• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Da er det vel bare å sende overskuddet inn på nettet? Og alle jubler for ren og grønn strøm? I Tyskland ville det vært sånn. Men ikke i Norge. To 25 år gamle kontorbygg på Kjørbo i Bærum er blitt verdenssensasjon.

Våren 2014 var rehabiliteringen av byggene gjennomført. Målet til var å redusere energiforbruket så mye som overhodet mulig.

Nå, ett år etter åpningen, er fasiten klar: Det totale energiforbruket kuttet med mer enn 80 prosent og byggene produserer i løpet av et år mer ren energi enn de selv bruker.

Strømproduksjonen i bygget var flere ganger større enn forbruket denne august-dagen. Det skjer ofte forklarer miljøansvarlig Bente Haukland Næss og kommunikasjonsleder Anders Nohre-Walldén.
Ole Mathismoen

Skal bli enda vanskeligere

Men norske netteiere betaler elendig for å ta imot overskuddet av solenergi. Det gjør at det blir for risikabelt for norske utbyggere å investere i større solanlegg enn det de trenger for å forsyne eget bygg. Og nå er det på toppen av det hele nye regler på gang som vil gjøre det økonomisk enda vanskeligere og enda mindre lønnsomt.

I Tyskland har sol- og vindkraft fra private fortrinnsrett inn på elnettet, og har i mange år fått betalt mer enn markedspris, inklusiv nettleie og avgifter. Små solstrøm-produsenter er garantert denne fordelen i 20 år.

Derfor er det bygget ut ekstremt mye klimavennlig energiproduksjon i Tyskland de siste årene. I perioder juli i år ble mer enn 50 prosent av tyskernes elforbruk dekket av klimavennlig fornybar strøm. For få år siden hadde det vært utenkelig.

Utenfra ser byggene på Kjørbo nesten helt like ut som før rehabiliteringen - mørke flater og hvit betong. Med mørke glassflater er byttet med brente ospe-planker. Byggene bruker 83 prosent mindre energi enn før. Strømforbruket er kuttet med 90 prosent - og de gjenværende ti prosentene er solstrøm fra eget tak.
Ole Mathismoen

Føler seg truet av sol?

– Vi undres på hvorfor det skal være så vanskelig i Norge. Det er stikk i strid med alle politiske signaler om at Norge skal bli mer klimavennlig. Kanskje er det slik at de som eier kraftverk og nett føler seg truet av prisfall på solenergi og ny batteriteknologi, sier Bente Haukland Næss, leder for miljø- og samfunnsansvar i Asplan Viak.

– Vi får i dag lov å selge solenergi inn på nettet, men får altså ikke mer enn markedspris. I sommer var det under 10 øre pr. kWh. Det gjør at Norge blir liggende langt bak andre land i klimavennlig omlegging, sier Øyvind Mork, toppsjef i Asplan Viak.

Men for selskapet er problemet lav solstrømpris ikke det viktigste. Konsulentselskapet, som rådgir utbyggere og kommuner over hele landet, er først og fremst euforisk stolte over hva de har vært med å få til med de gamle kontorbyggene på Kjørbo.

Materialbruken er holdt på et minimum, for å sikre lavest mulig klimagassutslipp. Overskap på kjøkkenet er for eksempel erstattet med kroker til koppene.
Ole Mathismoen

Byggene, døpt ”Powerhouse”, er nominert til gjeve priser og er internasjonalt anerkjent som et av verdens mest energieffektive bygg.

Mer enn 2000 fra inn- og utland har vært på besøk siden det ble ferdig. En rekke masteroppgaver og doktorgrader om byggeprosessen og oppnådde resultatet. Når vi kommer på besøk strømmer en stor delegasjon kinesere ut av dørene. Kina har svært ambisiøse planer om redusert energiforbruk, og har kommet til Bærum for å få ideer og kunnskap.

Bygg bruker mest energi

Det finnes ikke nøyaktige tall, men verdens bygningsmasse bruker omtrent 40 prosent av all energi i verden, og står for 30 prosent av alle klimagassutslipp. Altså mer enn alle biler og fly tilsammen. I 2014 var det tilsvarende tallet for bygg og boliger i Norge 35 prosent (Statistisk sentralbyrå).

