Viten

All jord er ikke god jord

Politikerne våre vil ha et bærekraftig og levedyktig norsk landbruk. Den beste matjorden er ofte der utbyggingspresset er størst. Løsningen er forskjellsbehandling: ikke all jord er like viktig å bevare.

IKEAs planlagte varehus i Vestby har skapt reaksjoner i lokalmiljøet. Her fra demonstrasjonen under landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) befaring på Delijordet i november.
  • Siri Svendgård-Stokke
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Norge vokser. Men, veksten er ikke jevnt fordelt utover vårt langstrakte land. De naturgitte forholdene for dyrking av korn er heller ikke jevnt fordelt. Områder med stor befolkningsvekst sammenfaller ofte med områder som er mest verdifulle for landets matproduksjon. Slik også i Vestby. Vestby kommune ønsker å omgjøre 70 dekar dyrket mark til byggegrunn for IKEA.

Våre forfedre slo seg ned der forholdene lå best til rette for å drive med jakt, fiske, jordbruk og handel. Vi følger våre forfedre, om enn av andre årsaker: de aller fleste av oss ønsker å bo der den beste matjorden er. Dette gjør at den viktigste arealkampen i dag står der veksten er størst: rundt de store byene og tettstedene.

Produktivitet

Siri Svendgård-Stokke

Regjeringen ønsker økt produktivitet i norsk landbruk. Vi må ikke nødvendigvis drive landbruk ved de største byene. Men, velger vi å prioritere disse arealene til andre formål, må vi erkjenne at Norges matproduksjon ikke vil øke. To jordbruksarealer av lik størrelse gir ikke nødvendigvis en like stor avling. Et jorde med lav produksjonskapasitet kan ikke bære frem matkorn til brød eller korn til kraftfôr i like stort monn som et jorde med høy produksjonskapasitet. Beslutninger om omdisponering av jordbruksarealer krever kunnskap om hvor den beste jorden befinner seg. Hvilke arealer kan det dyrkes mest mat på?Norsk institutt for skog og landskap har ansvaret for kartleggingen av jordsmonnet i Norge. Dette ansvaret innebærer ikke bare å lage kart, som er fritt tilgjengelige på internett, men også å bidra med fagkunnskap om jord i samfunnsdebatten. Vi har informasjon om jordkvaliteten på 5000 kvadratkilometer jordbruksareal, rundt halvparten av jordbruksarealet i landet. Gjennom jordsmonnskartleggingen vet vi hvordan jordkvaliteten varierer, hvordan klima for plantevekst varierer, samt hvordan terrenget og jordbruksarealenes størrelse varierer. Denne kunnskapen kan beslutningstagere benytte seg av når arealvalg skal tas.

Det er jordens egenskaper som bestemmer hva som kan dyrkes. I tillegg vil arealets helling og størrelse, samt klimaet på voksestedet, bestemme hvor store avlingene kan bli. Effektiv korndyrking krever god jord og store, sammenhengende jorder i en gunstig klimasone.

Vestby

Porene i leirjorden i Vestby gir svært gode vekstforhold for planter.

Det er ikke slik at alt jordbruksarealet i Vestby er like godt egnet til jordbruk. Delijordet tilhører imidlertid et større og verdifullt jordbruksområde. All jorden på Delijordet har svært god kvalitet. Dette er leirjord med et matjordlag som gir gode spire— og vekstbetingelser for kornplantene. Leirjord kan i mange tilfeller ha dårlige drenering, men leirjorden på Delijordet har porer og sprekker som gjør at vann og luft lettere transporteres i jorden. Det gir gode vokseforhold for plantene. Den porøse leiren gjør at plantene forsynes med vann og luft når de har behov for det, samtidig som overskuddsvann finner veien nedover i det samme pore- og sprekkesystemet. Det tar flere tusen år for en leirjord å utvikle denne egenskapen.Det norske landskapet er opprevet av fjell og daler, skog og vann. Mange jordbruksarealer er bratte og oppstykkede. Delijordet er et eksempel på et utypisk jordbruksareal. Arealet er stort og sammenhengende, med en helling som er gunstig. Tall fra overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap viser at bare halvparten av landets kornareal er på jordstykker over 50 dekar. Delijordet er et jordstykke på godt over 100 dekar. Dette arealet har dermed en fordelaktig størrelse, selv på landsnivå. Slike arealer kan drives rasjonelt, med store avlinger med lavere kostnader pr. produserte enhet.

Norges klima gir tidvis store utfordringer for plantedyrking. Variasjonen mellom og innen landsdeler er stor. På Delijordet er klimaet godt egnet for dyrking av ulike kornsorter tilpasset det lokale klimaet. I Norge er det mangel på slike arealer.

Viktige bidrag

Svært god jordkvalitet, store sammenhengende areal, god klimasone gjør matjorden i Vestby perfekt for dyrking av korn.

Vestby er en kommune i stor vekst. Samtidig er Vestby en stor jordbrukskommune. Så selv etter nedbyggingen vil det fremdeles være store arealer med verdifull matjord tilgjengelig i kommunen. Jordene i Vestby produserer imidlertid ikke bare korn til kommunens innbyggere. Jordene i Vestby produserer matkorn og fôrkorn for andre deler av landet. Kraftkommunene på Vestlandet har gode naturgitte betingelser for kraftproduksjon. Disse kommunene forsyner andre deler av landet med kraft. Delijordet er jordbrukets svar på Vestlandets fossefall. Slike jordbruksarealer gir viktige bidrag i å forsyne de delene av landet som ikke har gode, naturgitte betingelser for dyrking av korn.For å sikre at de aller beste arealene ikke går tapt for matproduksjon må kunnskapen om arealenes kvalitet veie tungt når beslutninger om utbygging skal tas. Delijordet er eksempel på et areal med svært god jordkvalitet, i en klimasone som er godt egnet til dyrking av matkorn. Jordbruksarealet er lettdrevet ut ifra terreng og størrelse. I 2013 produserte Delijordet 686 kg hvete pr. dekar, langt over prognosen for landsgjennomsnittet (385 kg pr. dekar). Kornplantene vokser godt på slike arealer.

Det hevdes at jord på et omdisponert areal kan flyttes og at annet areal kan oppdyrkes som erstatning for det som går tapt. Men, da må man være klar over at produksjonskapasiteten ikke opprettholdes. Avlingsnivået på gammel og god kulturjord følger ikke med på lasset ved jordflytting og kan heller ikke erstattes fullt ut ved nydyrking.

Delijordet har fått stor oppmerksomhet, men det kommer flere saker: E6 gjennom Gudbrandsdalen, boligbygging på Frøyland i Time kommune, sykehus i Drammensområdet, E6 fra Stjørdal til Levanger, ny kampflybase på Ørlandet. Alle disse sakene omfatter omdisponering av dyrket mark. Skog og landskap har kart som viser jordkvalitet på disse arealene.

Les også

  1. Billyhyller, ikke brød

  2. Kroppens sosiopat