Viten

Kan opplevelser arves?

Moteordet epigenetikk må brukes med presisjon.

Kan fars intense fiolinøvelser som barn også gjøre sønnens fiolintimer lettere? Nei, det er ikke slik epigenetikken fungerer, skriver Kristian Gundersen.
  • Kristian Gundersen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Et av biologiens heteste moteord er epigenetikk . Ordet har ingen presis definisjon, og blir brukt for å forsvare alt fra healing til den merkelige aversjon mot genetiske årsaksfaktorer man finner i samfunnsvitenskapelige miljøer.

Til og med i denne spalten har det vært hevdet at den nye epigenetikken innebærer at miljø og genetikk rett og slett ikke lar seg skille.

Kjemiske modifikasjoner

Ordet epigenetikk betyr egentlig bare utenfor genetikken , men biologer bruker betegnelsen om bestemte kjemiske modifikasjoner av genene eller de proteinene genene er pakket inn i. Forvirringen oppstår fordi gener ikke bare brukes til å nedarve egenskaper til neste generasjon, men også til å dirigere prosessene i kroppscellene. Sammenligner man med en CD-plate, så kan denne brukes til å brenne kopier av seg selv (nedarving), men også til å spille musikk. Ordet gen impliserer nedarving, men genene brukes også til å spille cellenes musikk uten at det er noen direkte sammenheng mellom disse to funksjonene.

Går i arv

Alle cellene i kroppen har de samme genene, men de spilles av på ulik måter i for eksempel i tarm— og leverceller. Epigenetikken bidrar til at tarmcellene forblir tarmceller og levercellene leverceller, og de epigenetiske endringene ser faktisk ut til å gå i arv til dattercellene når cellene deler seg i de ulike organene.

Kristian Gundersen.

Når vi vet at miljøbetingelser kan føre til epigenetiske forandringer, kan da ikke fars intense fiolinøvelser som barn også gjøre sønnens fiolintimer lettere? Eller kan ikke bestemors hat til tyskerne etter hendelsene på 40-tallet gjøre barnebarnet til tyskerhater gjennom epigenetisk arv?Det er ikke tvil om at fiolinspill og hat til folkegrupper kan tenkes å føre til epigenetiske endringer i noen av hjernecellene, så hvorfor kan det ikke da nedarves? Svaret er at man ikke arver sine forfedres hjerneceller, man arver bare deres sædceller og egg gjennom det som kalles kimbanen. Det er ikke så lett å forestille seg hvordan den komplekse informasjonen som ligger i fiolinspill eller tyskerhat skulle kunne overføres fra hjernen til enkeltceller i kjønnsorganene.

Sulten endrer genene

Det finnes data fra Sverige som kan tyde på at hungersnød hos besteforeldre gir økt sykelighet hos barnebarn. Dette kan skyldes grove hormonelle påvirkninger av kjønnscellene hos den som sulter, noe som i sin tur kan gå i arv et par generasjoner. Det er likevel begrenset hvor detaljert og kompleks denne nedarvingen kan være, den kan neppe omfatte tyskerhat eller fiolinspill. Eller? Det er en liten mulighet.

For ett år siden publiserte den anerkjente journalen Nature Neuroscience en studie der man koblet lukten av kirsebær med svake, men ubehagelige elektriske støt til potene hos mus. Det viste seg at avkommet til disse musene også ble mer sensitive for kirsebærlukt, men ikke andre lukter. Fenomenet ble tilskrevet epigenetiske forandringer i foreldrenes kjønnsceller.

Det er vanskelig å skjønne hvordan informasjon om en presis luktopplevelse av kirsebær i hjernen kan overføres til enkeltceller i ovarier og testikler, så her må vi bruke Laplace prinsipp om at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.

Slike har vi ikke, og der står saken akkurat nå.

Les også

  1. Arv og miljø i trygdebruk

  2. Programmert i fosterlivet