Energibrønnene er usynlige, men ti av dem er gjemt under plenen foran bygget og henter opp gratis jordvarme.
Ole Mathismoen

60 prosent av energibruken i norske boliger og 50 prosent i andre bygg går til oppvarming. Disse tallene forteller om et svært stort potensial for energisparing og reduserte utslipp av klimagasser.

To ambisiøse mål

Da det ble klart at de mørke glasskledde byggene på Kjørbo skulle rehabiliteres bestemte sjefene i Asplan Viak og Entra seg sammen med partnere i Snøhetta og Skanska for to ting:

  • Byggene skal selv produsere mer energi i løpet av et 60 år langt livsløp enn de bruker.
  • Byggene skal oppnå høyest mulig miljøsertifisering.

– Vi skulle gjøre noe som aldri var gjort før i Norge, sier Peter Bernhard, solansvarlig i Asplan Viak. – Vi skulle vise alle våre kunder og hele verden at det er mulig å rehabilitere et 30 år gammelt energisluk til et moderne nullenergihus, et hus som ikke forbruker, men faktisk produserer energi.

– Og det klarte vi. Det ble en utrolig fascinerende prosess, sier Bente Haukland Næss.

Bente Haukland Næss, leder for miljø- og samfunnsansvar i Asplan Viak og solansvarlig Peter Bernhard sier viser det unike ventilasjonssjstemet - uten store rør og totalt lydløst.
Ole Mathismoen

All teknologi var kjent

– Smarte hoder måtte sette seg sammen og dekode hverandres fag. Forstå at her måtte alle jobbe sammen om hver minste detalj. Alle måtte våge og ville tenke annerledes. Det vi har gjort er ikke ”rocketsience” – alle produkter og materialer var oppfunnet fra før, all teknologi var kjent. Men vi brukte kunnskapen på en ny måte, sier Næss.

– Jo da, vi hadde mange diskusjoner underveis. Men det gikk sport i å finne på noe nytt, vi var tvunget til å finne de beste løsningene. Hvis vi på ett eneste punkt valgte feil material eller nest beste løsning kunne det ødelagt for hele prosjektet. Det ble laget klimaregnskap for hver eneste skrue, rør og ledning. Derfor lyktes vi, sier Peter Berhard. /p>

– Også ble det veldig, veldig morsomt etter hvert, å se at det gikk an.

Rehabilitering er klima-nøkkel

Næss poengterer at de fleste bygg i verden er allerede bygget. Riktig rehabilitering er derfor en viktig nøkkel til å klare klimautfordringen.

Ole Mathismoen

Asplan-Viak gjorde det de oppfordrer kunder, investorer og byggherrer til: De skulle ta klimatrusselen på alvor og være med å lage et hundre prosent klimavennlig bygg. Utenfra ser byggene omtrent ut slik de gjorde før rehabiliteringen. De mørke glassveggene er byttet ut med mørke brente fasader av osp, men inntrykket er det samme. Husene ser ikke ”grønne”, ”miljøaktige” eller alternative ut. Utenfra ser de ut som et hvilket som helst kontorbygg.

Men inni er de annerledes. Veldig annerledes enn bygg flest.

”Ja, litt idealist. Ja, koster litt ekstra. Ja, litt risiko. MEN, veldig gøy”

Når man driver nybrottsarbeid i en konservativ bransje kreves idealisme.

– Absolutt. Da vi begynte ante vi ikke hvor mye ekstra det ville koste. Vi visste ikke hvor lang tid det vill ta, og vi visste faktisk ikke om vi ville få det til, sier administrerende direktør Øyvind Mork i Asplan Viak.

Øyvind Mork, Direktør i Powerhouse
Ole Mathismoen

– Men for oss var det svært viktig å prøve og forsøke å vise kunder og samfunnet rundt oss at bygg kan være noe annet enn store energisluk. Vi sitter igjen med mye mer enn et svært effektiv og behagelig hus. Vi har engasjerte og stolte medarbeidere, vi har fått masse positiv omtale og lært mye som vi nå gir videre til kundene våre, sier han.

– Når vi bor i huset selv og bruker det hver dag er vår troverdighet utad mye større enn før da vi fortalte kunder om hva som kunne gå an å gjøre. Vi merker allerede større tillit og svært mange interesserte. Nå går vi løs på et tredje bygg, det rehabiliteres kommersielt, uten statlig ENOVA-støtte. Nå viser vi at dette kan gjøres rent kommersielt.

