Massedød blant havskilpadder

Store grupper med havskilpadder i Mellom-Amerika dør, men vi vet fortsatt ikke hvorfor.

Norske forskere samarbeider med forskere fra Guatemala for å prøve å finne ut hva det er som skjer med havskilpaddene.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Å hjelpe skilpaddene krever først at man finner dem. Fuglene bruker skallene deres til å hvile, og gjør det lettere for forskerne.
De frivillige må hoppe ut i havet for å hente inn de enorme skilpaddene.
Om bord i båten blir det tatt en blodprøve av skilpadden. De blir også målt og merket.
Merkingen skjer slik at skilpadden kan bli kjent igjen hvis den dukker opp i andre deler av verden, eller skulle bli funnet død.
Etter å ha blitt grundig undersøkt får skilpaddene ta turen tilbake til havet.

Mer enn 200 havskilpadder ble funnet døde i El Salvador i fjor høst og 120 ble funnet døde ved stillehavskysten i Guatemala. Per i dag vet ingen hvorfor disse skilpaddene dør.

Det finnes syv forskjellige arter havskilpadder og alle er truet, ifølge den internasjonale rødlisten. Av den største arten «havlærskilpadden», som kan ha en kroppslengde på opp til 2 meter, er det bare 2000 hunn-individer igjen i Stillehavet.

Selger eggene

Havskilpaddene er truet av forskjellige grunner. Eggene regnes som en delikatesse og blir solgt til en høy pris på markedene, noe som gir lokalbefolkningen mulighet til å kjøpe mat til seg selv i et ellers fattig samfunn. Ved stillehavskysten i Guatemala er det få skilpaddereir som ikke blir oppdaget, lokalbefolkningen vet hvor de skal lete og er ute om natten for å samle inn eggene. I de fleste landene er det forbudt å plukke havskilpaddeegg. I Guatemala er det lov å samle inn eggene til arten bastardskilpadde, så lenge som 20 prosent av funnet blir gitt som donasjon til et av havskilpaddeklekkeriene som finnes langs kysten.

Men dette er vanskelig å overvåke siden Guatemala er et land som sliter med korrupsjon.

Feltobservasjon

Masterstudent Anette Hølleland holder en av de syke havskilpaddene. Denne overlevde dessverre ikke, i likhet med mange andre. Hølleland studerer ved  Høgskolen i Telemark og er nå på plass i Guatemala for å være med å kartlegge havskilpaddene.

Forskning i Guatemala er ikke lett, mulighetene er begrenset av korrupsjon og fattigdom. Høgskolen i Telemark har inngått et samarbeid med flere guatemalanske forskningsinstitusjoner. Vi har vært med for å undersøke bestanden av bastardskilpadder. En gruppe biologer og veterinærer fra Guatemala dro sammen med oss fra høgskolen i en liten fiskebåt, bølgene var kraftige og ingen klarte å holde seg tørre. Underveis skulle alle havskilpaddene som ble observert registreres.Basert på dette er det mulig å regne ut populasjonstettheten til skilpaddene i dette området. Etter å ha kjørt en liten stund dukket den første skilpadden opp og forsvant når båten suste forbi. Etter hvert ble det observert flere og flere, ofte var de lette å oppdage fordi måkene bruker skilpaddeskjoldet som flyter på vannoverflaten for å hvile.

Trålere og plastsøppel

Små skilpaddebarn er klekket under tett overvåkning, og slippes ut i havet.

Andre trusler for havskilpaddene er at de havner som bifangst i fiskenett, og her er det spesielt trålerne som er farlige. De drar nettene etter seg og tømmer hele havbunnen for liv. Egentlig kan havskilpaddene være under vann i ganske lang tid, men når de blir stresset går ikke dette like bra, og de dør fortere. Plast som havner i havet er også en stor trussel, skilpaddene tror plasten er maneter, som er hovednæringen til noen av artene. Plasten kan blokkere hele fordøyelsessystemet hvis de spiser den.Alle disse truslene forklarer likevel ikke den store dødeligheten. Ekspertene står foran et mysterium: Noen tror at det er tungmetaller som fører til svikt av organene, andre tror at det er giftstoffer produsert i sammenheng med algeblomstringer som er grunnen.

Massedødsmysteriet

Det er bare en av 1000 små som klarer seg og blir voksne havskilpadder.

På turen vår med de guatamalanske forskerne ble det observert tilsammen 30 skilpadder, alle sammen friske. Etter 10 amerikanske mil snudde båten tilbake mot fastlandet. Nå var målet ikke lenger bare å observere havskilpaddene, nå skulle de fanges for å ta forskjellige prøver. Når båten nærmer seg en havskilpadde, hoppet en av personene ut i havet for å fange skilpadden. Etter en kort kamp med masse spruting ble skilpadden hevet inn i båten. Der blir det målt generelle parameter som kroppsstørrelse og vekt, og en blodprøve blir tatt for. Før skilpadden slippes tilbake ut i havet igjen blir den merket for å kunne identifiseres den på et senere tidspunkt, eller et annet sted i verden.Vi håper at forskningen vår kommer til å bidra til å finne et svar på hvorfor så mange havskilpadder dør i Mellom-Amerika, men det gjenstår fortsatt mye før vi kan gi et godt svar på mysteriet.