Stephen Hawking: Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet ganske raskt
Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking døde i mars. Nå publiseres hans tanker om fremtiden i ny bok. I dette utdraget forteller han om mulighetene til å designe forbedrede mennesker.
Det overlegent mest komplekse systemet vi har, er vår egen
kropp. Livet ser ut til å ha oppstått i urtidens hav som dekket jorda for fire milliarder år siden. Hvordan dette skjedde, vet vi ikke. Det kan hende at tilfeldige kollisjoner mellom atomer bygget opp makromolekyler som var i stand til å reprodusere seg selv og samle seg i mer sammensatte strukturer.
Det vi vet, er at for 3,5 milliarder år siden var det svært kompliserte DNA-
molekylet allerede oppstått. DNA er grunnlaget for alt liv på jorda. Det har en dobbel heliksstruktur, lik en vindeltrapp, som ble oppdaget av Francis Crick og James Watson ved Cavendish-laboratoriet i Cambridge i 1953. De to strengene i den doble heliksen er forbundet gjennom par av nukleinsyrer, som fremstår som trinn i en vindeltrapp.
Det finnes fire slags nukleinsyrer: cytosin, guanin, adenin og tymin. Rekkefølgen som de forskjellige nukleinsyrene opptrer i på denne vindeltrappen, bærer i seg den genetiske informasjonen som setter DNA-molekylet i stand til å bygge opp en organisme rundt seg selv og reprodusere seg selv.
Etter hvert som DNA lager kopier av seg selv, vil det fra tid til annen dukke opp feil i rekkefølgen i nukleinsyrene i vindeltrappen. I de fleste tilfeller vil disse mislykkede kopiene være ute av stand til å reprodusere seg selv.
Langsom biologisk utvikling
Slike genetiske feil, eller mutasjoner, som de kalles, vil dø ut. Men i noen få tilfeller vil feilen eller mutasjonen kunne øke sjansene for at DNA-et kan overleve og reprodusere seg. På denne måten vil informasjonen i sekvensen av nukleinsyrer gradvis utvikle seg og få en økende kompleksitet. Denne naturlige utvelgelsen av mutasjoner ble første gang foreslått av en annen Cambridge-fyr, Charles Darwin, i 1858, selv om
han var uvitende om mekanismen som lå bak.
Ettersom biologisk utvikling i bunn og grunn følger en temmelig tilfeldig løpebane i rommet av alle genetiske muligheter, har den foregått veldig langsomt. Kompleksiteten, eller antall bits med informasjon som er kodet inn i DNA-et, er hovedsakelig gitt ved antall nukleinsyrer i molekylet.
Hver bit med informasjon kan betraktes som et svar på et ja/nei-spørsmål. I de første to millioner år av utviklingen må hastigheten i økningen av kompleksitet ha ligget på omkring en bit informasjon hvert hundrede år. Deretter steg hastigheten i økningen i DNA-ets kompleksitet gradvis til omkring en bit per år i de siste par millioner årene.
Les også: Det pågår ein genteknologisk revolusjon
Total fornyelse i menneskets DNA
Nå står vi imidlertid ved begynnelsen av en epoke hvor vi kommer til å bli i stand til å øke kompleksiteten i vårt DNA uten å måtte vente på den langsomme prosessen med biologisk evolusjon. Det har vært relativt små endringer i menneskets DNA i de siste 10 000 årene.
Men trolig blir vi i stand til selv å gi det en total fornyelse i løpet av de neste tusen årene. Selvfølgelig er det mange som vil mene at manipulasjon av menneskelige gener bør bannlyses. Men jeg tviler på at de blir i stand til å forhindre det.
Genmanipulasjon på planter og dyr kommer til å bli tillatt av økonomiske grunner, og en eller annen kommer helt sikkert til å prøve det på mennesker. Med mindre vi får en totalitær verdensorden, kommer noen et eller annet sted til å designe forbedrede mennesker.
Tror ikke på science fiction av typen Star Trek
Hvis vi utvikler forbedrede mennesker, vil det selvfølgelig forårsake store sosiale og politiske problemer i forhold til de uforbedrede. Jeg gjør meg ikke til talsmann for genmanipulasjon på mennesker. Jeg sier bare at det mest sannsynlig kommer til å skje i løpet av de neste tusen år, enten vi vil det eller ei.
Dette er grunnen til at jeg ikke tror på science fiction av typen Star Trek, hvor folk 350 år frem i tiden fortsatt er mer eller mindre lik oss. Jeg tror menneskeheten og dens DNA kommer til å øke sin kompleksitet ganske raskt.
Stephen Hawking - geniet som brakte fysikken til folket | Øyvind Grøn
Mindre komplekse enn hjernen til en meitemark
Menneskeheten er på en eller annen måte nødt til å forbedre sine mentale og fysiske egenskaper dersom den skal kunne håndtere den stadig mer komplekse verden som omgir oss, og møte nye utfordringer, som romferder.
Den blir også nødt til å øke sin kompleksitet dersom biologiske systemer skal kunne ligge foran elektroniske systemer. For øyeblikket har datamaskiner et fortrinn når det gjelder hastighet, men de viser ikke noe tegn til intelligens.
Dette er ikke så overraskende ettersom dagens datamaskiner er mindre komplekse enn hjernen til en meitemark – en art som ikke er kjent for sine intellektuelle evner. Imidlertid følger datamaskiner mer eller mindre en versjon av Moores lov, som sier at deres hastighet og kompleksitet fordobles hver 18. måned. Dette er en av disse eksponentielle vekstrater som selvfølgelig ikke kan fortsette i det uendelige, og den har faktisk også allerede begynt å senke farten.
Større kompleksitet og intelligens
Likevel vil den raske takten i forbedringene sannsynligvis komme til å fortsette inntil datamaskiner får en kompleksitet som minner om menneskehjernens. Enkelte hevder at datamaskiner aldri vil kunne fremvise ekte intelligens, hva nå det måtte være.
Men for meg fremstår det slik at hvis svært kompliserte kjemiske molekyler kan opptre på en slik måte i mennesker at de blir intelligente, så vil tilsvarende kompliserte elektroniske kretser også kunne få datamaskiner til å oppføre seg på en intelligent måte. Og hvis de blir intelligente, så vil de formodentlig også selv kunne designe datamaskiner som har enda større kompleksitet og intelligens.
Avdøde Stephen Hawking til Aftenposten i 2006: – Gud har ingen rolle i universet
Endringene vil være gjennomgripende
Dette er grunnen til at jeg ikke tror på science fiction-bildet av en avansert, men statisk fremtid. I stedet forventer jeg at kompleksiteten kommer til å øke i raskt tempo, innenfor både den biologiske og den elektroniske sfæren. Lite av dette kommer til å skje i løpet av de kommende hundre årene, som er grensen for hvor langt vi med et snev av pålitelighet kan komme med forutsigelser. Men mot slutten av de neste tusen årene – hvis vi kommer så langt – vil endringene være
gjennomgripende.
Lincoln Steffens sa en gang: «Jeg har sett fremtiden, og den fungerer.» Det han snakket om, var egentlig Sovjetunionen, som vi nå vet ikke fungerte særlig godt. Likevel, jeg tror den nåværende verdensorden har en fremtid, men den kommer til å være veldig annerledes.
Dette er et utdrag fra boken «Korte svar på store spørsmål» («Brief Answers to the Big Questions»), i norsk oversettelse av Erik Ringen. Utdraget er hentet fra kapittelet «Vil vi kunne overleve på jorda?» og gjengitt med tillatelse fra Pax Forlag.
