Viten

Islamister som motvillige feminister

Det var stor debatt i det kuwaitiske parlamentet i forbindelse med at kvinner fikk stemmerett i 2005. Men menn har både endret politisk strategi og fremmet kvinnevennlige forslag i etterkant.

Kuwait er det foreløpige siste land i verden som ga kvinner stemmerett i 2005. Hvordan har dette spilt inn i politikken i et oljerikt muslimsk land?

  • Rania Maktabi
    Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Én måte å finne ut av dette er å lese dokumenter i parlamentet. I 2006 ble en Kvinnekomité opprettet, og min gjennomgang av alle 90 lovforslag som ble behandlet der i perioden 2006–2016 viser et paradoks: menn som før 2005 hadde stemt mot politiske rettigheter for kvinner, endret politisk strategi og fremmet kvinnevennlige forslag etter at kvinner fikk stemmerett i 2005.


Kvinnevennlige islamister?

Hvorfor og hvordan ble mannlige islamister i Kuwait motvillige feminister i et av klodens rikeste og mest konservative hjørner etter at kvinner fikk stemmerett?

‘Islamister’ er en sekkebetegnelse for medlemmer av partiet Muslimbrødrene, ortodokse salafister og tribale nasjonalister. Ifølge islamistisk ideologi bør fedre, ektemenn, brødre og onkler ha myndighet over kvinner i ekteskap, skilsmisse, bolig, utdanning og arbeid.

Rania Maktabi, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold.

Sett med islamisters øyne ville stemmerett for kvinner rokke ved deres underordnede rettslige stilling i forhold til menns.

«Se hva vi gjør, ikke hva vi sier»

«Se hva vi gjør, ikke hva vi sier», er én måte å forstå kuwaitiske islamisters endrede strategi etter 2005.

For hva gjorde de etter at kvinner fikk stemmerett? Jo, islamister fremmet forslag for å styrke kvinners økonomiske og sosiale kår.

I 2009 påpekte eksempelvis fire islamister at «kuwaitiske kvinner er en grunnleggende del av samfunnet. Det er viktig å se på hennes problemer som kvinne, mor og kone».

De gikk inn for at kvinner skulle kunne motta sosiale stønader uavhengig av mannen, og at de kunne være sin ektemanns rettslige og økonomiske verge hvis ektemannen var utlending. Fire år tidligere hadde de samme fire islamistene stemt mot at kvinner skulle få stemmerett.

Les også

Kronikk: Muslimske kvinner og menn – det er mer enn nok plass i 8. mars-toget! | Azra Gilani

De fire første kvinnene som ble valgt inn i parlamentet i Kuwait i 2009: Massouma al-Mubarak, Aseel al-Awadhi, Rola Dashti og Salwa al-Jassar.


Tre forklaringer

Patriarker i Kuwait ble forvandlet til motvillige feminister av tre grunner. For det første ville islamister gjøre seg lekre for nye kvinnelige stemmeberettigede med forslag om blant annet utvidede permisjonsordninger og høyere barnetrygd.

For det andre, valget av fire kvinner inn i parlamentet i 2009–2011 satte fart på islamisters kvinnevennlighet. Drøyt halvparten av alle sakene–40 av 90 forslag–i løpet av den undersøkte tiårsperioden ble nemlig fremmet i de to årene kvinnene var i parlamentet.

For det tredje, og her kommer vi til kjernen av et funn som støtter opp om den britiske politiske teoretikeren Anne Phillips sin tese om «politics of presence»: Tesen om tilstedeværelsens makt går ut på at enhver ekskludert gruppes inntreden og deltagelse i representative kanaler endrer politikkens form og innhold. Kvinnenes inntog i parlamentet kaster altså lys over islamisters endrede strategi.

En kvinne viser V-tegnet etter at Kuwait åpnet for kvinnelig stemmerett i 2005.

Kvinnenes levekår skulle forbedres

Men, kvinnenes tilstedeværelse er likevel ikke hele forklaringen for endringen i islamisters adferd.

En annen marginalisert gruppe, nemlig tribalister som hørte til den geografiske periferien av Kuwait, mobiliserte etter 2005 parallelt med kvinners inntog i politikken. Tribalistene, de fleste av dem islamister og nasjonalister, fremmet nye lovforslag.

Les også

Kvinnenes stemmer kan avgjøre valgene | Johannes Bergh og Hallvard Kvale

Det nye lå blant annet i at menn som tidligere hadde kjempet mot at kvinner fikk stemmerett begynte å kreve rettigheter for kvinner som nå var blitt stemmeberettigede.

Målet var å styrke hele familiens økonomiske og sosiale kår ved at kvinnene fikk bedre rettigheter. Kvinnens levekår og hennes rettslige stilling skulle altså forbedres for å bekjempe fattigdom og den dårlige økonomien i landets utkantstrøk–valgdistrikter der islamister sogner til.


Sett i et større politisk perspektiv viser eksempelet med kvinners stemmerett i Kuwait noe allmenngyldig politisk: Når ideologi står i veien for konkrete økonomiske eller sosiale målsettinger, vil ideologien vike. Det gjelder også konservativ kjønnsideologi.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Islam
  2. Politikk
  3. Rettigheter
  4. Viten
  5. Kjønn
  6. Likestilling