Viten

På tide å droppe adrenalin ved hjertestans?

Da de første retningslinjene for hjerte-lunge-redning ble publisert i 1966, ble adrenalin et av de anbefalte medikamentene. Er anbefalingen utdatert, spør artikkelforfatteren.

8000 pasienter med hjertestans sjekket i ny studie. Halvparten fikk adrenalin ved gjenopplivning, den andre halvparten fikk saltvann.

  • Trond Nordseth
    Trond Nordseth
    Lege og småbarnsfar
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Er det gunstig å injisere adrenalin til personer som har fått hjertestans og gjenopplives med hjerte-lunge-redning? Intuitivt kan dette virke fornuftig da adrenalin får hjertet til å slå kraftigere og raskere.

Ved hjertestans vil sirkulasjonen av blod i kroppen ha stoppet helt opp, og effekten av en dose adrenalin injisert i en blodåre vil avhenge av gode brystkompresjoner for å få sirkulert medikamentet fra injeksjonsstedet frem til hjertet.

Det å raskest mulig sikre en pågående sirkulasjon av blod til hjernen må imidlertid prioriteres først, og det er viktig at livredderen raskest mulig begynner å gi kompresjoner av brystet for å sikre en minimum mengde blod til hjernen og kroppens organer.

Trond Nordseth er overlege i anestesi og førsteamanuensis ved NTNU.

Hjerte-lunge-redning (HLR) med brystkompresjoner og innblåsinger i forholdet 30:2 skal startes hos alle bevisstløse personer der man etter å ha åpnet luftveien ved å løfte haken ikke kan høre normale pustelyder. I tillegg må man ringe 113 og forsøke tilkoble en hjertestarter så raskt som mulig.

Anbefalt fra 60-tallet

HLR i sin nåværende form ble etablert som medisinsk behandling av hjertestans tidlig på 60-tallet. Dyreforsøk viste at injeksjon av adrenalin i blodet under HLR økte sannsynligheten for å få tilbake igjen blodsirkulasjonen. Da de første retningslinjene for HLR ble publisert i 1966, ble derfor adrenalin et av de anbefalte medikamentene.

Selv om hjertet ofte påvirkes av adrenalin til å yte mer når det gis under gjenoppliving, har imidlertid en rekke studier vist at den såkalte mikrosirkulasjonen blir dårligere hvis man gir adrenalin. Mikrosirkulasjonen er de milliarder av steder i kroppen der blodet møter kroppens celler for å avgi oksygen og næringsstoffer. En analog fra transportsektoren er steder for selve «vareleveringen».

  • Les også: «Smartpumpe» kan hjelpe hjertesyke

Adrenalin kan gjøre at de minste blodårene trekker seg sammen slik at mikrosirkulasjonen blir dårligere, selv om det er bevart god sirkulasjon av blod i de større blodårene. Tilsvarende analogi fra transportsektoren vil være at det er god trafikkflyt på hovedveiene, men småveiene og innkjørslene er fylt av trafikk fra før som hindrer en god «varelevering».

Spesielt i hjernen kan dette være uheldig, da hjerneceller som lider av oksygenmangel neppe har godt av et medikament som påvirker tilførselen av blod negativt. I tillegg har det vært skepsis knyttet til at adrenalin øker hjertemuskulaturens forbruk av oksygen, som kan være svært ugunstig.


Negative effekter

Tidlig på 2000-tallet kom studier som viste at adrenalin potensielt kunne ha en negativ effekt på overlevelse. Imidlertid var det mange som mente at adrenalin var et så selvsagt stoff å gi under en gjenoppliving, at det å gjennomføre en studie der noen pasienter med hjertestans ikke fikk adrenalin ville være uetisk.

Det var imidlertid bred enighet om at den vitenskapelige dokumentasjonen for å gi adrenalin under gjenoppliving var svak. Ved ambulansetjenesten i Oslo ble det gjennomført en studie mellom 2003 og 2008 der pasienter med hjertestans ble trukket til å få medisiner eller ikke ved hjertestans.

Studien ble omtalt i NRK Brennpunkt, der pårørende til avdøde pasienter uttalte seg kritisk til studien. Studien viste imidlertid ingen forskjell i langtidsoverlevelse mellom de som fikk og ikke fikk adrenalin og andre medikamenter under gjenoppliving. En tilsvarende studie i Australia mottok samme type kritikk i media, men denne studien viste heller ikke bedret langtidsoverlevelse hos dem som fikk adrenalin.

Stor usikkerhet

Basert på den store usikkerhet knyttet til effekten av adrenalin ble det i tidsrommet 2014 til 2017 gjennomført en studie involverende fem større ambulansetjenester i Storbritannia (PARAMEDIC 2-studien).

Over 8000 pasienter med hjertestans ble inkludert, hvorav halvparten ble trukket til å få injisert adrenalin og den andre halvparten trukket til å få injisert saltvann i stedet (randomisert studie). Studien var «blindet» slik at ambulansepersonellet ikke visste om de ga pasientene adrenalin eller placebo (saltvann).

Dette er vanlig ved slike studier for å hindre at helsepersonellets tro eller manglende tro på en gitt behandling skal påvirke om de velger å følge studieprotokollen eller ikke i en gitt situasjon.

Adrenalin kan gjøre at de minste blodårene trekker seg sammen slik at mikrosirkulasjonen blir dårligere, selv om det er bevart god sirkulasjon av blod i de større blodårene. Dette kan være spesielt uheldig for hjernen, skriver Trond Nordseth.

Nevrologiske skader

Forrige måned ble denne studien publisert i prestisjefylte New England Journal of Medicine. Studien viste at det å gi adrenalin under gjenoppliving økte sannsynligheten for å være i live 30 dager etter gjenopplivingen, men det var under 1 prosentpoeng forskjell i overlevelse mellom gruppene (3,2 prosent versus 2,4 prosent).

Det var omtrent dobbelt så mange pasienter med alvorlige nevrologiske skader etter gjenopplivingen hos dem som fikk adrenalin sammenlignet med dem som ikke fikk det.

Er det nå på tide at de som driver avansert gjenoppliving skroter adrenalin fra medikamentvesken? Internasjonale endringer i retningslinjer for HLR gjøres hvert femte år etter en gjennomgang av vitenskapelige studier, neste gang i 2020.

Inntil videre vil adrenalin kunne gis til pasienter med hjertestans om de ikke responderer på de første livreddende tiltakene med HLR og bruk av hjertestarter.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Viten