Trappesjaktene i det rehabiliterte bygget er selve kjernen i byggets ventilasjonssystem. Frisk luft - varm eller kald avhengig av årstid slippes ut i etasjene og siver sakte opp gjennom sjaktene. -De ansatte stortrives og er stolte, mener solansvarlig Peter Bernhard, miljøansvarlig Bente Haukland Næss og informasjonsleder Anders Nohre-Walldén.
Ole Mathismoen

Ja, det kostet ekstra

Som pilotprosjekt ble de første byggene noe dyrere enn tradisjonell rehabilitering. – Men det vi brukte ekstra tar vi i hovedsak igjen i mye lavere energikostnader de neste tiårene.

Mork sier at hvis halvparten av alle norske kontorbygg som rehabiliteres ble gjort som Powerhusene på Kjørbo ville energibruken og dermed norske CO2-utslipp blitt vesentlig redusert.

Han mener Norge ligger bak mange andre land.

– Det er to viktige grunner. Byggherrene og investorene tør ikke ta den ekstra kostnaden i frykt for å ikke få leietagere som vil betale litt mer i leie selv om energikostnadene er svært mye lavere. Myndighetene kunne vært langt mer fremtidsrettet og pågående. Klimagass-regnskapet ved nybygg og rehabilitering kunne vært like prioritert som det økonomiske regnskap. Det burde vært krav om både et grønt og blått regnskap. Øyvind Mork har ikke fått telefon fra noen i Regjeringen med ønske om å lage krav til alle utbyggere – etter oppskrift av hva som er gjort på Kjørbo.

– Nei, flere politikere har vært her og sett. Men ingen slik telefon, nei. Men hadde de gjort det, kunne vi redusert Norges klimagassutslipp så det monnet, sier Mork.

Smått og stort = suksess

Betongkonstruksjonen er bare malt – for å sikre varmelagring og vinteren og kuldelagring om sommeren. Lameller av resirkulert plast henger i taket som lyddempere.
Ole Mathismoen

Listen over enkelttiltak er lang. Noen er stor og dyre, noen er små og bare litt annerledes:

  • Solcelleanlegg på taket produserer gjennomsnittlig 200 000 kWh i året og produserer strøm til drift av byggene.
  • 10 dype energibrønner under plenen for an byggene henter kjøling om sommeren og energi til oppvarming om vinteren.
  • Byggene er gjort ekstra tette og er ekstra isolert.
  • Heisene produserer energi når de er på vei ned.
  • Det finnes kun behovsstyrt og dimmbar belysning i byggene.
  • Elsykler og elbiler lades med solstrøm i eget låsbart skur.
  • Trappe-sjaktene er åpnet inn mot kontorlandskapene i hver etasje og ved hjelp av stillegående vifter er trappene blitt selve kjernen i ventilasjonssystemet i byggene.
  • Inneklimaet er mye bedre enn i ”normale” bygg, og det er null støy fra ventilasjonen. Luften i bygget ”går stille”. Det er mulig å lufte på gammeldags måte med å åpne vinduene – i de fleste moderne kontorbygg er det umulig.
  • Før var det 50 radiatorer i hver etasje. Nå er det fem-seks.
  • Det er svært energikrevende å fremstille nytt glass. Mye fra det gamle bygget ble gjenbrukt, bla er de gamle mørke glassytterveggene blitt til dører og vegger inne i bygget. Det betyr at alle gamle dører er byttet ut, med minimale klimagassutslipp.
  • Betongkonstruksjonen er bare malt for å kunne utjevne temperatursvingninger i løpet av et døgn, og dermed utnytte betongens evne til varmelagring om vinteren og «kuldelagring» om sommeren.
  • Lameller av resirkulert plast er brukt som lyddempere innendørs.
  • Tekniske anlegg og lys er behovsstyrt. Det betyr at de styres av om det er mennesker i rommene eller ikke.
  • Klimagassutslipp er beregnet for alle materialer som er brukt for å velge produkter med lavest mulig klimafotavtrykk både under produksjon, bruk og når de en dag blir avfall.
  • Byggene bruker ca. 80 prosent mindre energi enn før rehabiliteringen.
  • Ventilasjonsanlegget bruker 90 prosent mindre energi enn i et vanlig kontorbygg.
  • På nettsiden til Asplan Viak kan ansatte og alle andre følge både energibruk og energiproduksjon i husene fra minutt til minutt.