Viten

Nordmenn har skålt i 2900 år

Allerede før Roma ble grunnlagt som by skålte nordmenn. Drikkeskåler fra rundt år 800 før Kristus avslører at det å drikke sammen var viktig under rituelle seremonier.

En av drikkebollene med vakker utskåret meanderbord langs siden. FOTO: NTNU VITENSKAPSMUSEET VIA NTNU/VITENSKAPSMUSEET

  • Cato Guhnfeldt
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Les mer:

At gjenstander av tre bevares i bakken gjennom flere tusen år, er ytterst sjeldent. Enda mer sjeldent er det at så gamle tregjenstander er vakkert utskårne.

Norge innehar en av de mest sjeldne treskatter i Nord-Europa: 11 bevarte gjenstander ble i 1899 funnet av arbeideren Knud Byahagen under torvgraving i Golåsmyra på Byneset like utenfor Trondheim. Det såkalte Høstadfunnet representerer et uvanlig eksempel på treskjærerkunst fra bronsealderen.

«Skammelen» fra Høstadfunnet, laget i bjerk og cirka 30 centimeter bred, med fire små utskårne føtter på baksiden, er helt unik i norsk sammenheng, takket være sine uvanlige utskjæringer med bl.a. fire hestehoder og solkors, og sin høye alder på ca. 2800 år. FOTO: NTNU VITENSKAPSMUSEET VIA NTNU/VITENSKAPSMUSEET

C-14-dateringer viser at flere av gjenstandene er fra cirka 800 f. Kristus. Det er cirka 50 år før Roma ble grunnlagt som by (i år 753 f. Kristus). Egypts pyramider i Giza hadde da allerede stått i over 1000 år.

Høstadfunnet besto opprinnelig av 13 gjenstander, hvorav 11 i dag er bevart: 10 «beholdere» i tre av ulik form og størrelse, samt en merkelig gjenstand, lik en lav skammel. På grunn av sine vakre utskjæringer er «skammelen» mest kjent. De 10 «beholderne» omfatter to større fat, en stor bolle og syv mindre skåler.

Rituelle seremonier

Hva ble så gjenstandene fra Høstadfunnet benyttet til? Kan de kaste lys over nordmenns drikkekultur for 2800 år siden?

– Trolig er tregjenstandene blitt brukt i gjentatte ritualer over lengre tid, sier doktorgradsstipendiat Merete Henriksen ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hun forteller at Høstadfunnet føyer seg inn i rekken av flere andre funn av kar, fat, kopper og drikkehorn fra graver og depoter i Sør-Skandinavia (Skåne/Danmark) og Europa forøvrig.

– Det vitner om betydningen av det å drikke som del av rituelle seremonier. Å være i besittelse av noe å drikke fra og å drikke sammen med andre – kanskje også det å utbringe en skål – synes dermed å gå flere tusen år tilbake i tid. Å drikke for en samlende grunn brakte folk sammen og styrket kraften i det menneskene ønsket å oppnå, eventuelt dyrke, hylle. Slik sett har ikke drikkekulturen forandret seg vesentlig frem til i dag, selv om det å drikke og skåle sammen i moderne tid ikke har den samme rituelle tilknytning som for flere tusen år siden. Vi vet for øvrig ikke hva de drakk. Men i graver fra bronsealderen både i Danmark og på Kontinentet har man funnet kar med spor etter mjød, øl eller en slags blanding av de to drikkene, sier hun.

Gjentatt tradisjon

Mens Høstadfunnets to fat har vært brukt til servering av mat, den store bollen til servering av drikke, har de syv mindre skålene eller bollene vært individuelle drikkekar. Sammen har bollene og fatene trolig fungert som en funksjonell enhet for servering av en gruppe på syv-ni personer.

– Bollene og skammelens datering – sammen med sporene etter slitasje og reparasjoner – tyder på at samlingen av mennesker til disse rituelle handlingene har funnet sted flere ganger over tid. Det å drikke i rituell sammenheng må ha vært tradisjon, sier Merete Henriksen.

