Viten

Prostatakreft: - Ingen behandling er ofte den beste behandlingen

Én bekymring, og fire, forhåpentlig, beroligende punkter for alle kommende og nåværende prostatakreftpasienter.

Innen fylte 70 år er det faktisk vanligere å ha kreftforandringer i prostata enn ikke å ha det. De fleste av disse kreftforandringene vil imidlertid ikke rekke å gi symptomer i mannens levetid, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Erik Skaaheim Haug, leder Norsk kvalitetsregister for prostatakreft
  • Anja Jacobsen Løvvik, leder Norsk urologisk forening
  • Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Prostatakreftmåneden november er i ferd med å ebbe ut, og i løpet av det neste året skal nærmere 5000 menn blant oss ha fått den tøffe beskjeden om at legen har funnet kreft i prostata.

Hvilket inntrykk kommer disse til å ha av hva de går til? Et bilde av at det er livsfarlig å ta vevsprøve (Aftenposten 1. november)? At norske kirurger har dårlige resultater (VG Nett 4. november)? At de samtidig opererer privat på grunn av lange ventetider i det offentlige (NRK lørdagsrevyen 3. november)?

Erik Skaaheim Haug, leder Norsk kvalitetsregister for prostatakreft.

Anja Jacobsen Løvvik, leder Norsk urologisk forening.

Giske Ursin, direktør Kreftregisteret.

Dette er i så fall et bilde vi som fagfolk ikke kjenner igjen, men som understreker vår oppfatning av at prostatakreft nesten er en større pedagogisk utfordring, enn en medisinsk. Derfor vil vi gjerne peke på én bekymring, og fire, forhåpentlig, beroligende momenter for alle kommende og nåværende prostatakreftpasienter.

Bekymringen først:

1. Kommersialiseringen kommer

I det senere er det kommet flere private tilbud innen kreftbehandling, også i Norge. På verdensbasis har diagnostikk og behandling av prostatakreft lenge vært en betydelig kommersiell industri. Menn som har fått påvist prostatakreft er en lett påvirkelig gruppe, og hos mange skaper ordet kreft umiddelbar dødsangst.

Medieoppslag som de vi i høst har sett, kan fort skape redsel for ikke å få optimal behandling i offentlig helsevesen, og for at man selv må betale for tilstrekkelig kvalitet.

Private tilbud har kommet for å bli, og forhåpentlig kan dette være et nyttig supplement til det offentlige. Likevel oppfordrer vi til en sunn, skeptisk innstilling til glansede tilbud om utredning og behandling for kreft generelt og prostatakreft spesielt.

Vi er bekymret for at de private vil ønske å utrede og operere i større utstrekning enn det som medisinsk er anbefalt og forsvarlig.

  • Les også: En varslet katastrofe i norsk helsevesen| Truls E. Bjerklund Johansen og Per Henrik Zahl


2. For de fleste er PSA-test ikke nødvendig

PSA-testen er en blodprøve som kan gi signaler om forandringer i prostata, og som over flere år har vært populær, både blant norske menn og deres leger.

PSA anbefales ikke tatt med mindre en mann har nære slektninger som er død av prostatakreft, eller hvis legen kjenner en unormal prostata, eller i visse tilfeller ved utredning av vannlatingsproblemer. Likevel har vi sett økende bruk av PSA-test, som igjen har gitt økning av de krefttilfellene som trolig ikke ville vært dødelig.

Testingen har medført at mange er blitt operert unødvendig og må leve med belastende bivirkninger, som ereksjonsproblemer og urinlekkasje, samtidig som det internasjonalt ikke er sett noen overlevelsesgevinst. Bred screening anbefales derfor ikke.

PSA-testen er en blodprøve som kan gi signaler om forandringer i prostata. Men for de fleste er den ikke nødvendig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix


3. Operasjon er ikke alltid den beste behandlingen

Etter at diagnosen er stilt, får stadig flere beskjed om at det ikke blir operasjon. Det kan nok være et sjokk for mange, og det kan være naturlig å tenke at raskest mulig operasjon gir best resultat og prognose.

