Viten

Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim

Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler.

Det er grunn til å nøle med å stole blindt på pressemeldinger om nye legemidler, skriver Atle Fretheim. Shutterstock/NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. God dokumentasjon kan være krevende å fremskaffe. Det koster tid og penger å utføre de nødvendige studiene, og i verste fall kan det vise seg at produktet ikke virker som forventet.


Resultatene fra slike studier skal helst publiseres i vitenskapelige tidsskrift – det gir troverdighet at metodene og resultatene er blitt gransket av uavhengige forskere.

Men dette er en tidkrevende prosess. I påvente av publisering sender derfor firmaene gjerne ut en pressemelding der de informerer om lovende resultater. For firmaene er dette viktig, ikke minst med tanke på potensielle investorer.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Privat

Problemet er at påstandene som fremmes i slike pressemeldinger er vanskelige å etterprøve så lenge resultatene ennå ikke er publisert.

Ettersom selskapene har en økonomisk interesse av å presentere resultatene så positivt som mulig, er det grunn til å nøle litt med å stole blindt på fremstillingen som gis i slike pressemeldinger.


Mediekritikk

Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål.

Da dokumentasjonen senere ble fremlagt, viste det seg at effekten av legemiddelet ikke var så imponerende som mange hadde håpet på og som pressemeldingen ga inntrykk av.


Tung prosess

Men det er ikke bare firmaenes skyld at pressemeldinger inneholder lite informasjon: De vitenskapelige tidsskriftene ønsker å være først ute med å publisere nye forskningsfunn og liker dårlig at resultatene blir offentliggjort på forhånd. Dermed har ikke selskapene så mange andre valg enn å sende ut pressemeldinger med ufullstendig informasjon, eller å vente til resultatene er publisert.

Les også

Veien fra pommes frites til kur for hårtap ble litt for kort | Atle Fretheim

En rekke tiltak er iverksatt for å effektivisere tidsskriftenes publiseringsprosess, men fremdeles tar det lang tid fra en studie er avsluttet til resultatene publiseres.

En fersk undersøkelse fra USA viste at det gjerne tok et års tid fra firmaene sendte ut sine pressemeldinger om positive resultater, til studiene ble publisert i vitenskapelige tidsskrift. Denne undersøkelsen gjaldt kreftlegemidler og illustrerer at forsinkelser ikke bare har økonomiske konsekvenser for firmaene, men også kan være uheldige for pasientene.

Flere grunner til at det tar tid

Akkurat hva som er årsakene til at det tar så lang tid å få publisert resultatene varierer nok en del ifra tilfelle til tilfelle. Noen ganger kan det skyldes at de som står bak studiene henvender seg til de mest prestisjetunge tidsskriftene først, der sjansen for å bli avvist er størst. Dersom de blir avvist av flere tidsskrifter, kan det innebære mange måneders forsinkelse.

En annen ting som tar tid er gjennomgangen som skal gjøres av uavhengige forskere. Denne prosessen (peer review) er ett av kjennetegnene ved vitenskapelig publisering. Det er tidkrevende å identifisere forskere som er villige til å ta på seg denne oppgaven, og det tar tid å utføre den.


Sunn skepsis

Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Medisin
  4. Medier
  5. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. VITEN

    Noen forskere lar seg lure. Andre er under press. Slik finner useriøse aktører og svindlere sitt marked

  2. VITEN

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  3. VITEN

    Nye kreftmedisiner med uviss effekt

  4. VITEN

    Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for

  5. VITEN

    C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?

  6. VITEN

    Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt