Viten

En av Saturns måner spyr ut vann og kan være hjem til utenomjordisk liv

Månen Enceladus er liten og kald, men likevel et av de beste håpene for å finne utenomjordisk liv. Under den tykke iskappen er det trolig et stort hav.

Er vi alene? Forskere håper et nytt oppdrag til Saturn-systemet kan gi svar.

  • Geir Barstein
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Jorden er et unntak i et ellers ugjestmildt solsystem. Vårt største fortrinn er at forholdene er akkurat gode nok til at vi har flytende vann. Dette er en forutsetning for alt kjent liv.

Store geysirer som spruter ut saltvann vitner om et hav under isen på Saturn-månen Enceladus.

Ingen av de andre planetene i solsystemet har dette, så mulighetene for å finne noe som kravler og og kryper er små. Men det viser seg at en annen type kloder er gode kandidater: måner.

– Saturn-månen er Enceladus veldig fin. Den kaster «innmaten» sin opp i verdensrommet, sier astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen til Aftenposten.

Det var NASA-sonden «Cassini» som på starten av 2000-tallet oppdaget at denne lille månen har voldsomme geysirer. Dette tyder på at den har et hav under iskappen.

Nå ser forskere på det neste skrittet: Hvordan finne ut om det er liv der?

– Du kan fly en sonde gjennom spruten fra disse geysirene, med instrumenter som leter etter spor, forteller han.

Giftige skorsteiner på havbunnen

Det er funn her på jorda som gir grobunn for optimismen. Her er det påvist liv på de mest usannsynlige steder, også rundt varme kilder på havbunnen.

Såkalte hydrotermale skorsteiner spyr ut giftige stoffer, men enkelte organismer - såkalte ekstremofiler - greier å livnære seg på dem. De utgjør dermed grunnlaget for rare økosystemer.

Slik kan det også være i dypet på Enceladus.

  • Den er et lite solsystem i seg selv: Saturn er Ringenes herre
Såkalte hydrotermale skorsteiner på havbunnen spyr ut flere hundre grader varmt og giftig vann her på jorda. Likevel har liv greid å finne fotfeste rundt disse ugjestmilde kildene. Nå håper forskere at slike oaser også kan finnes ute i verdensrommet.

Vil dra tilbake

Tanken er enkel: Fly en sonde gjennom geysirene. I praksis er det verre. Tidligere denne måneden samlet forskere seg til et møte ved Berkely-universitetet, med håp om å komme nærmere en strategi.

Spørsmålet er, i mangel på en god norsk oversettelse, en «total bitch of a problem to solve», ifølge Carolyn Porco, et medlem av «Cassini»-teamet, skriver Scientific American.

Yetikrabber er blant livsformene som er funnet rundt varme kilder på havbunnen her på jorda.

For hvordan leter du etter noe du ikke aner hva er?

– Dersom du dro til Mars og fant en død kanin på bakken, så er den ikke i live, men den er et godt bevis på liv, sier planetforsker Chris McKay ved NASAs forskningssenter Ames til det amerikanske tidsskriftet.

– Så vi leter ikke er noe som er i live, men vi leter etter molekylene som liv bruker. Vi leter med andre ord etter liket av kaninen.

Aminosyrer er et godt utgangspunkt. Disse organiske forbindelsene utgjør byggesteinene til proteiner. Dersom det er noe som lever der, bør de være å finne i rikt monn.

– Aminosyrer er utrolig nyttige. Livet der ville vært ganske teit om det ikke brukte dem, sier McKay.

Geysirene på Enceladus spyr ut store mengder materialer, som blant annet bidrar til å skape det vakre ringsystemet rundt Saturn.

Livets kjemi

Men antakelsen er skummel. Det er ikke skrevet i stein at fremmed liv bruker den samme kjemien.

– Enn om de ikke er bygget opp av aminosyrer? spurte Carolyn Porco under møtet på Berkeley.

– Da bør vi alle bare gi opp og heller bli poeter. Da er vi enda dummere enn vi trodde på forhånd, spøkte McKay tilbake.

«Cassini»-sonden har vært ved Saturn siden 2004. Til neste år er oppdraget over. Nå håper forskere på en ny sonde som kan reise til ringplaneten for å ta over stafettpinnen.

Er vi alene?

Enceladus kan til syvende og sist fortelle noe om vår egen plass i universet, forteller astrofysiker Kristiansen.

– Dersom det har store likheter med liv på jorda, betyr det at vi har et felles opphav, sier han.

– Dersom det er fullstendig ulikt, betyr det at liv har oppstått to ganger uavhengig av hverandre i solsystemet. Det betyr i tur at det må myldre av liv andre steder, sier Kristiansen.

Men det kan ta lang tid før vi får et svar. Så langt har alle forslag blitt økset ned av romfartsorganisasjonene.

Om og når et oppdrag blir godkjent, er det fortsatt lang vei å gå. «Cassini» måtte tilbakelegge hele 3,5 millarder kilometer før den var fremme ved Saturn.

– Men jeg håper og tror at det vil skje i løpet av vår levetid, sier han.

Les mer om

  1. NASA
  2. Forskning og vitenskap
  3. Biologi
  4. Jupiter