Viten

Kristian Gundersen i Uviten: Tradisjonell kunnskap

Er tradisjonell kunnskap dype sannheter eller udaterte forestillinger?

Globalt er det kartlagt 122 skolemedisiner fra 94 forskjellige planter som har sin opprinnelse i folkemedisinen, mens det er kartlagt 34 plantebaserte virkestoffer uten folkemedisinsk opprinnelse. Til sammenligning opererer Legemiddeltilsynet med 1531 godkjente virkestoffer, og tallet øker, skriver Kristian Gundersen. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix

  • Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Mange mener tradisjonelle kunnskaper rommer en dypere visdom enn den som er vitenskapelig basert.

Og dårlig samvittighet for Europas kulturimperialistiske fortid har også gitt tradisjonell kunnskap en politisk dimensjon, slik jeg for eksempel opplevde etter den første Uviten-spalten for snart tre år siden, da jeg var kritisk til å gi tradisjonell samisk kunnskap en særlig vitenskapelig status.

Det er ikke tvil om at mye god kunnskap er utviklet tradisjonelt, uten vitenskapelige metoder. Aboriginenes bumeranger som snur i luften, er et fantastisk eksempel.

Det finnes også tradisjonelle plantemedisiner som virker, men hvor mange og hvor godt, egentlig?

Forskning og utvikling

Globalt er det kartlagt 122 skolemedisiner fra 94 forskjellige planter som har sin opprinnelse i folkemedisinen, mens det er kartlagt 34 plantebaserte virkestoffer uten folkemedisinsk opprinnelse. Til sammenligning opererer Legemiddeltilsynet med 1531 godkjente virkestoffer, og tallet øker.

Kristian Gundersen. Foto: UiO

Kritisk vitenskapelig forskning og utvikling av nye legemidler har altså etter hvert gitt tradisjonell plantemedisin en nokså beskjeden plass.

Sant å si er det mye tradisjonell plantemedisin som ikke virker. Mange mener syfilis er en sykdom som kommer fra Amerika, og de søramerikanske indianerne hadde en tradisjonell behandling mot syfilis med kvae fra pokkenholt-treet. Denne behandlingen virker ikke, og den har store bivirkninger.

En grunn til at tradisjonelle legemidler ofte ikke virker, er at de kan bygge på teorier som er nokså bisarre i lys av moderne kunnskap om hvordan naturen er skrudd sammen. For eksempel mente man at blåveis (Hepatica nobilis) virker mot leverproblemer fordi planten har leverformede blader, mens planter med hjerteformede blader kunne egne seg mot hjertelidelser. For ikke å nevne neshornet ...

I middelalderen ble denne tenkemåten kalt signaturlæren. Gud hadde «signert» plantene for eksempel med bladutformingen for å gi oss et hint om deres bruk. I en kultur som har gjennomlevet opplysningstiden, bør vi nå kunne legge slikt bak oss.

Moderne regulering

I den moderne reguleringen av alternative legemidler er det gitt nokså vidt rom for hva som er tradisjonell bruk. Ifølge EØS-reglene kan 15 års bruk være nok for å få registrert middelet som et «tradisjonelt plantelegemiddel». Ikke akkurat urgammel visdom. Askeavkok ville kvalifisere, men det kokte visst bort?

Da er det mer sus over østlig medisin, som henter autoritet ikke bare gjennom virkelig å være urgammel, men ved å komme langt borte fra.

Akupunktur skal ha eksistert i over 2000 år. Kan kineserne ha tatt feil så lenge? Ja, så absolutt. Årelating har eksistert minst like lenge, og vi er vel enige om at dette er en tradisjonell behandlingsform som stort sett er skadelig? Årelating bygger dessuten på en feilaktig forestilling hos Hippokrates (460-377 f. Kr.) om at det er fire kroppsvæsker.

Sant å si tok de feil i så mye disse gamle, for eksempel la Aristoteles' (384-322 f. Kr.) forestillinger om universet seg som en klam hånd over kunnskapsutviklingen i nesten 2000 år før Copernicus og Gallileo fikk satt ting på plass med observasjoner på 1500-tallet.

Det tok lengre tid med årelatingen. Det ble solgt blodigler fra Frogner Apotek i Oslo så sent som på 1960-tallet.

Her er et knippe anbefalte saker fra Viten:

Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager

Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Apotek
  2. Medisin
  3. Natur
  4. Akupunktur
  5. Forskning og vitenskap
  6. Legemidler

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kristian Gundersen i Uviten: Kvalitetssikret sludder?

  2. VITEN

    Homeopati: Lag på lag med urimeligheter

  3. VITEN

    «Er fysikerne intellektuelle bedragere?»

  4. KRONIKK

    Er det bra at alle skal føle at de må «velge» kjønn?

  5. A-MAGASINET

    Redaktør Ketsjup skal redde samtiden

  6. A-MAGASINET

    Kan en mann som kaller seg Ketsjup redde samtiden?