Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim

Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler.

Det er grunn til Ä nÞle med Ä stole blindt pÄ pressemeldinger om nye legemidler, skriver Atle Fretheim.
  • Atle Fretheim
Viten er Aftenpostens satsing pÄ forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dÄrlig forskning, flau formidling, kunnskapslÞse politiske forslag og ren fusk.

Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsfĂžringen av helsefremmende produkter. God dokumentasjon kan vĂŠre krevende Ă„ fremskaffe. Det koster tid og penger Ă„ utfĂžre de nĂždvendige studiene, og i verste fall kan det vise seg at produktet ikke virker som forventet.


Resultatene fra slike studier skal helst publiseres i vitenskapelige tidsskrift – det gir troverdighet at metodene og resultatene er blitt gransket av uavhengige forskere.

Men dette er en tidkrevende prosess. I pÄvente av publisering sender derfor firmaene gjerne ut en pressemelding der de informerer om lovende resultater. For firmaene er dette viktig, ikke minst med tanke pÄ potensielle investorer.

Atle Fretheim er fagdirektĂžr i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten.

Problemet er at pÄstandene som fremmes i slike pressemeldinger er vanskelige Ä etterprÞve sÄ lenge resultatene ennÄ ikke er publisert.

Ettersom selskapene har en Þkonomisk interesse av Ä presentere resultatene sÄ positivt som mulig, er det grunn til Ä nÞle litt med Ä stole blindt pÄ fremstillingen som gis i slike pressemeldinger.


Mediekritikk

Ett eksempel: NyhetsbyrÄet Reuters ble i fjor kritisert for Ä ha opptrÄdt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten Ä stille et eneste kritisk spÞrsmÄl.

Da dokumentasjonen senere ble fremlagt, viste det seg at effekten av legemiddelet ikke var sÄ imponerende som mange hadde hÄpet pÄ og som pressemeldingen ga inntrykk av.


Tung prosess

Men det er ikke bare firmaenes skyld at pressemeldinger inneholder lite informasjon: De vitenskapelige tidsskriftene Þnsker Ä vÊre fÞrst ute med Ä publisere nye forskningsfunn og liker dÄrlig at resultatene blir offentliggjort pÄ forhÄnd. Dermed har ikke selskapene sÄ mange andre valg enn Ä sende ut pressemeldinger med ufullstendig informasjon, eller Ä vente til resultatene er publisert.

Les ogsÄ

Veien fra pommes frites til kur for hÄrtap ble litt for kort | Atle Fretheim

En rekke tiltak er iverksatt for Ă„ effektivisere tidsskriftenes publiseringsprosess, men fremdeles tar det lang tid fra en studie er avsluttet til resultatene publiseres.

En fersk undersÞkelse fra USA viste at det gjerne tok et Ärs tid fra firmaene sendte ut sine pressemeldinger om positive resultater, til studiene ble publisert i vitenskapelige tidsskrift. Denne undersÞkelsen gjaldt kreftlegemidler og illustrerer at forsinkelser ikke bare har Þkonomiske konsekvenser for firmaene, men ogsÄ kan vÊre uheldige for pasientene.

Flere grunner til at det tar tid

Akkurat hva som er Ärsakene til at det tar sÄ lang tid Ä fÄ publisert resultatene varierer nok en del ifra tilfelle til tilfelle. Noen ganger kan det skyldes at de som stÄr bak studiene henvender seg til de mest prestisjetunge tidsskriftene fÞrst, der sjansen for Ä bli avvist er stÞrst. Dersom de blir avvist av flere tidsskrifter, kan det innebÊre mange mÄneders forsinkelse.

En annen ting som tar tid er gjennomgangen som skal gjÞres av uavhengige forskere. Denne prosessen (peer review) er ett av kjennetegnene ved vitenskapelig publisering. Det er tidkrevende Ä identifisere forskere som er villige til Ä ta pÄ seg denne oppgaven, og det tar tid Ä utfÞre den.


Sunn skepsis

Inntil videre mÄ vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men sÄ lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nÞdvendigvis et stort problem.