Viten

Derfor bør vi spise som bestemor

Bestemor utnyttet bær og sopp i sesongen, kokte suppe på hverdager og spurte kjøpmannen hvor fisken kom fra. Dette er veien til etisk bedre mat i dag.

Bestemors diett være en rettesnor for hvordan vi bør spise, mener forskere ved Universitetet i Bergen.
  • Matthias Kaiser
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hva skal vi ha til middag? Det er ofte vanskelig å finne et godt svar. Maten skal ikke bare smake godt, men helst også gi oss god samvittighet. I Norge er vi så heldige at maten vi får i butikken, bortsett fra noen sjeldne unntak, er trygg å spise. Men hva med etikken?Det er mange som vil fortelle oss hva som er etisk korrekt, og at de har undersøkt saken nøye. Landbruksnæringen vil overbevise oss om at det ikke er noe galt i å spise mye kjøtt, andre forteller at det er best at maten kommer fra Norge. Den globale matindustrien derimot lokker med nye og varierte produkter fra alle verdens hjørner. Hva skal vi tro?

Etisk eller uetisk sjømat

Ved Senter for vitenskapsteori i Bergen forsker vi på etisk mat, og spesielt på sjømat. Nordmenn spiser stadig mer fisk og skalldyr, som er en sunn kilde til proteiner og andre næringsstoffer. Nesten 60 prosent av all sjømat som blir spist i Europa, er importert fra Asia. Vi har for eksempel studert kongereker fra Bangladesh. De kommer til Europa som frosne produkter.

Den svenske Naturskyddsföreningen har en kampanje hvor de kaller reken en av verdens absolutt største miljøbomber. Organisasjonen Naturland derimot, har sertifisert kongereker fra Bangladesh som økologiske, og jobber for å øke eksporten til Europa.

Tjener 2800 kroner i året

Den virkeligheten vi fant var sammensatt: Vi møtte familier i Bangladesh som drev sin egen lille rekeoppdrett med naturlig fôr fra omgivelsene. Driften gikk mest etter skjønn og tilfeldigheter, og de førte som regel ikke regnskap. Mange av dem slet med ekstremvær på grunn av klimaendringer.

Les også:

Les også

Nordmenn stoler langt mer på forskerne enn myndighetene i spørsmål om mat | Arvid Hallén

Dette gjorde kraftig innhugg i en inntekt som var lav fra før, ofte rundt 300 euro (2800 kroner) i året for en hel familie. Et etisk tankekors er at klimaendringene i all hovedsak skyldes livsstilen i de rike landene.

Når vi er en viktig årsak til deres vanskelige levekår, har vi da ikke en forpliktelse til i det minste å kjøpe produktene deres?

Utnytter utenlandske arbeidere

På den annen side så vi på rekeoppdrett i Thailand, hvor verdikjeden er godt organisert og produksjonen ofte har høy teknisk standard. Samtidig hører vi om utnyttelse av utenlandske arbeidere i fabrikkene.

I våre undersøkelser kom det frem at mange thailendere ikke synes at utenlandske arbeidere bør behandles som landets egne, med samme rettigheter og beskyttelse. Er ikke dette også etisk relevant?

Den vanskelige fisken

Fisk er et annet eksempel: Noen mener laks er mindre etisk enn torsk, fordi den blir produsert i oppdrettsanlegg. Laksen må fôres med fiskeproteiner som først må fiskes opp, og dermed belastes naturressursene.

På den annen side blir torsken fisket langt til havs og må kjøles ned med betydelig energi før den når frem til disken i butikken. Faktisk har den populære matfisken pangasius fra Vietnam ofte et bedre energiregnskap enn lofottorsken, selv om den kommer med fryseskip helt fra Asia. Kortreist mat er ikke nødvendigvis mest etisk.

Les også:

Les også

GMO-skepsisen er stor, men de fleste genmodifiserte organismer produseres av naturen selv | Paul E. Grini og Melinka A. Butenko

Vår konklusjon er kort sagt at det kommer an på. Det er fullstendig umulig å utstede etiske merkelapper på en type sjømat eller en hel type produksjon. Ofte kan til og med samme produkt fra ulike land vurderes forskjellig.

Det er forvirrende og innviklet, ikke minst når ulike miljøorganisasjoner kjemper om den riktige definisjonen på bærekraft og etikk.

Det er mulig å spise etisk

Som forskere kan vi ikke gi et fasitsvar på hva som er etisk bra eller forkastelig med maten vår. Vi kan derimot bidra til å få frem kunnskap som hjelper deg som forbruker til å gjøre deg opp en mening. Selv om det ikke finnes enkle svar, er det mulig å ta hensyn til etikk når du planlegger middagen.

Et første skritt kan være å stille kritiske spørsmål til maten mye oftere enn vi har vært vant med. Hvor kommer maten fra? Hvem har produsert den, og hvordan er den i forhold til alternative produkter? Politikerne og industrien kan bidra med bedre sertifiseringsordninger som er basert på mer enn bare økonomi og økologi, og som ikke bare er styrt av salgsinteresser.

Bruk bestemor som en rettesnor

Som forbrukere kan vi ta en ordentlig ryddesjau i ukemenyen. Her kan bestemors diett være en rettesnor: Den gang spiste de enklere og mer avhengig av sesong. Bestemor hadde gjerne dårligere råd og valgte enkel mat på vanlige ukedager. Når hun handlet kunne hun spørre kjøpmannen hva maten inneholdt og hvor den kom fra.

Vi kan også forenkle spiseplanen, krydre den med en enkel suppe og vegetarmat innimellom, og spørre dem som selger mat om alt som betyr noe for produktet.

Etisk mat er den maten du velger ut fra en bevisst helhetsvurdering av alle faktorer du er kjent med, og der du føler at du kan bidra til en bedre verden. Selv om maten i våre dager krever innsikt i mange flere forhold enn på bestemors tid, kan vi engasjere oss med kritiske spørsmål som krever gode svar.

«Food citizens» kalles det i forskningen – kritiske matborgere – som deltar i en global diskusjon om riktig kosthold.

Tiden da vi tok for gitt at markedet tilbyr oss bare gode ting, er forbi.

Trenger du flere enkle matråd? Prøv denne:

Les også

«Spis mat, ikke for mye, mest planter»

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Les også

  1. Mange kokker og mye søl

  2. Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

  3. Vi salter oss syke

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien
  2. Forskning og vitenskap