Viten

Det er ikke behov for jakt på kongeørn

Debatt: Bønder og næringsdrivende mener den vernede fuglen dreper mer husdyr. Dette er ikke riktig.

Kongeørn er en ubetydelig skadegjører på sau, skriver Norsk Ornitologisk Forening.
  • Norsk Ornitologisk Forening
  • Kongeørnekspert
  • Alv Ottar Folkestad
  • Generalsekretær
  • Kjetil Aa. Solbakken
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I senere tid er det kommet en rekke påstander om at bestanden av kongeørn har økt. Dette gir sterkt økende skader på beitedyr og en skadesituasjonen som er ute av kontroll, hevder representanter for næringsliv, politikk og landbruk.

De mener det bør lempes på fredningsbestemmelsene, og at vi trenger en mer liberal praksis for skadefelling og jakt.

Etter Norsk Ornitologisk Forenings (NOF) oppfatning viser dette en fundamental mangel på kunnskap om kongeørnen og den dokumentasjon som er bygd opp de siste 50 år.

Kongeørnbestanden er nemlig stabil, ikke økende.

Les også:

Les også

Fem myter om ulv

Ingen stor skadegjører

Kjetil Aa. Solbakken
Alv Ottar Folkestad

Ingen studier i vårt land konkluderer med kongeørn som avgjørende tapsfaktor for lam og kje. For erstatninger fra perioden 2006-2014 og kadaverundersøkelser i perioden 1987-2014 utgjør andelen kongeørnskader henholdsvis 5,1 og 5,9 prosent av det som skyldes «fredet rovvilt». Siden rovviltskade utgjør om lag 30 prosent av alt sauetap, gir dette en kongeørnandel av totaltapet på mindre enn to prosent.Selv om kongeørn er en potensiell skadegjører på lam, unntaksvis på sau, er den altså ubetydelig i forhold til det totale tapsbildet.

Derfor har det innenfor sauenæringa i enkelte distrikter vært uttrykt irritasjon over fokuset på kongeørn som skadevolder, siden flertallet av aktive sauebønder har andre og mer betydelige tapsfaktorer: Sykdom, parasitter, og i noen områder store rovpattedyr.

Solid kunnskap

Kongeørnen er en av verdens best undersøkte rovfugler, og vi har betydelig kunnskap om artens utbredelse, inkludert fra Norge og Norden. Monografien «The Golden Eagle» av Jeff Watson gir den mest helhetlige, omfattende og oppdaterte gjennomgang av kunnskap om kongeørn, og burde være obligatorisk lesning for den som vil forstå ørnen som skadegjører på husdyr.

Selv i Norge har vi mer enn nok faktagrunnlag med en lang rekke studier og overvåkningsprosjekter fra 1970 til nå. I 1987 startet myndighetene med systematiske kadaverundersøkelser over hele landet for å tallfeste og dokumentere de ulike fredede rovviltartenes rolle som skadegjørere på husdyr. Ved sist årsskifte omfattet dette materialet mer enn 145.000 undersøkte kadavere.

Kongeørn står for en høyere andel av tapene av tamrein sammenlignet med sau, mest merkbart på nyfødte kalver. Likevel har systematiske feltstudier, særlig i Finland, vist at ørnen ikke er hovedårsak til høye totaltap.

Tamreindrift er underlagt naturens luner i betydelig større grad enn sauedrift, og spesielt vintersituasjon og kalvingstid kan ha forhold som gjør reinen sårbar for kongeørn på en helt annen måte enn hos sommerbeitende sau.

Tamrein er ikke husdyr og driftsformen må vurderes deretter.

Ikke økende

NOF publiserte nylig en ny rapport med oversikt over bestandene av norske hekkefugler, og her ble hekkebestanden av kongeørn notert til 1200-1500 par. I tillegg oppsummerte «Rovdata» tidligere i år bestandssituasjonen for kongeørnen.

Til sammen er det intet som indikerer noen økning i kongeørnbestanden i Norge de siste 15-20 år. En tilsynelatende økning i forhold til tidligere tall antas rett og slett å være resultat av vesentlig bedre datadekning, ikke reell økning. Utbredelsesområdet i Norge har ikke endret seg vesentlig siden 1970, bortsett fra en mindre ekspansjon mot lavlandet østafjells.

Tvert om er det grunn til å merke seg at det gjennomgående har vært lav ungeproduksjon i samme periode.

Se de fantastiske naturfotografiene:

Les også

Professoren brukte tre år på å ta dette bildet

«Få kontroll?»

Når det etterlyses nye undersøkelser og vurderinger for «å få kontroll» med skadegjørende kongeørn på beitedyr i Norge, forutsetter vi derfor at myndighetene først tar i bruk den kunnskapen som allerede foreligger, og som etter NOFs oppfatning er så omfattende og oppdatert som praktisk mulig.

Ikke minst er det forventet at også politikere og næringsutøvere gjør seg kjent med den kunnskapen myndighetene selv har bidratt til og finansiert når det gjelder bestandsforhold og skadeproblematikk for kongeørn de siste 30-40 år.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!