Alternativ sykdom

Borreliaaktivisme og svak forskning er en dårlig kombinasjon.

UiO-forskerne Morten Laane og Ivar Mysterud hevdet at de fant borrelia i blodet hos kronisk syke pasienter. Ekstra mange fant de hos flåttoffer og kjendis Lars Monsen.
  • Kristian Gundersen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad hver uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Det er blitt et munnhell i helsevesenet at pasienten er den fremste eksperten på sin egen sykdom. Pasientene er nok eksperter på sin egen sykdoms opplevelse , men skal man diskutere sykdomsårsaker, eller hvilke type behandling som faktisk virker, må debatt skje på en vitenskapelig arena.

Borreliose

En ganske stor gruppe pasienter lider av alvorlig kronisk utmattelse. Denne tilstanden kan nøytralt kalles kronisk tretthetssyndrom (Chronic Fatigue Syndrom, CFS), og det er blitt nokså vanlig å kalle tilstanden ME. Norsk Lyme Borreliose-Forening mener den kroniske trettheten hos deres medlemmer skyldes en permanent infeksjon med borreliabakterien etter flåttbitt.

Kristian Gundersen

Det er ingen uenighet om at noen få av de som bites infiseres av borrelia, og at de fleste blir friske etter en kortvarig antibiotikakur. Borellioseforeningen mener imidlertid at det også finnes en kronisk infeksjon, der bakterien gjemmer seg i kroppen på tross av vanlig behandling. Medlemmene er sinte for at de «ikke blir trodd» på dette i helsevesenet, og krever behandling med en langvarig og sammensatt antibiotikakur, som naturligvis ikke er uten bivirkninger.

Virkningsløst

Forskning tyder imidlertid på at den langvarige antibiotikabehandlingen ikke virker, og det finnes ikke noen overbevisende dokumentasjon på at bakterien finnes hos pasientene. Det vakte derfor en viss oppsikt da de pensjonerte UiO-forskerne Morten Laane og Ivar Mysterud hevdet at de fant borrelia i blodet hos kronisk syke pasienter. Ekstra mange fant de hos flåttoffer og kjendis Lars Monsen. Forskningsartikkelen var publisert i Biological and Biomedical Reports. Forskerne er innklaget for brudd på forskriftene for forskning på humant materiale, men resultatene deres kan jo likevel være riktige.

Uten kontrollgruppe

Laane og Mysterud brukte mikroskop for å studere blod fra pasienter som selv mener de har kronisk borreliose. De fant noen svært varierte strukturer som de mener er borreliabakterier i nokså mangfoldige varianter. Problemet er at forfatterne ikke diskuterer at det er påvist såkalte pseudo-bakterier i blod som behandles på denne måten.

Disse strukturene er altså ikke bakterier, de bare ligner. Men ble ikke strukturene funnet bare hos pasienter som mener de har kronisk flåttsyke, og ikke hos friske?

Nei, forskerne har ikke sett på friskt blod i det hele tatt, og dermed mangler et viktig element i moderne vitenskap: kontrollgruppen.

Bevisene

I et debattinnleggskriver forfatterne til sitt forsvar at deres «generelle erfaring er at det finnes svært mange mennesker i det norske samfunn som er kronisk syke, altfor mange – og som ikke får nødvendig oppfølging og behandling». Det er sikkert riktig, men det er ikke noeargument for å gjøre forskning uten kontrollgrupper.

Argumentet minner om den man av og til kan oppleve i straffesaker: er forbrytelsen alvorlig nok må noen dømmes. Da er det ikke så farlig med bevisene.