Viten

Når mediekampanjene virker

Hva kjennetegner de innvandringssakene der massivt mediepress fører fram?

I noen innvandringssaker fører medieoppmerksomhet til at personer får bli i Norge. Disse sakene er kjennetegnet av at vi identifiserer oss med innvandrerne, at de har ressurssterke nettverk og at det finnes et sterkt journalistisk engasjement. Johannessen, Sara/NTB Scanpix.

  • Kjersti Thorbjørnsrud
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Tine Ustad Figenschou
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Les også:

Les også

Lav tillit til dekningen av innvandring

Les også

- UDI vil være en vennlig kjempe

Mange tusen asylsøkere sendes hvert år ut av Norge med tvang. De har fått avslag på søknaden om opphold i landet. Uttransporteringene skjer stort sett i det stille, det overveldende flertall av dem hører vi aldri om, de forblir et nummer i myndighetenes returstatistikk. Likevel, endel forteller sin historie i mediene uten at det skjer noe mer.

En håndfull får imidlertid massiv mediedekning over tid, og av og til fører dette mediepresset til at enkeltpersoner likevel får bli i landet.

Hvem når gjennom?

Journalister vi har intervjuet forteller at mange flere asylsøkere henvender seg for å få fram sin sak i mediene enn de som slipper til. Vi ser også at en del forteller sin historie én gang, for så å forsvinne vekk fra offentlighetens søkelys igjen. Av og til dukker det likevel opp tilfeller som har ekstra sterk appell, der det journalistiske engasjementet vekkes, og der saken løftes fram i medieføljetonger som setter dagsorden over tid.

Vi har undersøkt tre slike saker, de kalles ofte Navrud-saken, Maria Amelie-saken og Nathan-saken, der utvisningsvedtak er omgjort etter massiv positiv mediedekning. Vi finner at de har tre fellestrekk knyttet til identifikasjon, ressurssterke nettverk og et sterkt journalistisk engasjement.

Søte, gode – og som oss

Et fellestrekk ved disse sakene er at hovedpersonen er det som i litteraturen kalles et idealisert offer eller «poster immigrant». Da handler det ofte om barn, unge kvinner eller mødre med små barn. De er ikke truende, vekker omsorgsfølelse eller er selv omsorgspersoner. De er også gjerne på ulike vis fotogene, de når gjennom på bilder. I tillegg framstilles de som en blanding av «typisk norske» og «ekstra gode». Mediene betoner at de har høy integritet, de er tapre, sympatiske og sjarmerende. Samtidig omtales de som en av «oss», de snakker perfekt norsk, de kler seg vestlig, slutter opp om norske og vestlige verdier, og har en sterk nasjonal eller lokal forankring. De vil ofte si «jeg er norsk» eller «jeg er fra lokalsted x»), de slutter opp om norske høytider, kulturtradisjoner og idrett.

Et norsk nettverk

Det finnes mange flere gripende historier enn de som får intenst mediefokus. Et fellestrekk ved de som når gjennom, er videre at ulike nettverk og støttegrupper kjemper for deres sak. På lokalt nivå finner vi støttegruppene, som skaper tverrpolitisk engasjement og setter dagsorden. Vi ser at lokalsamfunn tar kampen mot sentrale myndigheter, «hun/han er jo en av oss».

Lokalpolitikere og stortingsrepresentanter fronter saken og tar den videre opp på nasjonalt nivå. Vi finner tverrpolitisk engasjement i slike saker, ofte uavhengig av partienes generelle asylpolitikk. Andre sentrale aktører i disse sakene er de ideelle organisasjonene. De forsvarer, støtter og kjører fram slike symbolsaker som et ledd i arbeidet for en generell liberalisering av asylpolitikken.

Journalistisk engasjement

Dette er saker der journalister følger opp og driver saken over tid. I våre forskningsintervjuer sier noen journalister eksplisitt at de i slike tilfeller driver kampanjejournalistikk. Når de mener menneskeverd og grunnleggende menneskerettigheter står på spill, kan det journalistiske nøytralitetsidealet legges til side. Mediene som engasjerer seg bygger opp et stadig sterkere press, der kravet er at myndighetene må snu. I de få sakene der presset blir tilstrekkelig stort – der mediedramaturgien stemmer og ressurssterke nettverk og journalistisk engasjement smelter sammen – er det vanskelig for myndighetene å ikke reagere.

Hovedprinsippene i norsk asylpolitikk har lenge ligget ganske fast. De bygger ikke på at spesielt ressurssterke og godt integrerte innvandrere skal prioriteres foran andre, men at beskyttelsesbehov og spesielt sterke menneskelige hensyn skal være avgjørende. For det unike individet som gir mye tilbake til lokalsamfunnet og de rundt seg, vil støttespillerne ofte framheve behovet for endring eller unntak fra gjeldende lov.

I slike enkelttilfeller kan mediene være avgjørende for sakens utfall.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Byråkrater opplever at mediepress påvirker viktige beslutninger»

  2. KULTUR

    Koronapandemien blir trolig tidenes mest omtalte mediehendelse

  3. KULTUR

    Presseekspert mener NRKs bildeblemme svekker medienes troverdighet

  4. DEBATT

    De klimaavslappede stoler mindre på etablerte nyhetsmedier 

  5. KULTUR

    Mener bekymring for «nyhetsunnvikere» er overdrevet

  6. VERDEN

    Nupi-forsker: - Derfor blir noen norske utenlandsfanger kjendiser