Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Mange bakterier, virus, sopp og andre mikrober lever i tarmen vår. De er viktige for vår helse. Sammensetningen av disse mikrobene i tarmen og miljøet de lever i, kalles ofte for «tarmfloraen». Det er som en hage vi kan stelle med og påvirke.

Mange påvirker tarmfloraen ved å bruke probiotika, som inneholder levende mikrober, for eksempel i form av yoghurt eller Biola. Dette kan sammenlignes med å plante planter for å få en sunn og variert hage.

Kan forverre tarmfloraen

Nyere forskning tyder imidlertid på at tarmfloraen er for kompleks til at det har noen hensikt å tilføre et fåtall utvalgte mikrober i form av probiotika.

En studie på friske mennesker viste nylig at inntak av probiotika kan forverre tarmfloraen. Resultatet fra studien overrasket mange forskere.

Frederik Emil Juul er stipendiat ved Klinisk effektforskning, Oslo universitetssykehus.

Studien viste at hvis du har en forstyrrelse i tarmen og spiser probiotika, risikerer du å velge noen få, probiotiske mikrober fremfor å la tarmen gjenopprette sin varierte, friske sammensetning. Istedenfor en rik og variert hage blir tarmfloraen vår traust og stusslig, med et lite utvalg arter.

I dag anbefaler mange norske apoteker og helsekostbutikker å spise probiotika i forbindelse med antibiotikainntak. Basert på de nye forskningsresultatene kan det være et dårlig råd.

Bruker avføringsdonorer

For en frisk tarmflora trenger vi en behandling med et større mikrobemangfold, noe bedre enn dagens probiotika. Svaret er kanskje nærmere enn du skulle tro: Avføring ser ut til å være et godt utgangspunkt for det vi leter etter.

Norske forskere arbeider nå med å forstå hva som gjør en tarmflora frisk, og hvordan forstyrrelser i den bidrar til utviklingen av sykdom. En viktig del av forskningen er å teste om avføringsprodukter (kalt tarmflorabehandling) kan anvendes til å helbrede sykdom. Målet er å påvirke mottagerens tarmflora slik at den er mer lik tarmfloraen hos friske.

Prinsippet er enkelt: Avføring fra friske personer – avføringsdonorer – blir tynnet ut og deretter gitt til personer med forstyrrelser i tarmfloraen, der diaré er det mest vanlige symptomet.

Målet er å etablere tarmfloraen fra avføringsdonoren hos mottageren og dermed behandle forstyrrelsen. Vi ønsker å etablere en helt ny jungel i tarmfloraen fremfor å tilføre noen enkeltvekster.

Det er pasienter med diaré utløst av bakterien Clostridium difficile som er med i studien hvor det testes ut ny behandling med frisk avføring.
Shutterstock/NTB scanpix

Erstatte antibiotika

Nylig omtalte Aftenposten (28. mai) en forskningsstudie som viste svært høye nivåer av antibiotika i verdens elver og dermed økt fare for utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Verdens helseorganisasjon kaller antibiotikaresistens et globalt helseproblem, og norske helsemyndigheter har satt et klart mål om å redusere bruken av antibiotika i Norge.

Et tiltak for å redusere antibiotikaforbruket er å finne andre behandlingsalternativer. Tarmflorabehandling kan være et alternativ ved noen tarmsykdommer og dermed erstatte antibiotika brukt ved disse sykdommene. Dessuten ser det ut til at noen bærere av resistente mikrober kan få disse mikrobene fjernet ved hjelp av tarmflorabehandling.

Nyttig, norsk avføring

Norske forskere tester nå tarmflorabehandling. Vi har nylig gjennomført en pilotstudie med 20 pasienter som tyder på at tarmflorabehandling kan hjelpe pasienter med diaré utløst av bakterien Clostridium difficile. I sommer starter vi en større studie ved et tosifret antall norske sykehus for å bekrefte de lovende resultater.

Utvelgelsen av friske avføringsdonorer ligner måten helsevesenet velger donorer til blodbanken. Vi sikrer at behandlingen er trygg for mottageren ved å utelukke donorer som har kjente sykdommer eller -risikofaktorer. I Boston, USA, hvor prestisjeuniversitetene Harvard og MiT ligger, sies det at det er lettere å komme inn på universitetene enn å bli avføringsdonor.

Med tiden og forskningsinnsats ønsker vi å identifisere hvilke mikrober som kan brukes til å (gjen-)opprette en sunn tarmflora.

I en tenkt fremtid kan vi putte disse mikrobene i «tarmflorapiller» og bruke dem i behandlingen av ulike sykdommer. Vår forskningsstudie på pasienter med Clostridium difficile vil være et viktig steg mot denne fremtiden.