Viten

Evolusjonsfornektelse i vitenskapen | Simen Gaure

Deler av psykologifaget har problemer med evolusjonsteorien, ifølge ny undersøkelse.

Mange fagfolk har stadig motvilje mot evolusjonsteori, 150 år etter, skriver Simen Gaure. Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    Forsker, Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I noen år har psykologer vært bekymret for politisk ensretting innenfor faget. Jonathan Haidt med flere tok opp dette temaet i en artikkel i 2014 hvor de påviste at politisk ensretting gjør at psykologisk forskning blir dårligere fordi viktige perspektiver ble oversett. Som et forsøksvis mottiltak har Haidt og andre opprettet nettstedet «Heterodox Academy». Initiativet har ført til en hel del selvransakelse i psykologifaget.

Simen Gaure er matematiker, forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten. Morten Uglum

Møter motstand

I denne sammenhengen har psykologene David Buss og William von Hippel sett nærmere på det snurrige fenomenet at mange stadig har motvilje mot evolusjonsteori, 150 år etter, også innenfor psykologifaget. Psykologi er et av de få samfunnsfagene som har begreper og analytiske verktøy for å kunne skille mellom «født sånn» og «blitt sånn», ikke bare mene noe om det.

Men denne typen psykologi, evolusjonspsykologi, møter en god del motstand, ikke minst fra sosialpsykologer.

  • Les også: Kjønnsforskere misliker en viss type funn om likestilling. Det gjør ikke empirien mindre gyldig. | Pål Kraft


Kjønnsforskjeller og hormoner

Buss og von Hippel har konsentrert seg om sosialpsykologer i sin undersøkelse. Interessant nok finner de at de fleste sosialpsykologer godtar evolusjonsteorien med unntak av for menneskelig adferd, psykologiens domene.

De har altså ikke noe problem med evolusjonsteori, slik for eksempel enkelte religiøse bevegelser har det. Ikke før det kommer til fenomener som at enkelte kjønnsforskjeller hos mennesker er medfødt, eller at hormoner påvirker adferden. En stor andel av sosialpsykologer mener at slikt ikke må sies høyt.

Misforstått evolusjonsteorien?

Buss og von Hippel undersøker ikke direkte hvorfor sosialpsykologer synes at akkurat dette er så viktig, men har noen forslag. Et av dem er at en del rett og slett har misforstått og tror at evolusjonsteorien utsier at genene bestemmer, uavhengig av omgivelsene. Slik er det jo ikke, som eksempel anfører de at man får træler i hendene når man jobber hardt med hendene.

Det er selvfølgelig noe evolusjonen har utviklet for at huden ikke skal bli borte, men man får ikke træler av å skrive på PC-en, så det er alltid en samvirkning mellom arv og miljø. Det er ingen grunn til å tro at tenkning og følelser er annerledes. Man blir for eksempel ikke redd av å gå på do, men man blir det av en slange på gulvet.


«Naturlig» og moralsk riktig

En annen misforståelse kan være at man tror at det som er medfødt, er vanskelig å endre på. Og psykologer er jo ofte ute etter å endre på adferd og tankemønstre. En tredje variant er at man tror at det som er «naturlig» må være moralsk riktig. Så hvis man finner naturgitte forskjeller, så må man forskjellsbehandle folk.


Kort og godt, utbredte misforståelser om evolusjonsteori kan gjøre at man synes den kommer i konflikt med egne overbevisninger om rett og galt. Dette kan være særlig uttalt hos sosialpsykologer, som ifølge Buss og von Hippels undersøkelse i det store og det hele befinner seg på venstresiden og er opptatt av å endre på ting.

En av sosialpsykologiens favorittemaer er også at det er den sosiale situasjonen som bestemmer adferden. Det er rimelig, det er jo på mange måter det som er hovedtemaet i faget. En del av dem vil derfor ikke være særlig glad i psykologiske teorier som påpeker at mennesket er mer enn summen av sine sosiale relasjoner.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Arv
  4. Forskning og vitenskap
  5. Debatt
  6. Psykologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Bør vi slutte å bruke ordet «miljøvennlig»?

  2. DEBATT

    Kvinner og menn er forskjellige på tusenvis av måter

  3. KULTUR

    Dette er forskningen Jordan Peterson bruker som bevis om Norge

  4. KULTUR

    – Jordan B. Peterson har helt rett

  5. DEBATT

    Mentale teknikker er nyttig mot ME

  6. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!