Viten

Stor nedgang i hoftebrudd i Norge - men forskerne vet ikke hvorfor

Norge ligger på topp i verden når det gjelder hoftebrudd, og vi vet ikke hvorfor.

Folkesykdommene hjerteinfarkt og hoftebrudd har mange likhetstrekk, men forskerne vet mye mer om én av dem.

  • Sidsel Graff-Iversen
    Lege og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
  • Anne Johanne Søgaard
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De fleste er kjent med at forekomsten av hjerte-karsykdommer er kraftig redusert i Norge siden 1970-tallet (fig 1). Det er mindre kjent at det har vært en noe lignende utvikling for hoftebrudd. Etter en kraftig økning i andre halvdel av forrige århundre, har hyppigheten av hoftebrudd gått ned de siste 20-25 årene (fig 2). Hva er årsakene til disse store svingningene?

Figur 1. Døde av hjerteinfarkt pr 10.000 personer 65 år og over. Aldersstandardisert etter Norges befolkning pr 1.1.1981 (Kilde: Norgeshelsa).
Figur 2. Hoftebrudd pr 10,000 personer 50 år og over. Tallene fra 1960-2007 er fra Oslo,mens tallene fra 2008-2013 er for hele Norge. (Kilder: Falch JA, Støen R, Søgaard AJ).

Ser vi på kurvenes form, ser det ut som det er en ganske parallell utvikling. Begge epidemiene har vært globale, med start i USA, og begge ser ut til å være knyttet til industrialisering, med betydelige endringer i levekår og livsstil. Men så er likheten kanskje slutt?

Medisiner forklarer ikke nedgangen

«Infarkt-epidemien» nådde sin topp cirka 20 år før «hoftebrudd-epidemien». Økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt gikk parallelt med at røyking ble vanlig, kostholdet inneholdt mye mettet fett etter krigen og det var mindre krav til fysisk aktivitet i hverdagen. Også den senere nedgangen i hjerteinfarkt passer med det vi vet om betydningen av fettstoffer i blodet, blodtrykk og røyking som årsaksfaktorer. I tillegg har effekten av medisinsk behandling vært betydelig. I motsetning til hjerteinfarkt, der forebyggende medikamentell behandling og bedre akuttbehandling tilskrives nærmere 40 prosent av nedgangen, kan trolig ikke medisiner ta mye av «æren» for nedgangen i hoftebrudd.

Sidsel Graff-Iversen
Anne Johanne Søgaard

Mens alle som får et hjerteinfarkt tilbys medikamentell behandling for å forebygge et nytt, er det relativt få personer som får medisin for å forebygge nye brudd - til tross for at anti-osteoporose medisin er like effektiv for å forebygge et nytt brudd - som statiner (en gruppe hjertemedisiner) er for å forebygge dødsfall av hjerteinfarkt.

Årsakene til «hoftebrudd-epidemien» er imidlertid langt mindre forstått enn «infarkt-epidemien». Bare røyking, og i noen grad medikamentell behandling kan både passe med en økende og en nedgående fase for begge sykdommer.

Store forskjeller i Norge

Norge ligger på topp i verden når det gjelder hoftebrudd, og vi vet ikke hvorfor. Mange vil tenke at årsaken må være vinteren med is og holke. Men årstidsvariasjonen for hoftebrudd er liten, og de fleste slike brudd skjer innendørs. Det er store forskjeller innad i Norge - med Oslo på topp og Sogn og Fjordane lavest, og forekomsten er høyere i byer enn i spredtbygd strøk.

Hvorfor økte hyppigheten av hoftebrudd frem til slutten av 1980-årene, for så å flate ut og synke? Det har vært en tilsvarende utvikling i mange vestlige land, men toppen av kurven er kommet til forskjellig tidspunkt – den kom noe før i deler av USA og i England. I enkelte land i Asia er kurven fortsatt stigende.

Mulige årsaker til økningen

Det finnes flere hypoteser når det gjelder den oppadgående delen av kurven: Røyking øker risikoen for benskjørhet (osteoporose) og brudd, og røykingen økte frem til cirka 1975 for menn og cirka 1990 for kvinner (fig 3).

