hvor forekomsten er noe lavere i nord.

Kostnadene redusert

Fra 2010 til 2016 ble kostnadene knyttet til astma og allergi redusert med 139 millioner kroner, fra 1022 millioner til 883 millioner. Beregningene inkluderer årlige kostnader for uttak av medisiner for astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem og bruk av spesialist- og primærhelsetjenesten. Kostnadene for uttak av astmamedisiner har gått ned, mens uttak av medisiner for allergisk rhinitt og atopisk eksem har økt.

Samme tendens ser vi også i bruk av primærhelsetjenesten: reduserte kostnader ved astma og økte kostnader ved allergisk rhinitt og atopisk eksem. Kostnadene for bruk av spesialisthelsetjenesten synes å ha gått ned.

Les også

Søvnlengde påvirker barns psykiske helse

Behov for gode registerdata

Et systematisk litteratursøk for å belyse forekomsten av astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem i Skandinavia viser at det er få populasjonsbaserte, nasjonalt representative studier som gir oss tall på forekomsten av disse sykdommene.

Studiene baserer seg ofte på spørreskjema med selvrapportering av sykdommene, populasjonene er små og kan være selekterte med en større andel av pasienter enn det man finner i den generelle befolkningen, noe som vil gi et skjevt bilde av situasjonen.

Resultatene fra ulike studier er heller ikke sammenlignbare over tid. Tallene gir ingen sikre svar og krever at vi fortolker dataene med forsiktighet.

Artikkelforfattere:

Wenche Nystad, seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Øystein Karlstad, seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Knut Øymar, overlege, Stavanger universitetssykehus, professor Universitetet i Bergen

Arnulf Langhammer, fastlege, professor, NTNU, HUNT forskningssenter Levanger

Torbjørn Wisløff, professor, Universitet i Tromsø

Christine Parr, forsker, Folkehelseinstituttet

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Astma
  3. Viten
  4. Barn
  5. Medisin

Relevante artikler

  1. VITEN

    Endelig ser vi effekten av røykekutt

  2. NORGE

    Hva skjer med kroppen når man endelig blir frisk fra koronaviruset?

  3. A-MAGASINET

    Han hadde ingen underliggende sykdommer. Likevel tok svineinfluensa nesten livet av Vetle (25).

  4. A-MAGASINET

    De slo seg ikke til ro med helsestasjonens råd. Så de prøvde alternativ behandling for babyen.

  5. VITEN

    Kan kroppen din bli fremtidens batteri?

  6. VITEN

    En vulkan våkner på Islands mest vitale område. Er vi beredt?