Viten

20 år med verdens mest kjente celle

Stamcelleforskning har vært preget av løfter og skuffelser. Nå brukes stamceller for å lage små hjerner, kjønnsceller, ja til og med hele embryoer.

Små hjerner, nyrer, ja alle kroppens organer er det laget miniatyrutgaver av takket være stamcelleforskning. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør, Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

For 20 år siden denne uken klarte en amerikansk forskningsgruppe å hente ut stamceller fra et menneskeembryo. Embryoet var donert til forskning av et amerikansk par som gjennomgikk assistert befruktning.

Det hadde gått fire dager siden egget og sædcellen hadde smeltet sammen. Forsiktig lirket forskerne ut de skjøre stamcellene ved hjelp av en glasspipette. Cellene vokste utenfor embryoet i en skål på laboratoriet i flere måneder.

Et kvantesprang innen stamcelleforskning var et faktum, og artikkelen ble publiserte i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet.

Forskningskappløp

Det var et fremskritt flere hadde ventet på. Ti år før ble stamceller i mus hentet ut fra et embryo, og i 1995 ble det samme gjort med aper. Men menneskeceller viste seg å være en hardere nøtt å knekke. Det var kappløp mellom flere fremtredende forskningsgrupper om å være først ute.

Professor James Thomson med kolleger var de som lyktes til slutt, og navnet hans vil for alltid bli stående i historiebøkene.

I Science var det diskusjon om det var riktig å publisere arbeidet siden menneskeembryoer ble ødelagt når stamcellene ble hentet ut.

Science beskrev forskningen som et tveegget sverd: På den ene siden mulige gevinster i behandling av sykdom, på den andre siden at et potensielt liv ble ødelagt i forskningens tjeneste. Tidsskriftet fremhevet viktigheten av å publisere slik forskning for å løfte debatten ut i samfunnet.

  • Les også: Skriver ut «minihjerner» i 3D


Laboratorier ble delt i to

Debatten rundt stamcelleforskning fortsatte, og i 2001 forbød daværende president i USA, George W. Bush, å gi statlig finansiering til slike forskningsprosjekter. Det stoppet imidlertid ikke forskningen. Kreative løsninger, hvor forskningslaboratorier ble delt i to med en separat del til arbeid med stamceller, løste floken.

Pengene som betalte dette kom fra private midler. Og fremskrittene kom raskt. Innen 2001 var det blitt laget en rekke celletyper, inkludert hjerneceller.

I 2010 startet det første kliniske forsøket hvor stamceller fra embryo skulle reparere ryggmargsskader. Media lovet at stamcellebehandling for en rekke sykdommer var rett rundt hjørnet. Men de første forsøkene ga ikke de resultatene en håpte på og behandlingene lot vente på seg. Flere mumlet på kammerset om at stamcelleforskning var en hype.


Kan lages fra hudceller

Samtidig skjedde det mye på forskningsfronten. I 2006 viste den japanske forskeren Shinya Yamanaka at hudceller kan manipuleres til å bli stamceller like de en kan hente ut fra et embryo. Han var drevet av et ønske om å få frem de samme stamcellene, men uten å måtte ødelegge embryoer.

Oppdagelsen forbløffet en hel forskningsverden. Ingen hadde tenkt at en spesialisert celle kunne tilnærmet reise tilbake i tid og få egenskaper den hadde rett etter befruktning. I 2012 fikk Yamanaka nobelprisen i medisin for oppdagelsen. Aldri i nobelprisens historie har det gått så kort tid fra en oppdagelse til forskeren står på podiet i Stockholm og tar imot prisen fra den svenske kongen.


Fra hype til hope?

I dag suser stamcelleforskning igjen fremover. Flere kliniske forsøk verden over bruker i dag stamceller fra embryoer og hudceller for å forske på hjertesykdom, øyesykdommer og Parkinson sykdom. Japan satser tungt på stamcelleforskning og har innført en rask godkjenningsprosess for å ta stamceller i bruk i klinikken.

Flere publikasjoner hvor det er brukt stamceller fra hudceller og embryo har gitt hakeslipp i forskningsmiljøene. Små hjerner, nyrer, ja alle kroppens organer er det laget miniatyrutgaver av. Disse er verdifulle for å teste ut medisiner og til medisinsk forskning. Til og med levende musunger og syntetiske embryoer er det nå mulig å lage. For ufrivillig barnløse er det ikke lenger helt utenkelig at det i fremtiden vil være teknisk mulig å omgjøre en hudcelle til stamceller slik at de ender opp som et levende barn.

I 1998 var det få som innså at det ville ta 20 år å utvikle gode metoder for å dyrke cellene og få de til å spesialisere seg til ulike celletyper. Men nå er grunnlaget lagt, og stamcelleforskning har gitt oss mye kunnskap om hva som skjer når celler spesialiserer seg og organer dannes. Nå peker pilene igjen fremover for å ta i bruk stamceller, fra ulike kilder, til behandling av pasienter. Hvem vet hva de neste 20 årene vil bringe?

Les mer om

  1. Medisin
  2. Viten
  3. Bioteknologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Dette er en mini-lever på 0,1 mm. Nå tester forskerne medisiner på mini-organer utenfor kroppen.

  2. A-MAGASINET

    Etter ulykken ble Peder (19) avhengig av krykker. Så fant norske kirurger en ny metode som kunne hjelpe ham.

  3. VITEN

    Forskere skal ha laget genredigerte babyer for første gang

  4. VITEN

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  5. VITEN

    I flere land kan man bestille øyenfarge og kjønn på barnet

  6. VITEN

    Kinesisk forsker kan ha skapt genredigerte babyer: – Han har utvist ekstremt dårlig dømmekraft