Viten

Damenes planet – takket være insektene

Vi damer er faktisk i flertall på kloden. For dersom vi teller antall hunner og antall hanner av alle dyr, sørger insektene for at damene dominerer. Og for noen damer!

Honningbiene, våre seksbeinte flyvende husdyr som gir oss honning og bidrar til bestøvning, teller noe slikt som 83 milliarder individer. Også her er det damer som styrer skuta, og damer som gjør all jobben. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

  • Anne Sverdrup-Thygeson
    Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA

Honningbiene, våre seksbeinte flyvende husdyr som gir oss honning og bidrar til bestøvning, teller noe slikt som 83 milliarder individer. Også her er det damer som styrer skuta, og damer som gjør all jobben. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Maur lever små, men avanserte liv. Noen maur holder husdyr, i form av bladlus som de melker for sukkervann, slik vi melker våre kyr. Bladkuttermaur driver jordbruk – de dyrker sopp til hele kolonien i egne kjøkkenhager.

Maur påvirker plantenes liv, blant annet gjennom å spre frø. Maur er viktige vaktmestere, som fjerner alt fra døde smådyr til matrester.

På raske føtter flytter milliarder av maur energien rundt i økosystemene, og styrer en rekke vesentlige prosesser i naturens store maskineri.

Og alle er damer.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og aktuell med boken «Insektenes planet». Foto: Håkon Sparre / NMBU

Menn som forbigående fenomen

Menn er et forbigående fenomen i maurenes verden. De klekkes, flyr, parer seg – og det var det. Hannene dør, og den nyparede dronningen sørger for en ny hær av amasoner, som fortsetter jobben med å holde hjulene i gang.

Og maurene er ikke alene i sin damedominans. Honningbiene, våre seksbeinte flyvende husdyr som gir oss honning og bidrar til bestøvning, teller noe slikt som 83 milliarder individer.

Også her er det damer som styrer skuta, og damer som gjør all jobben.

Hannene, dronene, lever kun en kort periode om høsten. Dronene mates av damene og har én eneste rolle: å pare en ny dronning.

Les også

Uten insektene ville verden gått til grunne

Til hans forsvar må det sies at han betaler en høy pris for sitt liv i mannlig drakt. Hans første paring blir samtidig hans siste. Ja, faktisk det siste han gjør i livet.

Selve overføringen av spermier er rett og slett eksplosiv – så kraftig at paringsorganet revner og rives løs fra hannens bakkropp, og han dør kort tid etter.

Jomfrufødsel

Noen insekter dropper paring. For hva skal man med menn når man behersker mirakuløs jomfrufødsel?

Bladlus kan lage barn fra eggceller som utvikler seg til et nytt individ, uten å være befruktet. Slik kan en bladlusdame produsere nye bladlus i en rasende fart. Hun tar seg ikke engang tid til å legge egg og vente, men føder like gjerne levende småbladlus.

Hos noen arter kan bladlushunnen til og med føde småbladlus som selv allerede er gravide. Slik sørger de for en rask og effektiv befolkningseksplosjon på rosebusken din om våren.

Når høsten nærmer seg svitsjer bladlusene til produksjon av både hanner og hunner. Disse parer seg, og denne gangen legger hunnen egg. Bare slik kan bladlusene overleve vinteren. Så menn er kjekt å ha, også i bladlusens verden.

Denne bladlusdamen føder en ny levende bladlusdame, som selv allerede kan være gravid. Foto: Wikipedia Commons

50 shades of strange

Generelt er insektenes kjønnskamp ikke noen dans på roser. Snarere en ganske røff kamp om ulike interesser. For det er ikke alltid sammenfall mellom hva han og hun ønsker seg i livet.

For hannen er det en fordel at hunnen ikke parer seg med andre. Da blir han far til alle hennes barn. Mange insekter er derfor utstyrt med et hannlig organ som kan minne om et turbestikk i kompaktvarianten: Her finnes skraper, øser og skjeer i fantasifulle fasonger. Hensikten? Å fjerne spermier som var der før dine.

En slik sammenleggbar verktøykasse kommer også godt med dersom forrige hann har brukt et annet triks, nemlig å proppe igjen hunnens kjønnsåpning. Tanken er at dette skal være et slags hjemmesnekret kyskhetsbelte som skal forhindre at hunnen får paret seg på nytt.

