Viten

Ingen økning. Ingen nyhet?

Når økningen i unges rapportering av psykiske helseplager endelig ser ut til å stagnere, er det vesentlig at norske medier også forteller oss om det.

«Dette er første gang siden Ungdata startet målingene på begynnelsen av 2010-tallet at andelen med mange psykiske plager ikke øker.», står det i den nye Ungdata-rapporten. Foto: Shutterstock, NTB

  • Ole Jacob Madsen
    Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Ungdata er en landsomfattende undersøkelse hvor norske skoleelever svarer på hvordan de har det. Nylig ble Ungdatas nasjonale resultat for 2020 offentliggjort. Pressemeldingen lød: «Ingen økning i unges psykiske plager.»

I rapporten står det å lese: «Dette er første gang siden Ungdata startet målingene på begynnelsen av 2010-tallet at andelen med mange psykiske plager ikke øker.»

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Paul S. Amundsen

Små notiser

Dette er jo en gledelig nyhet skulle man tro, all den tid tidligere års undersøkelser har avfødt mang en bekymring på unges vegne. Og attpåtil det tverrgående emnet «Folkehelse og livsmestring» i skolen. Spørsmålet er imidlertid om dette i det hele tatt ble en nyhet.

For utover små notiser i VG og Nettavisen, ble det ikke generert et eneste oppslag i de større riksmediene om funnet. Man skal ha vært relativt nyhetsinteressert for å ha fått det med seg.

Omvendt skal man være rimelig uopplyst dersom man ikke har oppfattet at unge i Norge rapporterer om stadig flere psykiske helseplager basert på siste års undersøkelser og dertil følgende nyhetsoppslag, inklusive flere Aftenposten-forsider.


Vet ikke før til neste år

Hva kan den manglende interessen for årets funn skyldes? Tilfeldigheter kan ikke utelukkes. Kanskje var det andre viktigere saker akkurat denne septemberdagen. Eller at mediene utviste måtehold. For som Ungdata-leder Anders Bakken vedgår, vet vi ikke før neste år om dette er starten på en ny utvikling, ei heller hvordan koronapandemien har påvirket unge.

Men antagelig må forbigåelsen også sees i sammenheng med hva som kjennetegner en nyhet. Det skjer uendelig mange hendelser hele tiden uten at disse blir nyheter. Til det stilles det krav om både aktualitet og relevans.

Medie- og teknologiutviklingen har også bidratt til å skjerpe kravene. Allerede i 1977 viste sosiolog Gudmund Hernes i «Det medievridde samfunn» hvordan vi får et stadig mer informasjonsrikt samfunn der det er en økt kamp om oppmerksomheten. Dermed vil mediene ty til en serie forenklende teknikker som tilspissing, forenkling, polarisering, intensivering og konkretisering. Personifisering ble tilføyd i 1984.

Håp og pågangsmot

Det er ikke vanskelig å anvende disse forenklingene på formidlingen av Ungdata. Der tidligere års medieoppslag om «Økning i unges psykiske plager» gjerne er blitt gestaltet av en tenåring som sliter, eller en bekymret fagperson som ser tegn til det samme hos ungdommene man møter til daglig, så er «Ingen økning i unges psykiske plager» opplagt vanskeligere å vri. Tar man også hensyn til at nyhetsseleksjonen favoriserer negative hendelser fremfor positive, så har man en mulig forklaring.

Det burde imidlertid ikke være sånn. Et sentralt prosjekt for vår tids folkeopplysere som Hans Rosling og Steven Pinker er å vise at verden på mange områder faktisk er et bedre sted enn nyhetene får oss til å tro.

Tross fremgang har vi likevel fortsatt nok problemer å ta av. Derfor er det avgjørende at befolkningen, ikke minst unge, ikke mister håpet og pågangsmotet. Derfor må de også få høre det når en urovekkende utvikling foreløpig stopper.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Debatt
  4. Ungdom
  5. Psykisk helse
  6. Viten

Uviten

  1. VITEN

    NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien «Håpets marked».

  2. VITEN

    Tirsdag lanseres oversikt over 44.000 arter i Norge. Men vi vet egentlig ganske lite.

  3. VITEN

    Matematikeren som våget seg inn i det uendelige

  4. VITEN

    Hvorfor snakker vi så mye om livsmestring og så lite om folkehelse?

  5. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.