Viten

Nei, fraværet i videregående skole var ikke spesielt høyt | Atle Fretheim

Vi bør ta effektene av fraværsregelen med en klype salt, inntil videre.

For å kunne vurdere om elever med høyt fravær er mer på skolen nå enn før, trengs mer detaljert informasjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Atle Fretheim, Forskningsleder, Folkehelseinstituttet

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I sommer publiserte Utdanningsdirektoratet tall for fraværet i den videregående skolen. De viste at en typisk elev hadde 2 dager og 4 timer lavere fravær siste skoleår, sammenlignet med året før (medianverdi).

Nedgangen tilsvarer 40 prosent, og dette ble naturlig nok hovedoppslaget i mediene ettersom mange har vært spente på hvordan de nye reglene for fravær ville slå ut.


Nye regler for fravær

Fraværsreglene ble innført for ett år siden. Hovedbegrunnelsen var et ønske om å bekjempe det høye fraværet i den videregående skolen. Det lå også til grunn et håp om at lavere fravær skulle bidra til at flere elever fullfører skolegangen.

For mange var det dessuten et vektig argument at elevene har en moralsk plikt til å møte opp på skolen. Gleden var derfor stor da tallene fra Utdanningsdirektoratet tydet på at fraværsgrensen hadde den tilsiktede virkningen.

Atle Fretheim, forskningsleder, Senter for informerte helsebeslutninger, Folkehelseinstituttet, og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat


Den tilsynelatende store nedgangen i fravær tok all oppmerksomhet, og overskygget et kanskje like interessant funn i tallene fra Utdanningsdirektoratet: Det ser ut til at fraværet blant elever i videregående skole slett ikke er så høyt som vi har fått inntrykk av.

Ikke «skyhøyt» fravær

I forrige skoleår, før fraværsgrensen ble innført, lå fraværet for en typisk elev på 5 dager og 12 timer. Det tilsvarer et fravær på 3,7 prosent, hvis en legger 190 6-timers dager til grunn, som igjen tilsvarer at 1 av 30 elever i klassen ikke er til stede. Selv om det helt sikkert er forskjellige meninger om hva slags fraværsnivå som er akseptabelt, kan ingen påstå at dette er «skyhøyt»!


En kjapp og kjekk konklusjon kunne være at fraværsgrensen ble innført på sviktende grunnlag: De nye reglene skulle løse et problem som ikke fantes. Fullt så enkelt er det neppe. Det er mange mulige forklaringer på at de mange anekdotene om halvtomme klasserom ikke går i hop med statistikken.

Kanskje det høye fraværet bare gjelder noen få elever, eller for enkelte fag? Kanskje det er feilkilder som gjør at tallene til Utdanningsdirektoratet er misvisende? Likevel: Ut fra tallene kan vi heller ikke utelukke at fraværet i den videregående skolen er lavere enn tidligere antatt.


Fare for å bli forledet

Dette illustrerer viktigheten av et godt kunnskapsgrunnlag, både for å vurdere omfanget av et problem, og for å måle virkningene av tiltak. Sammenslåtte tall, som de vi fikk i sommer, er noen ganger tilstrekkelig, men slett ikke alltid. For eksempel: Hva om nedgangen på 40 prosent skyldes lavere fravær blant elever som hadde lavt fravær i utgangspunktet? I så fall er vi blitt forledet til å tro at fraværsregelen virker etter hensikten.

For å kunne vurdere om elever med høyt fravær er mer på skolen nå enn før, trengs mer detaljert informasjon, og det får vi forhåpentligvis når den varslede evalueringen foreligger, om et par år.

Inntil da bør vi unngå at det går prestisje i hva resultatene vil vise.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Utdanningsdirektoratet
  3. Uviten
  4. Viten