Viten

Tårer mot paragrafer

Slik håndterer innvandrings-byråkratene kritikk og medieoppslag.

Ansatte i UDI sier de bruker mye tid på å forklare systemet når de snakker med journalister. De vil vise at de ikke bedriver synsing og at det er ikke den enkelte byråkrats personlige meninger som er avgjørende. Roald, Berit

  • Tine Ustad Figenschou
  • Øyvind Ihlen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Les også:

Les også

Lav tillit til dekningen av innvandring

Når mediene dekker enkeltsaker framstilles ofte innvandringsbyråkratiet som stort og ufølsomt. Kritikerne mener byråkratene ikke tar menneskelige hensyn og at paragrafene er blitt viktigere enn menneskene bak.

Som det het i Romerikes Blad (27. april, 2011): ”Å snakke med utlendingsmyndighetene om slike saker er ofte en underlig opplevelse. Man kan føle at personen i andre enden er fullstendig teflonbelagt. Innenfor er det kanskje et menneske av kjøtt og blod. Men det oppleves ikke alltid sånn.”

Belastende kritikk

Feltarbeid og intervjuer i Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at innvandringsbyråkratene opplever denne typen kritikk som belastende. De mener at sentrale saksopplysninger gjerne blir utelatt. Byråkratiets krav til dokumentasjon støter mot medienes prioritering av tydelig moral, konflikt og sterke følelser. Vel så viktig for byråkratene er følgende poeng: Det er politikerne som vedtar lovene. Dermed synes de det er urettferdig å skyte på dem som skal sette politikken ut i livet.

Øyvind Ihlen

Tine Ustad Figenschou UiO

Det kontinuerlige og ofte kritiske mediefokuset gjør at politisk ledelse og forvaltning utarbeider strategier for å motvirke negativ medieoppmerksomhet. Innvandringsforvaltningen tilpasser seg nyhetenes rytme og format, og legger vekt på å være i mediene, noe som kan medføre en omfordeling av ressurser og ansvar. De jobber med å selge inn positive saker til enkeltmedier. Samtidig strømlinjeformer de informasjonen for å unngå at journalister får motstridende opplysninger fra ulike etater.Innad er det en bred oppslutning om at det er nødvendig å fremme et positivt budskap om norsk innvandringspolitikk og forvaltning.

Strategiene

Hva gjør UDI når journalister konfronterer dem med avgjørelser der individer ikke har nådd fram med sine søknader? Gjennom feltarbeid har vi kartlagt noen kommunikasjonsstrategier:

Opp mot det de oppfatter som en tabloid moral søker byråkratene å nå ut med kunnskap om verdien av et system basert på likhet for loven. En strategi er å informere om hvordan systemet fungerer, om saksgang og bakgrunn i enkeltsaker. Det er maktpåliggende for byråkratene å gi det de omtaler som ”det fulle bildet”, særlig når mediedekningen kan så tvil om at avgjørelser er bygget på likebehandling og forutsigbarhet.

De vil vise at de ikke bedriver synsing og at det er ikke den enkelte byråkrats personlige meninger som er avgjørende. Derfor vektlegger kommunikasjonsrådgiverne at enkeltsakene må ses i sammenheng med politikk, lover og regler på området.

Flere understreker at de bruker mye tid på å forklare systemet når de snakker med journalister.

Samtidig understreket flere av kommunikasjonsrådgiverne at de ikke kunne gå for langt i retning av å forsvare avgjørelser i enkeltsaker. I stedet var det en sentral strategi å be journalistene ta kontakt med sine kilder og innhente samtykke til å oppheve taushetsplikten.

Dermed kan journalistene gis innsyn i saksdokumentene, og la disse snakke for seg selv. Slik mener både kommunikasjonsrådgivere og saksbehandlere at de kan få fram opplysninger som ikke tidligere har kommet fram i offentligheten.

"En vennlig kjempe"

UDI er et mektig forvaltningsorgan som avgjør saker der menneskers framtidsmuligheter påvirkes. De er klar over sin Goliat-rolle og ser ikke UDI som en motpart som skal forsvare beslutninger med nebb og klør i mediene. Det er et mål for byråkratene å vise respekt for de menneskene sakene gjelder.

Til sammen gir disse strategiene et bilde av et organ som vil framstå som ”en vennlig kjempe”. En slik strategi kan på den en siden sees på som en ren strategi for å bedre UDIs omdømme. På den andre siden vitner en slik kommunikasjonspolitikk om at embetsverket har et regelverk og et normsystem som legger bånd på hvilke virkemidler man faktisk kan ta i bruk overfor mediene.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Byråkrater opplever at mediepress påvirker viktige beslutninger»

  2. KOMMENTAR

    Lite tillitvekkende fra UDI. Påstanden faller på sin egen urimelighet.

  3. POLITIKK

    SVs fremste helsepolitiker går til et uvanlig skritt etter å ha lest Aftenpostens siste Akson-avsløring

  4. KULTUR

    Norsk dramaserie fra voldtektsmottak: – Det er mange myter rundt voldtekt

  5. VITEN

    Mediene som terroristenes redskap er en alvorlig utfordring

  6. NORGE

    Nasjonalt senter for e-helseforskning: Ble ikke bedt om råd i arbeidet med landets største e-helseprosjekt