Viten

Kaldere hav i et varmere klima. Hva er det som foregår?

  • Helene Asbjørnsen
    Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning
  • Marius Årthun
    Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning
Mens temperaturen i verden gradvis øker, har havområdene sør for Grønland vært overraskende kalde de siste årene, skriver Helene Asbjørnsen og Marius Årthun. Bildet er fra Senja.

Samtidig som verden gradvis varmes opp, har ikke temperaturen i Norskehavet vært kaldere på over 20 år. Hva er det som foregår?

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I iskalde Sibir viser gradestokken ofte under -50°C om vinteren. Denne ekstreme kulden slipper vi heldigvis her i Norge. Golfstrømmen, og de nordlige forgreningene av Golfstrømmen, sørger nemlig for en jevn transport av varmt vann fra sør. Vestavindene frakter så den varme, fuktige havluften inn over land. Slik påvirker havstrømmene og havtemperaturen klimaet vårt.

Mens temperaturen i verden gradvis øker, har havområdene sør for Grønland vært overraskende kalde de siste årene. Dette området fikk på engelsk det skrekkfilmaktige navnet «the cold blob» og har vekket bekymring blant klimaforskerne.

I samme periode har temperaturene i Norskehavet vært like kalde som på slutten av 90-tallet. Er det et tegn på at Golfstrømmen svekkes?

Ikke bare Golfstrømmen

Golfstrømmen frakter store mengder varmt og salt vann fra Mexicogolfen nordover i Atlanterhavet. Dette vannet utgjør store deler av det som strømmer inn i Norskehavet – men en viktig ingrediens mangler. Deler av vannet kommer opprinnelig fra Arktis og sirkulerer som en del av den «subarktiske virvelen» før det strømmer inn i Norskehavet fra sør. Sammenlignet med vannet fra Golfstrømmen er dette vannet kaldt og ferskt.

Det varme og det kalde vannet blandes godt før det når Norskehavet. Det gjør det vanskelig å bestemme hvor vannet kommer fra, basert på direkte observasjoner.

Vi satte derfor opp et modellhav der vi sporet 10 millioner virtuelle vannpartikler sluppet ut ved inngangen til Norskehavet tilbake i tid. Eksperimentet synliggjør hovedveiene til vannet i Nord-Atlanterhavet og hvordan disse har endret seg de siste tiårene.

Kartet viser hvordan kaldt vann fra den subarktiske virvelen (blå pil) og varmt vann fra den subtropiske virvelen og Golfstrømmen (rød pil) blandes sammen i Nord-Atlanteren og drives inn i Norskehavet av de sørvestlige vindene (hvit pil), og videre nordover mot Arktis (lilla pil). Både økosystemer langs norskekysten og iskanten i Barentshavet er sensitive for endringer i havtemperaturen.

Kaldt vann fra Arktis

Forskningen vår viser at to tredjedeler av vannet som strømmer inn i Norskehavet, stammer fra Golfstrømmen, mens en tredjedel kommer fra Arktis. Endringer i dette blandingsforholdet påvirker temperaturen i Norskehavet. Hvis mer vann kommer fra Arktis, synker temperaturen.

Den «subpolare fronten» er grensen mellom det kalde vannet fra den subpolare virvelen og det varme vannet fra Golfstrømmen.

Vår forskning viser at endringer i posisjonen til den subpolare fronten også er en viktig kilde til endringer i temperatur og saltholdighet ved inngangen til Norskehavet.

Siden 2010 har den subpolare fronten ligget lenger øst enn vanlig. Dermed slipper mer av det kalde, ferske vannet inn til Norskehavet.

Nedkjølingen av Norskehavet de siste årene kan altså delvis forklares av en forflytning av havstrømmene i Nord-Atlanteren.

Overflatetemperaturer i Nord-Atlanterhavet. Varmt vann fra Mexicogolfen fraktes nordover med Golfstrømmen og avkjøles på veien mot Norskehavet. Fargeskala fra mørk rød (varm) til lys lilla (kaldt).

En stabil Golfstrøm

Vi finner ingen tegn til at tilstrømningen av varmt Golfstrøm-vann er blitt svekket over de siste tiårene – snarere tvert imot. Målinger langs norskekysten viser heller ingen tegn til at Golfstrømmen svekkes.

Klimamodeller og projeksjoner for fremtiden indikerer derimot at en svekket havsirkulasjon i Nord-Atlanteren er sannsynlig.

Én ting er likevel viktig å huske på: Dersom Golfstrømmen svekkes i fremtiden, vil uansett vannet som fraktes nordover, være betydelig varmere enn før.

Mengden varme som fraktes nordover, vil dermed øke.

Vi trenger med andre ord ikke bekymre oss for å få en ny istid med det første.

  • Helene Asbjørnsen, forsker ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

  • Marius Årthun, forsker ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Les også

  1. Hva skjer uten Golfstrømmen? Vi kan få svaret raskere enn ventet, viser ny studie.

  2. Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  3. Sist Arktis ble varmere, forandret været seg. Nå skjer det igjen.

Les mer om

  1. Klimaforskning
  2. Global oppvarming
  3. Klimaendringer
  4. Norskehavet