Det å være høyvokst øker risikoen for hoftebrudd, og kroppshøyden for
kvinner og menn mellom 16 og 79 år har økt med 2-4 cm mellom 1973 og 2012. Beregninger viser at nordmenn ville hatt 25 prosent færre hoftebrudd, hvis gjennomsnittshøyden hadde ligget på syd-europeiske nivå.

Vektbærende belastning styrker skjelettet, og andelen av befolkningen som hadde tungt kroppsarbeid ble sterk redusert på slutten av forrige århundre, mens andelen med stillesittende arbeid steg. Antallet biler
har økt dramatisk siden 1960-tallet.

Mulige årsaker til nedgangen

Når det gjelder den nedgående delen av kurven, kan økt kroppsvekt i befolkningen siden 1970-tallet forklare noe. Lav kroppsvekt øker risikoen for hoftebrudd, mens høy vekt forebygger inntil en viss grense. Den synkende andel røykere kan også ha bidratt til nedgangen i hoftebrudd etter 1990.

Figur 3. Gjennomsnittlig årlig bruk i gram sigaretter for personer 15 år og over i perioden 1927–2014. Kilde: SIRUS/Statistisk sentralbyrå fra «Rusmidler i Norge».

Medisin mot osteoporose ble introdusert på midten av 1990-tallet. Etter en økning de første årene har andelen som får slik medisin ligget stabilt i Norge. Danske forskere har beregnet at anti-osteoporose-medisin forklarer høyst fem prosent av nedgangen i forekomsten av hoftebrudd, mens andre forskere mener at denne andelen er høyere.

At vi finner samme utvikling i forekomsten av hoftebrudd og tre mulige «årsaker» (først mer - så mindre røyking, økt bruk av medisiner, økt kroppsvekt) i de fleste vestlige land, kan forsterke hypotesen om at alle har betydning.

Men kan også noe av forklaringen på utviklingen i hoftebrudd ligge i miljøforhold?

Forurensning og drikkevann

Vi vil nedenfor beskrive noen mulige hypoteser – uten at vi kan si noe sikkert. Bly er et tungmetall som lagres i ben og kan føre til «sprøere» benstruktur, svekket muskulatur og øke risikoen for fall. Bly fra bensin økte parallelt med bilbruken etter krigen, men ble gradvis fjernet i perioden etter 1985 og ble totalforbudt i Norge i 2000.

Forskning har vist økt risiko for brudd blant eldre personer med høyt bly-innhold i blodet eller i drikkevannet. Blyinnholdet i drikkevannet i Oslo er redusert de siste 25 år (fig 4) og i USA har man funnet en langsom nedgang i bly i blodet i befolkningen.

Figur 4. Gjennomsnittlig innhold av bly (mikrogram/l) i Oslo kommunes drikkevannskilder 1979-2014. (Kilder: Oslo kommune, Vann-og avløpsetaten og Vannverksregisteret, Folkehelseinstituttet)

Sur nedbør er også sterkt redusert de siste 20-30 årene. Surt drikkevann henger sammen med økt brudd-risiko, det samme gjør luftforurensning. Dette kan kanskje forklare noe av forskjellen mellom by og land, men hverken dette eller blyforurensning kan forklare hvorfor Norge ligger på «verdenstoppen» i hoftebrudd.

Derimot kan drikkevannet i Norge, som i stor grad er overflatevann med lavt innhold av mineraler, kanskje spille en rolle? Høyere innhold av magnesium, og til dels kalsium, i drikkevannet er forbundet med lavere hyppighet av hoftebrudd. Vi er fortsatt på leting etter de faktorene som kan forklare oppgangen, nedgangen og forskjellene i forekomst av hoftebrudd både mellom ulike land og innad i Norge.


Vil du lese mer? ta en kikk på disse Viten-sakene:

Les mer om

  1. Folkesykdommer
  2. Forskning og vitenskap