Slik er det ikke alltid. Aktiv overvåking er tvert imot et godt alternativ for mange med lav risiko, og fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft vet vi at stadig flere får denne anbefalte oppfølgingen.

Med aktiv overvåking slipper eller utsetter pasienten risikoen for urinlekkasje og ereksjonssvikt, samtidig som selve kreften blir nøye overvåket og fulgt opp dersom den skulle utvikle seg, noe den ikke nødvendigvis gjør.

Likevel ser vi altså en tendens til at flere pasienter lar seg operere privat, eller reiser til utlandet for å få operasjon.

Hvis dette er et signal om at vi som fagfolk ikke har greid å formidle at det å unngå, eller utsette, operasjon faglig sett kan være det beste alternativet for pasienten, så er det alvorlig!


Nervebesparende kirurgi, som også gjøres i Norge, kan ha god effekt, men det viktigste tiltaket mot ereksjonsproblemer etter prostatakirurgi er fortsatt å unngå operasjon hos de med liten forventet gevinst. Oppslag i VG tyder dessverre på at en tysk klinikk opererte flere pasienter som normalt ikke trenger operasjon.


4. De fleste lever lenge med prostatakreft

Prostatakreft er vår hyppigst påviste kreftsykdom, og innen fylte 70 år er det faktisk vanligere å ha kreftforandringer i prostata enn ikke å ha det. De fleste av disse kreftforandringene vil imidlertid ikke rekke å gi symptomer i mannens levetid.

Prostatakreft er også en av våre minst dødelige kreftsykdommer, både sett i forhold til hvor mange som får diagnosen, men også målt i forventet levetid etter diagnose – gjennomsnittlig hele 14 år. Halvparten av dem som dør av sykdommen er over 83 år, men når alderen er såpass høy, kan det være vanskelig å sette en presis dødsårsak. En gjennomgang har vist at så mye som én av tre prostatakreftdødsfall kan være satt feilaktig.


5. Prostatasentre gir sterkere fagmiljøer

Norsk prostatakreftkirurgi er sentralisert til dedikerte prostatasentre underlagt krav til kvalitet og erfaring, og den samlede kapasiteten er god. Resultatene ved norske prostatasentre oppfyller definerte kvalitetskrav, og for rester av kreft i snittflaten er de beste norske sentrene helt på høyde med de beste internasjonalt.

Norge har i verdenssammenheng kommet lengst i utbredt bruk av MR for å avdekke svulster i prostata. Internasjonalt viser det stadig bedre resultater og som vi tror vil gi riktigere diagnostikk og mindre infeksjoner.

Det er mange gode grunner til å fokusere på menns helse nå i november. Menn lever fortsatt nesten 5 år kortere enn kvinner og er overrepresentert både ved selvmord og ulykker. Sannsynligvis er de også mindre flinke til å oppsøke lege og til å snakke om psykiske og kroppslige problemer.

Med nye medikamenter og riktigere behandling er imidlertid forventet levetid med prostatakreft lang for norske menn, og det jobbes kontinuerlig og konstruktivt med å forbedre et allerede godt offentlig tilbud. Dette er et budskap norske fagfolk i større grad burde formidle i høstmørket, i stedet for dårlig dokumenterte påstander som er egnet til å skape engstelse og mistillit.

Les mer om

  1. Kreftbehandling
  2. Screening
  3. Helse
  4. Prostatakreft
  5. Kreft
  6. Viten

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Ny og mer presis diagnostikk gir mindre overdiagnostisering av prostatakreft

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen var alvorlig syk

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 10. desember

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Misvisende om prostataprøver

  5. VITEN
    Publisert:

    Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Mattilbudet er en viktig forklaring.

  6. NORGE
    Publisert:

    Kreftregisteret: Flere hundre opereres på sykehus med for få operasjoner