Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De fleste av oss er overvektige. Ferske tall fra HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at så mange som syv av ti er overvektige. Overvekt gir økt risiko for sykdommer som diabetes, slag og kreft. Fedme kan være vanskelig for enkeltindividet og koster i tillegg samfunnet mange penger. I en ny rapport har ­Menon Economics regnet ut at fedmeepidemien koster det norske helsevesenet 68 milliarder kroner årlig.

Hva er årsaken til fedme? Hva kan vi gjøre for å snu denne trenden? Flere nye studier viser at fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Hvor fort du blir mett avgjør

Det er lett å tenke at slanking handler om kun viljestyrke. Spis mindre og tren mer! Men nyere forskning nyanserer denne forestillingen. Noen britiske forskere mener nå at 40-70 prosent av vekten styres av gener. Gener kan bestemme alt fra hvor fort du blir mett, til om du har en forkjærlighet til fritert mat.

Store befolkningsundersøkelser som ser på gener og livsstil til tusenvis av mennesker, gir oss nå ny innsikt i hvordan gener og miljø sammen kan føre til overvekt.

Verdens største biobanker

I Storbritannia har forskere etablert en av verdens største biobanker med over en halv million deltagere. Deltagerne har ­avgitt DNA og helseopplysninger og gitt tillatelse til at forskerne følger livsstilen deres over flere år. Studien har identifisert gener som kan påvirke en persons vekt på flere måter. Genene kan påvirke appetitt, hva slags mat du liker å spise og hvor mye du spiser. Gener kan også ha innvirkning på hvordan du forbrenner karbohydrater og fett.

Sammen med flere andre studier er det nå identifisert hundrevis av gener som kan påvirke vekten. Har du visse ­gener, har du altså en sårbarhet for å bli overvektig. Og motsatt, har du få gener som disponerer for overvekt, er sannsynligheten høy for at du er tynnere enn gjennomsnittet.

Vanskeligere å begrense matinntaket

Ett av genene som lenge har vært kjent for å styre sultfølelse, er MCR4. MCR4 koder for en reseptor som forteller hjernen at det er på tide å stoppe og spise etter en viss mengde mat. Alle har dette genet, men det er nå vist at enkelte har varianter av genet som gjør at det ikke virker optimalt.

En genvariant gjør at metthetsfølelsen ikke kommer etter et måltid. Det gjør det vanskeligere å begrense matinntaket. Denne MCR4-genvarianten gjør også at man foretrekker fetere mat. Litt under én prosent av befolkningen har denne genvarianten, og de veier i snitt rundt syv kilo mer enn gjennomsnittet.

Noen er slanke hele livet

Forskerne ønsket å studere nærmere mennesker som er beundringsverdig slanke hele livet. Hvorfor det er noen som aldri overspiser, og som lar være å spise potetgullskålen tom. Det viste seg at disse personene ikke nødvendigvis har en sterkere viljestyrke enn andre. De blir bare raskt mette. Forskerne ble overrasket over at årsaken er at de har en annen variant av MCR4-genet, som gjør genet mer aktivt og fører til at metthetsfølelsen kommer raskt. Da er det ikke så fristende å overspise.

Det er estimert at fire millioner mennesker i Storbritannia har dette genet, som også beskytter mot hjerteinfarkt og diabetes. Forskerne bak studien håper at det kan utvikles medisiner som etterligner ­effekten av denne genvarianten, som kan hjelpe overvektige å spise mindre.

Risikokalkulator

Basert på data fra UK Biobank har også forskere utviklet en kalkulator som kan beregne hvor høy risiko du har for å bli overvektig. Ved å ta en blod- eller spyttprøve fra barn ned i treårsalderen kan en analyse av over to millioner genetiske varianter knyttet til overvekt beregne hvor stor sannsynlighet barnet har for å bli overvektig som voksen.

Da kalkulatoren ble testet på 300 000 personer, viste det seg at 83 prosent som havnet i gruppen med høy risiko for overvekt, faktisk var det. De andre 17 prosentene var normalvektige. Forskerne bak studien mener den kan gi en pekepinn om hvilke barn som er i høyrisikogruppen og være et verktøy for leger til å forebygge overvekt hos pasienter.

Livets lotteri

Gener har endret seg lite siden 70-tallet og kan derfor ikke forklare hvorfor overvekt har tredoblet seg de siste 30 år. Det som har forandret seg, er imidlertid tilgangen til fristelser som vi genetisk er disponert for. Det er imidlertid viktig ikke å glemme at gener kun gir en sårbarhet for overvekt. En sunn livsstil kan motvirke den genetiske sårbarheten. Men mer kunnskap om hvorfor vi blir overvektige, kan være viktig for å kunne forebygge og behandle fedme.

En lengre versjon av denne artikkelen er å lese i neste nummer av fagbladet Genialt.