Hva skal vi leve av etter oljen? Denne næringen kan være svaret.

Livsvitenskapsbygget ligger mellom Majorstuen og Rikshospitalet og blir hjertet i Oslo Science City.

Norge trenger å styrke næringer som skal bidra med inntekter ved siden av olje- og gassnæringen.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Mens vi fortsatt har fordelene oljeindustrien skaper, er det viktig å skape nye, langsiktige og robuste næringer.

Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne. Og om noen år vil det nye Livsvitenskapsbygget stå ferdig i nærheten av Forskningsparken.

Hensikten med satsingen på livsvitenskap er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Livsvitenskap kan samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens.

Det kan brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi og klima- og miljøendringer. Med andre ord omtrent alle utfordringene vi ser både Norge og verdenssamfunnet kommer til å møte de neste årene.

Norge har store muligheter til å ta en del av denne utviklingen, og det er få land som er bedre posisjonert.

Norge som ledende nasjon

Satsingen på livsvitenskap kan bli katalysatoren som gjør Norge til en ledende nasjon på et felt som skaper innovasjon, næring og arbeidsplasser for fremtiden.

Verdiskaping pr. sysselsatt for helseindustrien er cirka 1.200.000 kroner. Det er blant det høyeste etter oljebransjen. Øvrig norsk næringsliv ligger på cirka 810.000 kroner, ifølge Menon.

Likevel kan næringen i Norge bli vesentlig større. Ser man til sammenlignbare land som Danmark og Sveits, skjønner man hvilke verdier og muligheter næringen gir. Der er helsenæringen blant dem med størst omsetning.

Skaper gründere

Livsvitenskap har enorme muligheter for verdiskaping i Norge. Produktene og næringene som skapes, vil også bidra til å redde liv og sikre en bærekraftig offentlig helsetjeneste.

Forskningsparken huser også inkubatorene Aleap og ShareLab innenfor medisinsk teknologi og livsvitenskap. De hjelper unge selskaper med produktutvikling og kommersialisering.

Norge har et stort potensial til å bli ledende innen livsvitenskap. Vi har sterke digitale ferdigheter, fagmiljøer, en høyt utdannet befolkning og en offentlig sektor som både partner og kjøper av tjenester.

Helseindustrien skaper også mange gründere. Over 10 prosent av bedriftene i næringen er definert som en gründerbedrift. Snittet i næringslivet er 2 prosent.

Vil løse problemer

Koronapandemien viser også hvilke utfordringer det norske samfunnet og helsevesenet står overfor på lang sikt.

Vi vet at de neste tiårene vil være krevende for velferdsstaten, med eldrebølge og en økning av folkesykdommer som kreft og demens. Finansminister Jan Tore Sanner (H) har gått så langt som å si at velferdsstaten er truet.

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste er vitalt for velferdsstaten. En viktig faktor for å klare å opprettholde den er en sterkere, mer selvforsynt og mer eksportrettet helsenæring.

Ifølge beregninger fra SSB vil det være behov for over dobbelt så mange ansatte i spesialisthelsetjenesten i 2060 sammenlignet med i dag. En slik utvikling vil alene medføre et enormt finansieringsbehov.

Byggingen startet i 2019 og er planlagt å være ferdig i 2024. Budsjettet er på 6,8 milliarder kroner.

Teknologien kan avlaste arbeidsmengden

Helsetjenesten trenger riktig teknologi og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer med en aldrende befolkning og et endret sykdomsbilde. Det vil ikke være bærekraftig å øke sysselsettingen i offentlig sektor i takt med det økte omsorgsbehovet.

Derfor må vi sørge for at produktene og teknologien kan bidra til å avlaste arbeidsmengden. Samtidig kan staten få økte eksportinntekter fra produkter som forskes frem og utvikles i Norge.

Her kan og vil livsvitenskap spille en livsviktig rolle. Gjennom tilrettelegging for tettere samarbeid mellom det offentlige og private og ved å samle aktører innenfor Oslo Science City som Livsvitenskapsbygget, Forskningsparken, Oslo universitetssykehus og forskningsinstitutter.

Slik kan vi kapitalisere på forskningsinvesteringene og tilrettelegge utdanningene for å støtte behovene til en voksende helseindustri.

Livsvitenskap er fremtidsnæringen, men det er også næringen for fremtiden.