Viten

Realfagenes glemte historie

En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

SV og Rødt i Gamle Oslo ville fjerne dedikasjonen til Carl von Linné på en benk i Botanisk hage. Det har skapt debatt. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Simen Gaure
    Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Her i Oslo har vi hatt noen travle dager. Det viser seg at bydel Gamle Oslo er misfornøyd med en benk som står i nabobydelen Grünerløkka. Benken er til minne om den store systematikeren Carl von Linné fra 1700-tallet og står i systematikkdelen av Botanisk hage på Tøyen. Som kjent fra historieundervisningen var det Linné som systematiserte og satte navn på planter og dyr, slik at for eksempel vanlig furu på fint heter Pinus sylvestris.


Mennesker og aper

Linnés system var basert på anatomiske og utseendemessige egenskaper ved planter og dyr. Systematikken brukes fremdeles, men baseres i dag på genetiske forhold. Linné plasserte mennesker inn i systemet, sammen med aper, og klassifiserte varianter av mennesker, svarte, hvite, gule, røde. Han hadde endatil med Homo monstrosus, mennesker kun kjent fra sagn og myter, og Homo ferus, villmannen. Han knyttet menneskevariantene til de klassiske temperamentene, som sangvinsk og kolerisk.

Klassifiseringen av mennesker ga ham problemer på 1700-tallet. Godtfolk mente at det ikke var bra å plassere Guds mennesker sammen med aper. Likeså er det klassifiseringen av mennesker som gir ham problemer nå. Bydel Gamle Oslo mener at Linné ikke bør æres, fordi inndelingen i menneskevarianter er en forutsetning for rasisme, og at dét ikke er noe å minnes.

Les også

Beholder «ekskluderende» dedikasjon på benk i Botanisk hage


Dårlig vitenskap

SVs representant Hasti Hamidi sier i Universitas 17. september at benken minner oss om at akademia må «avkoloniseres». Arbeiderpartiets Sara Barzinje er biologistudent og er overrasket over at hun ikke har lært om Linnés rasisme i studiet. Grunnen er antagelig at det ville ha vært dårlig vitenskap.

Realfagene er generelt lite opptatt av sine grunnleggere. Det er ideer som beholdes, personene er stort sett uinteressante. Derfor finner man lite lesning av originaltekster i et realfagsstudium. Man leser relativitetsteori, ikke Einstein; kjemi, ikke Mendelejev; matematikk, ikke Abel; evolusjonsteori, ikke Darwin. Det hender selvfølgelig at man kommer litt innom personene, men de er uviktige for å forstå faget.

Linnés inndeling av mennesker er forlengst historie, det er ikke lenger aktuell biologi, skriver Simen Gaure. Her er plaketten ved Carl von Linné-benken. Foto: Jan Tomas Espedal

Ikke aktuell biologi nå

Linnés inndeling av mennesker er forlengst historie, det er ikke lenger aktuell biologi. Det er ideer som ikke har overlevd i biologien, men det har mye av den andre systematikken hans. Det er den som presenteres, ikke alt mulig annet Linné måtte ha puslet med.

Også i matematikkhistorien finnes det folk med uaktuelle ideer. For eksempel var Ernst Witt, kjent for Witt-algebra, nazist. Det var også Oswald Teichmüller, kjent for «Teichmüller-rom». Han deltok i okkupasjonen av Norge før han meldte seg frivillig til østfronten hvor han døde. Évariste Galois, kjent fra Galois-teori, var revolusjonær franskmann og døde i en duell 20 år gammel. Sir Isaac Newton regnet på når dommedag inntreffer. Disse tingene er historisk interessante, men uten matematisk betydning.

Huske det positive

Slike historier kan man ganske sikkert finne om mange kjente vitenskapsfolk. De var bare mennesker med et livsløp og andre feil og mangler. Det er ikke det de huskes for.

At viktige forskere også har gjort lite minneverdige ting, får vi nok bare leve med. Generelt synes jeg man i faglige sammenhenger skal huske det positive folk har gjort, og glemme det glemte. Det kan være en god regel også utenfor vitenskapen.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
  1. Les også

    En omstridt benk, «rasistiske» statuer og antirasistiske soner: – Venstresiden gjør ikke alltid lurt i å bli med på alle diskusjoner om identitet

  2. Les også

    Mener denne benken kan knyttes til rasisme. Bydel vil ha den fjernet.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Viten
  4. Rasisme
  5. Biologi
  6. Vitenskap

Uviten

  1. VITEN

    Blir alle med av BlimE?

  2. VITEN

    NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien «Håpets marked».

  3. VITEN

    Tirsdag lanseres oversikt over 44.000 arter i Norge. Men vi vet egentlig ganske lite.

  4. VITEN

    Matematikeren som våget seg inn i det uendelige

  5. VITEN

    Hvorfor snakker vi så mye om livsmestring og så lite om folkehelse?

  6. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.