Derfor må Norge reparere ødelagt natur

I fremtiden er det ikke nok å verne natur. Vi må i tillegg reparere det som er ødelagt. Og de som ødelegger må betale det reparasjonen koster.

Det aller beste klimatiltaket er å stoppe nedbyggingen av natur og i tillegg restaurere de områdene vi har ødelagt.

I Norge har vi alltid hatt mye natur og kanskje ikke tenkt så mye på at dette faktisk er en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Norsk natur er i dag sterkt påvirket av kraftanlegg, gruvedrift, flatehugst, skytefelt, veier, grøfting av myr og andre habitatødeleggelser.

Bare i løpet av 2008–2012 minket arealet av inngrepsfri natur i Norge med 900 kvadratkilometer.

Det er nesten like stort som hele Rondane nasjonalpark. Med inngrepsfri natur mener vi områder hvor det er mer enn en kilometer til vei eller tekniske inngrep. Myr utgjør omtrent ti prosent av Norges landareal. De aller fleste myrene i lavlandet har spor etter grøfting, og mange myrer er helt ødelagte.

Kan vi gjenskape ødelagt natur?

I tv-serien «Rewilding. Naturen vender tilbake» viser NRK hvordan noen viltarter øker i utbredelse når bruken av natur endrer seg. Er det også mulig å gjenskape ødelagt natur og økosystemer?

Gjennom FNs biomangfoldkonvensjon har Norge forpliktet seg til å restaurere, eller reparere om du vil, 15 prosent av all ødelagt natur innen 2020. Dette er et mildt sagt hårete mål. Samtidig er det et signal om at noe drastisk må skje med hvordan vi håndterer naturen vår og hva må vi gjøre med den naturen vi allerede har ødelagt.

Les også

Finner Norges eldste skoger med flyvende laser

Ikke nok å verne natur

I likhet med resten av verdens befolkning er vi i Norge helt avhengig av de godene og produktene som naturen gir oss. Som for eksempel rent vann, insekter som pollinerer epletrærne våre, eller gleden av å fiske ved et stille fjellvann.

Planterøttene binder jorda og hindrer ras, myrer lagrer karbon så det ikke kommer ut i atmosfæren, og listen er uendelig mye lenger. For å bevare disse godene for fremtiden, er det ikke lenger nok å verne natur. Vi må i tillegg reparere det som er ødelagt.

Natur og økosystem som fungerer er helt avgjørende for å begrense effektene av klimaendringene; flom, ras og tap av arter. Selv om alle slutter å kjøre bil og alle fly parkeres fra i dag, så vil klimaendringene gi oss store utfordringer fremover.

Da er det rett og slett livsviktig at vi har mye natur som funker.

Det er fortsatt mulig å reparere

Det er ikke lett å reparere ødelagt natur, men det forskes mye på smarte og effektive metoder. Heldigvis finnes det allerede en del gode erfaringer som gir grunn til optimisme, det er faktisk mulig å gjenopprette noe av det som er ødelagt.

Gjengrodde våtmarker blir nå gravd ut med smarte gravemaskiner som kan «gå på vannet», og områdene fremstår som nye oaser for fugl, insekter og planter. Vi tetter gamle grøfter i myrene med tømmer, kvister og jordsekker. Dermed heves vannspeilet tilbake til opprinnelig nivå, og de artene som liker at det er søkkbløtt kommer tilbake.

Les også

Skogen er på fjelltur

Det er også viktig å finne løsninger som hindrer at vondt blir verre. For å unngå spredning av fremmede arter, forskes det på å dyrke frø og planter av lokale arter som kan brukes til å gjenskape vegetasjon som er ødelagt av veier og kraftanlegg.

I det nedlagte Hjerkinn skytefelt er det plantet ut tusenvis av lokale vierbusker i områdene som skal repareres. Det er til og med noen forskere som har utviklet surmelksbomber med mose i for å fikse plantevekst i ødelagte områder.

Samler kunnskap

Sammenlignet med andre land har vi i Norge liten tradisjon for å restaurere naturområder og arter. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at restaurering og restaurert natur er noe de færreste av oss har kjennskap til.

Finland og Sverige, som i likhet med oss «vasser i natur», har brukt millioner av kroner gjennom EU-programmer for å restaurere våtmark, barskoger og elver. Nederland, Storbritannia og Danmark har i flere tiår hatt omfattende restaureringsprogram for å gjenopprette elveløp, våtmarker, tradisjonelle beitemarker og løvskoger.

I Norge bygger vi nå kunnskap som skal gi oss bedre og mer effektiv restaurering fremover. NINA gjennomfører et forskningsprosjekt om restaurering, Rescape, der vi blant annet skal lage en oversikt over alle restaureringstiltak i Norge. Erfaringene vil bli oppsummert og gjort tilgjengelig for alle som i årene fremover skal gjennomføre praktiske tiltak i kommunene, i verneområder, utbyggingsområder eller byutviklingsprosjekter.

Det aller beste klimatiltaket

Det aller beste klimatiltaket i Norge er å stoppe nedbyggingen av natur og i tillegg restaurere ødelagte områder.

I 2016 ble det vedtatt en nasjonal plan for restaurering av myr i Norge. Vi må få tilsvarende restaureringsplaner for de andre naturtypene også. I tillegg må det stilles strenge krav til alle utbyggingsprosjekter om å begrense naturinngrep, og til å restaurere områder slik at omfanget av ødelagt natur ikke fortsetter å øke. Når en aktivitet avsluttes, må området settes i stand. Det finnes noen gode eksempler på dette i praksis.

Utbyggere slipper for billig unna

Stortinget har vedtatt at Forsvarsbygg skal tilbakeføre det nedlagte Hjerkinn skytefeltet på Dovrefjell, og her blir det nasjonalpark når restaureringsjobben er gjort. Kraftselskapene blir i dag pålagt å unngå nye naturinngrep når kraftverksdammer i landskapsvernområder skal repareres og oppgraderes. Men fortsatt er det slik at i de fleste nye utbyggingsprosjekter slipper utbyggerne altfor billig unna og natur går tapt.

Kort sagt: De som ødelegger må betale for det det koster å reparere ødelagt natur.

Dette enkle prinsippet gjelder allerede for virksomheter som forurenser land og vann, og slik må det også være for dem som graver og sprenger og bygger i norsk natur.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

• Kan databeregninger erstatte dyreforsøk?
• Kan krefttrollet temmes? Svaret er ja.
• Hvordan skal gresset overleve klimaendringene?
• Intriger, mord og sex: Brunbjørnens kjærlighetsliv er dramatisk
• En fremtid for dyrking av menneskeorganer i dyr?
• Mitokondrier er kroppens livsviktige energifabrikker
• Innvandrere på arbeidsplassen øker innovasjon og eksport
• Rognkjeksen er en superhelt