Viten

Fem myter om genmodifisert mat

  • Direktør I Bioteknologirådet
  • Av Journalist Mina Hauge Nærland I Samråd Med Professor Sissel Rogne

afp000770630-8FhachsJJg.jpg DAVID GRAY/NTB scanpix

Dette er GMO:

Genmodifiserte organismer (GMO) innebærer at man for eksempel har overført gener fra andre arter til en plantesort ved hjelp av genteknologi. På den måten kan man plukke gener/egenskaper fra andre organismer til den planten man vil forbedre.

De første genmodifiserte plantene kom på markedet midt på 90-tallet.

GMO er blitt utbredt i noen sorter: soya, mais og bomull og raps. USA, Brasil og Argentina er de største produsentene, men også Canada, Sør-Afrika og Kina kommer etter.

Myte 1: GMO er farlig å spise

Dette er omdiskutert. Er det da en myte? Det er ikke dokumentert at GMO verken er farlig eller ufarlig å spise for mennesker. Samtidig er det utrolig vanskelig å gjøre solid forskning på kosthold og helse, og dermed også å dokumentere at en matplante er sunn eller trygg. For det første er det bare i noen få land at genmodifisert mat er merket. For det andre er det veldig vanskelig å kartlegge hva folk egentlig spiser, og følge dette over så lang tid som trengs for å dra vitenskapelige konklusjoner.

Det som imidlertid diskuteres stadig mer, er de negative effektene GMO har på miljøet.

Myte 2. Den amerikanske befolkningen har spist genmodifisert mat i årevis, og det viser at det er trygt

Det eneste dette viser, er at det ikke er svært farlig eller dødelig. Forskningen er ikke god nok til å fastslå endelig hvilke konsekvenser GMO har.

Myte 3: Vi må ha genmodifisert mat for å brødfø verden

Vi trenger mer mat i verden, men GMO er ikke nødvendigvis løsningen. Det viktige er å produsere mer mat, og hindre svinn.

Genmodifisering er et av mange verktøy man kan bruke for å få mer matproduksjon, men det er tvilsomt at dagens produksjonsmåter er en farbar vei. Vi trenger mer mat per areal, på en måte som ikke utarmer jorden. GMO er laget for storskala industrielt landbruk. Om lag 70 % av verdens matproduksjon er fra småskalabønder. Matproduksjonen må foregå på andre måter enn dagens landbruksproduksjon: storskalalandbruk må bruke mindre vann, kunstgjødsel og sprøytemidler, og småskalabønder må få ny kunnskap om samplantinger, bedre dyrkingsmetoder og muligheter for å øke avlingene uten dyre innsatsfaktorer.

Den aller vanligste egenskapen man i dag tilfører GMO, er sprøytemiddelresistens. Over 80 prosent av GMO-ene endres på denne måten. Det betyr at plantene tåler bestemte sprøytemidler bedre, mens ugresset dør. Stadig mer ugress er derimot blitt resistent mot sprøytemidlene – naturen «svarer» om du vil – og disse ugressene sprer seg raskt. Meningen er at bøndene skal kunne sprøyte mindre, men i praksis har GMO-dyrkingen ført til mer bruk av sprøytemidler, og til bruk av farligere typer. Sprøytemidlene vil kunne gjenfinnes i maten vår, og kan skade miljøet.

Det nest vanligste er å gjøre plantene insektresistente. Dette har vært spesielt viktig for bomull, en av de mest sprøytede plantene vi har. Der kan man da bruke mindre sprøytemidler.

Myte 4: I Norge er det forbudt med GMO

Dette er feil. Det er tillatt dersom man har søkt og fått tillatelse. Til nå er det bare fiskeoppdrettsnæringen som har søkt om og fått dispensasjon, men de har ennå ikke brukt dispensasjonsadgangen sin. Det eneste som er forbudt er å bruke GMO med antibiotikaresistens. Slike gener ble satt inn i GMO-plantene fordi man trengte dem for å velge ut de plantene som faktisk var blitt genmodifisert, ikke fordi det var en ønsket egenskap. Siden har disse genene blitt med videre i plantene.

Det er imidlertid et mål å begrense spredningen av antibiotikaresistensgener fordi det kan være en risiko for at disse genene skal spres til bakterier. Dersom de spres til bakterier som gjør mennesker og dyr syke, vil ikke antibiotikaen virke mot disse bakteriene.

Norske myndigheter har en restriktiv holdning til bruk av gener for antibiotikaresistens i GMO-er, og antibiotikaresistens er også noe det medisinske miljøet ser på med stor bekymring.

Myte 5: Det kan bare tas patent på genmodifiserte planter

Man kan også kan ta patent på naturlig forekommende planter. Men det er lettere å få patent på genmodifiserte planter. Alle typer patenter på planter er svært omstridt fordi det har bidratt til at det har blitt færre og større aktører innen såfrøproduksjonen og dermed færre sorter å velge mellom.

  1. Les også

    Fem myter om mat og graviditet

  2. Les også

    Fem myter om gluten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forskere lager supertomater med genteknologi

  2. VITEN

    – Skal ikke «århundrets gjennombrudd» bli tillatt i Norge?

  3. KOMMENTAR

    Ja til tukling med skaperverket! Jo til GMO!

  4. VITEN

    To nye undersøkelser viser nordmenns holdninger og verdier. Eller gjør de egentlig det?

  5. VITEN

    «Kavli-pris for forskning som hindres av lovverket»

  6. VITEN

    Derfor klarer vi ikke å utrydde pneumokokkinfeksjoner