Det funker bare sånn delvis. Hannen som kommer som nummer to, tar i bruk sine skraper, pigghaker og kroker for å fjerne proppen og komme til med egne saker.

Les også

Maurenes egne interiørtriks i mørket

Damenes dans

Kanskje hadde tidligere insektforskere, som omtrent utelukkende var menn, en tendens til å betrakte paringen primært fra hannens side. I alle fall gir dagens forskning oss stadig flere eksempler på at hunnen har sine egne strategier for å fremme sine egne interesser.

Det viser seg at insektmamma styrer hvilke hanner som får bli far til hennes barn, blant annet ved å mellomlagre sperma i en egen indre sædbank. Slik kan hun påvirke hvilke spermier som får befrukte eggene til slutt. Så selv der hannene ytre sett synes å ha overtaket, kontrollerer damene mye i det skjulte.

En mer iøynefallende variant har vi der hunnen rett og slett fortærer hannen når paringen er over.

Dette er vanligst hos edderkoppene, insektenes fjerne slektninger. Edderkoppdamene er ofte mye større enn sin mannlige motpart, og tar ikke fem øre for å fortære ham når jobben er unnagjort. For barnas skyld.

Slik blir pappa til et nyttig lite proteintilskudd som kommer godt med når man skal lage hundrevis av egg.

Denne gaupeedderkoppdamen har ikke lenger bruk for hannen, og velger heller å spise ham for å skaffe næring til eggproduksjon. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Les også

En verden med færre insekter kan bli en sulten verden

Beyoncé hadde rett

Den amerikanske artisten Beyoncé hadde for noen år siden en stor pophit der hun spør «Who run the world?» Svaret husker du kanskje: Girls!

Jeg tror ikke hun tenkte på insekter når hun sang dette. Men det kunne hun ha gjort.

La oss se bort fra bakterier, hermafroditter og andre organismer uten tydelig kjønn. Om vi ser på alle gjenværende dyr, vet vi at insektene er en ufattelig tallrik gruppe.

Tilbake til maurene: Det finnes ulike anslag, som at maurene veier mer enn alle mennesker til sammen, eller at vekten av maur i Amazonas er fire ganger større enn den samlede vekten av alle de andre landdyra der. Og altså, dette er nesten utelukkende damer.

I tillegg til å kutte blader, driver disse bladkuttermaurene med jordbruk. De dyrker sopp til hele kolonien i egne kjøkkenhager. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Videre; blant de viltlevende sosiale insektene av veps, humler og bier er det så å si bare damer. Bladlus og andre temmelig tallrike insekter kan ha damedominans i store deler av sesongen.

Honningbiene bidrar med ytterligere milliarder av damer. Også blant våre større husdyr, som storfe og fjærfe, er det vanlig med flere kuer og høner, enn okser og haner.

Kan denne damedominansen på landjorden oppveies av marine dyr? Jeg tror ikke det. I havet er det de små krepsdyrene, insektenes marine parallell, som dominerer i antall – dyr som raudåte og andre typer hoppekreps. Kjønnsfordelingen blant disse er mer normal.

Jo da, det finnes eksempler på organismer med overvekt av hanner, som for eksempel noen flatormer og skilpadder, men det spørs om det monner i forhold.

Så det ser ut til at Beyoncé hadde rett. Om vi regner i antall individer, er det faktisk damene som driver verden fremover. Takket være insektene og den ekstreme damedominansen hos de mest vellykkede artene.

Teksten er basert på utdrag fra boken «Insektenes planet» av Anne Sverdrup-Thygeson

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Kjønn
  3. Dyr
  4. Natur

Relevante artikler

  1. VITEN

    Vinteren 2017–18 er den varmeste noensinne registrert i Arktis

  2. VITEN

    Er netthat et kvinneproblem?

  3. VITEN

    Islamister ble motvillige feminister etter at kvinnene fikk stemmerett

  4. VITEN

    På tide å stoppe tvilsomme og idiotiske patenter

  5. VITEN

    Denne bakterien har en motor seks ganger så rask som en Formel 1-bil. Kan vi kopiere den?

  6. VITEN

    Hvis halve verden blir influensasyke – hvem bør få hjelp først?