Folkehelseinstituttet bommer i studie om adoptivforeldre
Det er avgjørende å stille riktige spørsmål om spørreundersøkelsen skal være god.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
For noen år siden adopterte vi en skjønn jente. Det har vært en flott opplevelse. Nylig fikk jeg forespørsel fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om å delta i et forskningsprosjekt om adoptivforeldres erfaringer og livskvalitet.
Formålet er at oppfølgingen av adoptivfamilier skal bli bedre, både til barnets beste og etter foreldrenes behov. De fleste av oss er positive til å delta i forskning. Så jeg gikk i gang med spørreskjemaet.
Det ble vanskelig. Spørsmålene passet dårlig. Forskerne forutsetter at det adopterte barnet er lite.
Ikke relevante svaralternativ
«Forsikret barnet seg om at du var i nærheten da det utforsket nye og ukjente steder, som en lekepark?» Svaralternativene var «sjelden eller aldri», «av og til» og «mesteparten av tiden».
Men vår datter var 18 år da hun kom til oss, og vi tok henne slett ikke med til lekeparken. Svaralternativet «ikke relevant» manglet. Svarene ble derfor svært upresise.
Eksempelvis da de spør om barnet i de siste seks månedene har vært snill mot yngre barn. Vel, nå er vår datter blitt over 30 år og jobber med barn, så svaret må vel bli ja.
Det kan jo hende at jeg er en adopsjonsekstremist, og at det er helt uvanlig med adopsjon av voksne barn. Men nei da, ifølge SSB ble det adoptert 220 barn over 18 år de siste ti årene (ikke medregnet stebarnsadopsjon, som ikke er med i FHI-studien).
De utgjør mer enn 9 prosent av alle adopterte, men forskerne ved FHI ser ikke ut til å ha tenkt på dem.
Uriktige antagelser
Spørreundersøkelser er den mest brukte metoden for å samle inn data i samfunnsvitenskapelige studier, ifølge samfunnsforsker Ottar Hellevik.
Men metoden fordrer at spørsmålene er relevante og meningsfylte. Om de ikke er det, kan deltagerne i studien gi tilfeldige svar. Da vil dataene ha liten verdi, skriver Hellevik.
Det oppstår et problem når svaralternativene ikke passer med det deltagerne ønsker å svare, skriver Øyvind Kirkevold i Sykepleien Forskning.
Som du spør, får du svar. Det gjelder også forskere. Når spørsmål til deltagere i en studie er for vanskelige, ikke relevante eller ledende, blir resultatet deretter.
Men spør du ikke, får du ikke svar. Forskerne får ikke et riktig bilde om de lar være å spørre om ting som er viktig for å forstå situasjonen, til gruppen de undersøker.
Antagelsen om at adopterte barn er små, er ille nok. Men det blir verre. I løpet av 43 skjermbilder og massevis av spørsmål stiller de ikke ett eneste om familien har biologiske barn fra før.
Blir ikke god forskning
Dette til tross for at 80 prosent av fosterfamilier har egne barn og slike adopsjoner er med i studien. En adoptivfamilie består ikke bare av foreldrene og det adopterte barnet. Søsken vil påvirke hvordan det nye barnet tilpasser seg og trives. De har gitt foreldrene erfaring med familieliv.
FHIs spørreskjema er innrettet på at vi ble foreldre for første gang da vi adopterte.
De spør om hvor lett eller vanskelig det var å finne seg til rette i foreldrerollen. Hvordan gikk det å tilpasse parforholdet til den nye rollen som foreldre? Vel, jeg hadde vært mor til flere i 17 år da vi adopterte.
Kjære FHI. Det er fint at dere vil undersøke hvordan adoptivforeldre har det, men med snevre og forutinntatte antagelser om gruppen dere skal undersøke, blir det ikke god forskning.