Hittil har depotfunn som Høstadfunnet vært betraktet som ofringer. Men det kan også være andre forklaringer, som Merete Henriksen skal jakte på i månedene som kommer. En teori er at nedleggelsene av gjenstandene i myren kan ha hatt tilknytning til selve ritualet. Hennes undersøkelse inngår i en doktorgradsavhandling som omhandler bevisst nedlagte funn fra våtmark i Midt-Norge fra senneolittikum og bronsealder, dvs. perioden 2300–500 f. Kristus.

Godt bevart

– Bare i svært sjeldne tilfeller bevares forhistoriske gjenstander av organisk materiale som tre, sier Merete Henriksen.

– Myrfunn er spennende fordi de gjennom å være så godt bevart, gir oss glimt av fortidsmenneskets liv og virke som det ellers kan være vanskelig å få innblikk i. For en arkeolog er det også fascinerende å jobbe med gjenstander som tilsynelatende er så skjøre, men som likevel er bevart etter flere tusen år. Man føler at man kommer fortidsmennesket nærmere, og at den lange tidsforskjellen viskes ut.

Bak disse husene ved Byneset ble funnet av tregjenstandene gjort i 1899. FOTO: NTNU VITENSKAPSMUSEET VIA NTNU/VITENSKAPSMUSEET

Bevaringsforholdene i myr er gunstige fordi mangelen på oksygen hindrer fremvekst av nedbrytende organismer. Høstadfunnet besto i hovedsak av gjenstander av bjerk, men også hegg og furu er representert.

Skålene av bjerk er hulet ut av rikuler eller koter. «Skammelen» av bjerk – en cirka 30 centimeter bred skjoldformet plate med fire små utskårne føtter på baksiden – er dekorert med slangeformede dyrekropper med hestehoder rundt en sirkel med et trådkors i midten.

– Sirkelen har vært tolket som et solsymbol, sier Merete Henriksen.

– Både hest og sol inngikk som viktige element i bronsealderens symbolikk. Vi har funnet lignende symbolikk avbildet som helleristninger, dessuten på rakekniver, sier hun.

Gåtefull «skammel»

«Skammelen» som sammen med to av karene er datert til å være eldst, har forundret forskerne. Man vet rett og slett ikke hva den har vært brukt til. Både et slags bord, en hodeskammel eller et magesmykke har vært foreslått.

– Men det er funnet rester av et svart stoff i enkelte av fordypningene og i sprekker i skammelen. Nå er prøver sendt til analyse ved Institutt for kjemi ved NTNU. Vi håper svaret derfra i løpet av de nærmeste ukene kan gi oss en pekepinn om hva skammelen har vært brukt til. Uansett representerer «skammelen» noe av det ypperste vi kjenner av treskjærerkunst fra bronsealderen i Nord-Europa, sier Merete Henriksen.

Mye tyder på at gjenstandene var i bruk gjennom lengre tid før de ble deponert i myren. For man har funnet spor etter reparasjoner på karene. Men også gamle sprekkdannelser er oppdaget. Dessuten, ett av karene kan være opptil 300 år yngre enn de andre gjenstandene i funnet.

Funnet på Byneset utenfor Trondheim har atter en gang bekreftet at vår svært fjerne fortid er mye nærmere oss enn vi tror. Å drikke knyttet menneskene sammen, den gang som i dag.

  1. Les også

    Graver etter Harald Hårfagre

Relevante artikler

  1. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  2. VITEN

    En gladnyhet om flått!

  3. VITEN

    - De aller første bilene gikk på etanol og jordnøttolje. Nå forsker vi på spreng for å slutte sirkelen.

  4. VITEN

    Vi får håpe og tro at vi får en nyorientering på ledelsesfeltet

  5. VITEN

    Ny rapport: Stemmesedler ga uklar informasjon da det ble stemt om kommunesammenslåing

  6. VITEN

    Vil en debatt med større innslag av verdibaserte argumenter være mer fruktbar enn faktabaserte skinndebatter?