Viten

Vaksine mot vannkopper? Ingen enkel sak!

Hvorfor er ikke vaksine mot vannkopper en del av barnevaksinasjonsprogrammet? Det er det ikke noe enkelt svar på.

75–95 prosent av befolkningen har hatt vannkopper før fylte 12 år. I Norge regner man med at hver smittet person kan smitte 3.7-5 nye personer. Alex Tihonovs / Shutterstock / NTB scanpix

  • Tone Fredsvik Gregers
    Førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Viruset som gir vannkopper hører til samme virusfamilie som herpesvirusene. I denne familien finner vi også virusene som gir kyssesyken og munnsår. Vannkoppviruset smitter både via luft, dråpe og direkte kontakt.

For hver person som smittes vil 4–5 nye personer kunne smittes. Det er derfor vannkopper ofte rammer mange barn samtidig i samme område.

Tone Fredsvik Gregers, førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Alt du må vite om vaksiner».

Som oftest ufarlig for de aller fleste

Fra man er smittet til synlig utslett oppstår går det 2–3 uker, og man er smittsom fra noen dager før utslettet bryter ut til de tørker inn etter ca. en uke. Feber og kløe vedvarer en ukes tid, og sykdommen er som oftest ufarlig hos friske personer. Det kan oppstå bakterieinfeksjoner i blemmene som i noen tilfeller må behandles med antibiotika. Barn rammes langt mildere enn voksne, men sykdommen kan være dødelig for personer med nedsatt immunforsvar.


Det har eksistert en vaksine mot vannkopper siden 1970-tallet, og USA tok den i bruk i sitt vaksinasjonsprogram i 1995. Vaksinen ansees å være trygg og gi god beskyttelse, men mange land i Europa, inkludert Norge, har ikke denne vaksinen i sitt program.

Les også

Slik fungerer vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

Mange tar til orde for at vaksinen bør inn i programmet, men hvorfor kan den ikke bare inkluderes? Kunne vi ikke da unngått lange og ubehagelige sykdomsforløp, mulige komplikasjoner og sekundærinfeksjoner, samt det samfunnsøkonomiske perspektivet som ofte kommer med at foreldre må være hjemme i mange dager fra jobb? Sannsynligvis kan vi svare ja på alle disse spørsmålene, hadde det ikke vært for sykdommen helvetesild.


Helvetesild fra viruset

Alle herpesvirusene har den egenskapen at de ikke forsvinner fra verten. Det vil si at er vi først smittet med et herpesvirus, vil vi alltid bære det med oss. Måten virusene forblir i verten på er ved å sette genmaterialet sitt inn i vårt DNA. Vannkoppviruset foretrekker aller helst å sette seg inn i DNA-et vi har i nervecellene våre. Der kan det ligge latent i mange år, ja hele livet, uten at vi merker noen ting. Og det går helt fint!

Derimot kan ulike miljøfaktorer som alder og stress, eller nedsatt immunforsvar, trigge viruset som hos voksne gir helvetesild. Dette er en svært smertefull sykdom med utslett som klør og svir, og den kan i verste fall forårsake nevralgi og hjerneslag. Personer med helvetesild kan smitte andre med vannkopper.

Les også

Meslinger: Utspekulert virus med høy suksessfaktor


Helvetesild er mest vanlig hos godt voksne og eldre, spesielt de som i liten grad er sammen med barn som kan være eksponert for vannkoppviruset. Hvordan henger dette sammen?


Vannkoppvirus i luften beskytter mot helvetesild

Alle som en gang har hatt vannkopper, har reist en immunrespons mot viruset. Samtidig har de også etablert en hukommelse mot viruset slik at de ikke blir syke en gang til ved en senere smitte. Siden vi ikke vaksinerer barn mot vannkopper, har vi til enhver tid virus i populasjonen. For hver gang vi eksponeres for viruset reiser immunforsvaret nye og robuste hukommelsesresponser.

På denne måten forblir vi ofte immune mot vannkopper hele livet. Dette gir dermed også beskyttelse mot helvetesild i den voksne befolkningen. Å vaksinere barn mot vannkopper vil redusere antall virus i sirkulasjon. Det man da ikke vet, er hvorvidt dette får konsekvenser for den voksne befolkningen.

Vil vi da få flere med helvetesild? Hva vil i så fall konsekvensene være?


Vil flere få helvetesild?

Seks land i Europa har vaksine mot vannkopper i sine vaksinasjonsprogram. I disse landene har antallet vannkopptilfeller gått ned, men ingen av disse landene kan med sikkerhet si at vaksinasjon har påvirket antall tilfeller av helvetesild.

Siden helvetesild er mest vanlig i den voksne befolkningen, kan det ta mange år før man ser konsekvensene. Selv matematisk modellering av konsekvensene har vist seg å være svært krevende.

Les også

Diktatur kan være nyttig. Slik ble kopper utryddet i 1980.

I USA har man hatt en betydelig nedgang i antall tilfeller av vannkopper siden vaksinen ble innført, men her har de sett en økning av tilfeller med helvetesild. I USA anbefales derfor voksne over 50 år å ta vaksine mot helvetesild.

Vaksinen mot vannkopper inneholder levende, men svekkede virus. Vaksinen gir ikke sykdom, men genmaterialet til de svekkede virusene vil sette seg inn i arvematerialet i våre nerveceller. Vaksineindusert helvetesild har vært påvist, men konsekvensen av denne typen helvetesild er svært vanskelig å forutse.

For lite kunnskap foreløpig

Vaksine mot vannkopper vurderes kontinuerlig i hele Europa, også i Norge. I vurderingen er det mange ulike faktorer som må tas hensyn til. Dersom vaksine mot vannkopper skal innføres, bør det muligens også vurderes om alle voksne over en viss alder må få tilbud om vaksine mot helvetesild. Både de helsefaglige og de samfunnsøkonomiske perspektivene må utredes og vurderes, og foreløpig har man for lite kunnskap om konsekvensene av innføring vannkoppvaksine.

Det er dog anbefalt at barn som ikke har hatt vannkopper før fylte 12 år, tar vaksinen, da sykdommen ofte gir et langt verre sykdomsforløp jo eldre man blir.

Tone Fredsvik Gregers har skrevet boken «Alt du må vite om vaksiner».

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Vaksine
  3. Helse
  4. Barn
  5. Forskning og vitenskap
  6. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Influensaen er her: 13 spørsmål og svar om årets virus

  2. OSLOBY

    Et tilfelle av meslinger er påvist i Oslo

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

  4. OSLOBY

    Helsedirektøren om meslingsmitte: – Uforsvarlig at uvaksinert helsepersonell møter sårbare pasienter

  5. NORGE

    Årets influensa stammer fra to virus. Det kan gjøre vaksinen mindre effektiv.

  6. POLITIKK

    SV vil ha vaksineprogram for voksne: – Absurd ikke å vaksinere seg hvis det er gratis og tilgjengelig for alle