Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I mai la FNs naturpanel (IPBES) frem sin mest omfattende rapport om naturens tilstand noensinne. Rapporten sier, med en viss usikkerhet, at 10 prosent av verdens insekter er truet av utryddelse.

Insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson beskriver dette ved å tenke på verden som en vevd hengekøye, hvor alle verdens arter og deres levesteder er veven, i hengekøya hviler vi mennesker. Når arter forsvinner rakner hengekøya, da rakner våre liv og vår velferd.

Ingrid Ertshus Mathisen, leder for team arter og naturtyper, Artsdatabanken.
Arild Lindgaard, leder for team kart og risikovurderinger, Artsdatabanken.

19.000 arter i Norge

Insekter er uten sidestykke den mest artsrike og varierte dyregruppen på Jorden, også i Norge. De finnes nær sagt over alt, og har en enorm variasjon i utseende og levevis. Biller, fluer, sommerfugler, møll, tussmørkesvermere og bier er våre pollinatorer. De besøker blomster og tar med seg pollen fra den ene til den andre.

Det er funnet i underkant av 19.000 arter av insekter i Norge. Det utgjør hele 64 prosent av dyrearter her til lands. 23 ordener av insekter er representert hos oss. De fem mest artsrike, tovinger, vepser, biller, sommerfugler og nebbmunner utgjør mer enn 18.000 arter.

Kunnskapen om artene kommer ikke av seg selv. Det ligger et stort arbeid bak. Både offentlige institusjoner, forskere, konsulenter og frivillige deltar i kunnskapsoppbyggingen, mens Artsdatabanken sammenstiller og presenterer kunnskapen. Dette hjelper oss også til å få oversikt over det vi ikke vet. I arbeidet med registrering kan absolutt alle rapportere sine insektfunn og dermed bidra til kunnskapsoppbyggingen.

Solsandbie, funnet for første gang i 2012 i Stavern og Seljord. Kun kjent fra disse stedene.
Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning

Rødlistede pollinatorer

Vi vet mye om hva som påvirker insekter i Norge og hvor stor andel som er rødlistet.

Blant våre viktigste pollinatorer, humler og bier, er 30 prosent rødlistet. Disse artsgruppene lever i kulturmarka, områder og naturtyper som har vært i tilbakegang i lang tid på grunn av omlegging av driften i jordbruket.

I Norge ble 21 prosent av alle vurderte arter rødlistet i «Norsk rødliste for arter» som Artsdatabanken ga ut i 2015. IPBES-rapporten stadfester at på en global skala er omtrent en fjerdedel av alle studerte arter truet med utryddelse.

Fremmede arter påvirker

De viktigste faktorene som påvirker artsmangfoldet, er arealendringer i artenes leveområder, forurensning, klimaendringer og fremmede arter.

I rapporten fra FNs naturpanel blir fremmede arter pekt på som en direkte årsak til nedgangen i artsmangfoldet. Fremmede arter i Norge er arter som har kommet hit ved hjelp av mennesker. Selv om Norge er et land langt mot nord, er vi ikke skjermet for dette problemet.

I 2018 la Artsdatabanken frem en ny fremmedartsliste med blant annet 465 insektsarter. Over 180 insektsarter kan ha en negativ påvirkning på norsk natur. Dette er arter som sprer seg raskt og kan utkonkurrere arter som hører naturlig hjemme her.

Ursikaden Asiraca clavicornis, ble funnet første gang i Seljord i 2009.
Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning

Lite kunnskap om hvor de er

Totalt vet vi altså en god del om insektene i Norge, men det er likevel flere ting vi ikke vet nok om. Blant annet hvor i landet insektsartene befinner seg. Dette er viktig for forvaltningen. Vi har 4,3 millioner dokumenterte funn av insekter i Norge, men med tanke på artsmangfoldet er det et lavt tall.

En rapport som vi ga ut i 2015, «Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge», bekrefter at vi har lite tilfredsstillende kunnskap om insektenes utbredelse. Vi har med andre ord veldig mange insektsarter hvor vi kun har sporadiske funn som gir liten innsikt i totalutbredelsen. For flertallet av insektene mangler vi også viktig kunnskap om levevis og samspillet med andre organismer.

Rapporten forteller også at antallet insekter som er forventet å finnes i Norge, men som enda ikke er oppdaget, er estimert til å være rundt 5000 arter.

Hva blir gjort med dette i Norge? Flere tiltak for å bygge opp kunnskapen er i gang.

Skal overvåke insekter

For å vite mer om hvor insektene befinner seg, skal Miljødirektoratet fra i sommer prøve ut overvåking av insekter. Dette vil nok gi mer kunnskap om hvor insekter er funnet og hvordan insektbestander utvikler seg.

Også frivillige kartleggere bidrar ved å registrere sine insektfunn i Artsobservasjoner.no. Dette er en tjeneste der hvem som helst, også du, kan registrere funn av arter. Hvis du er sikker på hvilken art du har funnet, legger du inn informasjon om hvor, når og hvem som har funnet arten, helst med bilde og også gjerne mer informasjon om funnet. På den måten kan du være med å bygge opp kunnskapen om insektene i Norge. Også funn av vanlige arter kan ha stor verdi i fremtiden når miljøet endrer seg.

Finner nye arter

Gjennom «Artsprosjektet» gir vi i Artsdatabanken støtte til å kartlegge artsmangfoldet i Norge med prioritet på de artsgruppene vi har minst kunnskap om. Artsprosjektet har i 10 år vært en viktig bidragsyter til oppdatert kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge, hvor i landet de finnes og i hvilken naturtype de lever. Siden oppstarten er det funnet nærmere 1700 nye insektsarter for Norge og nærmere 400 av disse er også nye for vitenskapen, det vil si at ingen har tidligere beskrevet artene eller gitt dem navn.

Ved å fortsette å lete etter nye arter og skaffe mer kunnskap om insekter vi vet lite om, vil en gradvis bygge opp kunnskapen og skape et mer solid beslutningsgrunnlag.

Støtte til kartlegging, bidrag fra frivillige og overvåking vil altså være blant de tiltakene som er viktig for å øke kunnskapen om insekter i Norge. Denne kunnskapen vil ha betydning for dem som skal ta gode beslutninger på vegne av norsk natur, i en situasjon der insektene er i rask tilbakegang globalt.