Isbjørnbinna Frost og ungene.
Asgeir Helgestad
Asgeir Helgestad har hatt mange sterke møter på Svalbard. Fjellreven kan bli svært tillitsfull.
Asgeir Helgestad

Familien til isbjørnen Frost merker at Svalbard-naturen forandres raskt. Det regner midtvinters, fjorder er uten is hele året, det måles temperaturendringer hele 80 meter ned i tundraen.

Naturfotograf Asgeir Helgestad har brukt mye tid i Svalbards massive isverden.

Han dokumenterer raske klimaendringer. Han beviser det forskerne skriver i sine tørre rapporter.

De siste årene har Helgestad fulgt isbjørnbinna Frost og de andre i det arktiske økosystemet hennes – sjøalgene under sjøisen, ringselen oppe på isen, hvalrossen, reinsdyrene, gjessene, alkekongene og fjellreven.

Det er blitt en unik film. En film som roper et fortvilet varsku. Du kan se den ved å klikke her. Den vises på NRK og NRK2 nyttårsaften.

Ringselen sliter

Ringselungen er et lett bytte ute på isen.
Asgeir Helgestad

Den lille ringselungen er noen få dager gammel. Hun burde ligget i snøhulen moren så gjerne ville gravd ut for henne. Men det var ikke noen snøfokker å grave i. I stedet blir ungen født på åpen is, og blir raskt et bytte for Frost.

Frost og ungene gnafser i seg favorittmaten ringsel.
Asgeir Helgestad

– Ringselene er en nøkkelart i næringskjeden på Svalbard. Isbjørnen er helt avhengig av den. Det har vært år hvor ingen har vokst opp på vestkysten fordi ungene er tatt av bjørn eller rev lenge før de er svømmedyktige, sier Asgeir Helgestad.

Fortsetter dagens tendens med isfrie fjorder som gjør det umulig å fostre opp unger, vil bestanden kunne rammes hardt.

En svært god isbjørnmor

Helgestad møtte isbjørnbinna Frost i 2013.

– Hun er helt spesiell. En varm og omsorgsfull mor. Jeg ble svært betatt av hvordan dette farlige rovdyret lekte og trøstet ungene, var en dyktig jeger og samtidig så trygg at jeg kunne oppholde meg i nærheten uten at hun brydde seg, sier Helgestad.

Han har filmet Frost i flere år.

– Jeg ble helt oppslukt av henne, selv om det ofte kunne gå lang, lang tid mellom hver gang jeg fant henne.

Frost har hovedrollen i filmen «Dronning uten land». Men filmen dreier seg egentlig om hva et stadig varmere klima gjør med økosystemet på Svalbard.

Storkobben er en av de andre selartene på Svalbard. Hun trenger også is for å hvile trygt, men ungene klarer seg bedre enn ringselens. De er svømmedyktige etter bare noen timer.
Asgeir Helgestad
Den gamle fangsthytta har ofte vært Asgeir Helgestads bosted når han har lett etter Frost og familien.
Asgeir Helgestad

Alle trenger isalgene

Isalger - grunnlaget for det meste av liv på Svalbard.
Asgeir Helgestad

Hver vår blomstrer isalgene rett under isen som dekker fjorder og hav rundt Svalbard. Disse mikroskopiske plantealgene produserer store mengder fett som er grunnmuren i nesten alt liv på Svalbard.

Hoppekrepsene, vingesneglene og mange andre småkryp eter seg store og fete på isalger. Disse spises igjen av fisk og sjøfugl. Selen spiser fisken og isbjørn spiser selen. Sjøfugl spiser kreps, avføringen til fuglene gjør at gresset på land gjødsles og reinsdyrene får mat. Revene spiser sjøfuglunger.

– Alt kommer fra havet og algene som vokser der, sier Helgestad.

Hoppekrepsen blir veldig feit av å beite på isalger om våren. Den er igjen livsnødvendig mat for fugler og fisk. Mengden er kraftig redusert etter at sjøisen forsvant fra mange fjorder.
Asgeir Helgestad
Vingesnegle – en av artene som bringer fettet videre fra isalgene til de større dyrene.
Asgeir Helgestad

I flere år har nå mange av fjordene, spesielt på vestkysten vært isfrie hele året. Da blir det lite isalger, og arter som trenger dem lider.

– Antall polarlomvi er halvert på 15 år. De sulter i hjel uten nok fettrik mat om vinteren, sier Helgestad.

– Jeg er redd mye av det arktiske økosystemet er i ferd med å forsvinne. Jeg tror den lille økningen i antall isbjørn de siste tiårene bare er midlertidig konsekvens av jaktforbudet fra 1973.

Skøytebane på tundraen

Etter store reinskyll midtvinters sliter reinsdyrene med å grave frem noe spiselig. Mange unge dyr dør.
Asgeir Helgestad

Klimaendringene både tar og gir.

Reinen nyter godt av lengre sommere med mer godt gress, men sliter ofte om vinteren. Etter kraftig regn dekkes tundraen av is som dyrene sliter med å få hull på. Dyrene tvinges opp i bratte skrenter hvor vannet har rent vekk og gresset ikke er dekket av is. Men det er risikabelt, mange sklir utfor og brekker beina.

Død havhest funnet på Svalbard. Magen var full av plastbiter. Søppel og forurensning som kommer langveisfra kommer på toppen av klimaendringene. For et par tiår siden var det plast i fire av 40 døde fugler. Nå er fire av 40 uten plast.
Asgeir Helgestad

Et Svalbard uten is?

Neste generasjon er sikret.
Asgeir Helgestad
Frosts unger leker på isen.
Asgeir Helgestad

Asgeir Helgestad sier han ikke er i tvil om at det finnes isbjørn på Svalbard både om ti or 30 år.

– Men de dramatiske klimaendringene vil forandre dagens Svalbard. Kanskje er ikke Svalbard lenger en integrert del av polhavet om 30 år, kanskje det bare er noen øyer i havet, slik Bjørnøya forlengst er blitt, sier han.

Kanskje overlever bare en liten stamme bjørn som lever av sjøfugl, og en og annen sel som har svømt feil.

– De forandringene jeg har sett de tyve årene jeg har filmet der oppe er skremmende. På Svalbard er ikke klimaendringer en teoretisk forandring. Der er det blitt et spørsmål om liv eller død for mange arter, sier Helgestad.

Fjellreven klarer seg foreløpig godt på et varmere Svalbard.
Asgeir Helgestad