Forskerne forvirrer om risikofaktorer. Høy alder trumfer det meste. | Atle Fretheim
Det kommer stadig nye forskningsrapporter og medieoppslag om hvilke grupper som er mest utsatt for det nye koronaviruset. Forskerne bidrar først og fremst til forvirring når de ikke tar hensyn til pasientenes alder i vurdering av risikofaktorer.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Ett kjennetegn ved personer som får lungekreft, er at mange av dem drikker kaffe. Forklaringen er at de som røyker, også drikker mer kaffe enn andre. Om vi ikke tar hensyn til det, er det fort gjort å tenke at kaffen fører til kreft.
Selv om det ikke er direkte feil å si at kaffedrikking er en risikofaktor for kreft, er det ganske uinteressant når vi vet at den underliggende årsaken er røyking.
Covid-19 og risikofaktorer
Naturlig nok er det stor interesse for risikofaktorer i forbindelse med covid-19-pandemien. Hvem er mest utsatt for å bli alvorlig syk? Er det noen grupper som bør være særlig påpasselige?
Et ferskt eksempel er overskrifter med tall fra Sverige som viser at 80 prosent av dem som døde med covid-19, hadde høyt blodtrykk. Betyr det at du er særlig utsatt for å bli alvorlig syk av covid-19 hvis du har høyt blodtrykk? Ser vi nærmere etter, står det også at 90 prosent av dem som døde, var over 70 år, og over halvparten var over 86.
Det er vesentlig informasjon, for blodtrykket stiger med alderen. Blir vi gamle nok, får vi høyt blodtrykk nesten alle sammen.
Det kan ikke utelukkes at folk med høyt blodtrykk, er noe mer utsatt for covid-19 enn andre. Men ettersom høy alder både gir høyt blodtrykk og økt fare for å bli alvorlig syk, er blodtrykk sannsynligvis en faktor som forvirrer mer enn den forklarer.
Covid-19 og kroniske sykdommer
Det er også blitt rapportert, blant annet fra det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC), at mange med kroniske sykdommer rammes hardt av covid-19. Men det forteller oss heller ikke så mye, ettersom mange av de kroniske sykdommene, som diabetes og kols, blir vanligere jo eldre du blir.
Uten grundigere analyser er det vanskelig å si om det er alderen eller sykdommen som bidrar mest til risikoen for å bli alvorlig syk av covid-19.
Forskerne forvirrer
Verden er sulten på kunnskap om det nye viruset, og både forskere og tidsskrifter har av terskel for å publisere covid-19-data.
For noen uker sider gjennomgikk en kollega og jeg tilgjengelig forskning på risikofaktorer for alvorlig covid-19. Vi fant en del aktuelle studier, men i veldig få av dem hadde forskerne tatt høyde for betydningen av alder i analysene.
Da vi sjekket noen uker senere, var det kommet en rekke nye studier av typen der forskerne kun har undersøkt én og én risikofaktor uten å se dem i sammenheng. Slike studier trenger vi ikke flere av.
Høy alder trumfer det meste
Heldigvis har flere forskere begynt å utføre analyser som tar hensyn til forholdet mellom de forskjellige risikofaktorer. Gjennomgående finner de at det er én risikofaktor som er den dominerende: høy alder.
