Viten

Forskning handler ikke lenger om å gjøre oppdagelser, men om å søke forskningsmidler

Forskernes frihet er ikke bare borte, den er blitt negativ.

- Søknadsprosedyrer er blitt så komplekse at en forskningsgruppe ved UiO som søkte sitt eget fakultet om midler, fant dette så komplisert at de leide inn et nederlandsk konsulentselskap, skriver Kristian Gundersen. Rolf Øhman

  • Kristian Gundersen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes, Magne Mogstad og Simen Gaure hver uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Magasinet Science har laget en liste over store vitenskapelige oppdagelser gjennom tidene. For årene 1865 til 1905 vil de fleste trolig kjenne nesten alle oppdagelsene knyttet til navn som Mendel, Curie, Röntgen og Einstein. På den tilsvarende listen for 1965 til 2005 kjente jeg selv kun et par navn. På tross av at det er flere forskere enn noen gang, synes det vitenskapelige systemet å ha mistet evnen til å gjøre store gjennombrudd. Hvorfor?

Kristian Gundersen UiO

Svaret er trolig at forskerne har mistet fokuset, friheten, dristigheten og langsiktigheten. Forskning handler nemlig ikke lenger om å gjøre oppdagelser, men om å skaffe forskningsmidler. Forskere snakker ikke lenger om god og dårlig forskning, men om hvilken forskning som er finansierbar. Forskningsledelse handler ikke lenger om ideer, men om management.

Devaluert

Mens universitetsforskere tidligere hadde både lønn og driftsmidler til å drive fri forskning basert på egne ideer, sliter mange institutter nå med å dekke fast lønn. Instituttene er blitt avhengige av strengt styrte eksterne forskningsmidler for å overleve. Det er vi som må gjøre denne jobben, vår raison d'être er endret fra forskning til inntjening. Friheten er ikke bare borte, den er blitt negativ.

Og hvilken forskning finansieres? Mens grunnforskning tidligere sto sentralt, er den nå ideologisk devaluert: Ideen om grunnforskning er et retorisk begrep skapt av vitenskapsmenn for å rettferdiggjøre deres sosiale posisjon, skriver for eksempel konsulentselskapet Technopolis som nylig ga det norske forskningsrådet en positiv evaluering. De mener at kun forskning med et allerede kjent nytteperspektiv skal finansieres. Hadde man brukt samme tanke i 1865 ville vi i dag hatt veldig avanserte stearinlys og parafinlamper, men forskning på elektrisitet ville ikke blitt finansiert.

De fleste forskere bruker nå vesentlig mer tid på å utforske finansieringssystemer enn å utforske naturen. Søknadsprosedyrer er blitt så komplekse at en forskningsgruppe ved UiO som søkte sitt eget fakultet om midler, fant dette så komplisert at de leide inn et nederlandsk konsulentselskap. Enda mer babelsk forvirring er knyttet til søknader til EU-systemet, og forskerne har måttet lære seg et skrytende blomsterspråk der presentasjonen av det man faktisk vil finne ut drukner i luftige programerklæringer som like gjerne kunne vært produsert av reklameindustrien.

Sannheten forvitrer

Det ser også ut til at det som kommer av resultater fra det nye forskningssystemet er mindre pålitelig enn før. Tidsskiftet The Economist skrev en lederartikkel i oktober under tittelen How science goes wrong . Der kan man lese at majoriteten av funnene i medisin og naturvitenskap ikke lar seg reprodusere. Forskernes kultur kretset tidligere rundt å gjøre grunnleggende oppdagelser som skulle stå seg for evigheten, men nå trekker man på skuldrene. Man har jo allerede innkassert publikasjonspoengene og er klar for neste søknadsrunde.

Forskere har kanskje alltid hatt slike problemer, astronomen Tycho Brahe (1546-1601) måtte sitte så lenge ved Kongens taffel (datidens forskningsråd) at hans blære sprakk. Det nye er at balansen er fullstendig forrykket slik at incentivsystemene nå maler i stykker forskningens århundregamle sannhetskultur.

The Economist konkluderer med at den vitenskapen som forandret verden nå må forandre seg selv.

  1. Les også

    Norge bruker 40 milliarder i året på barnehageplasser

  2. Les også

    Kampanjejournalistikk om klima

  3. Les også

    Det italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke.

Relevante artikler

  1. VITEN

    Er forskningspolitikken forskningsbasert?

  2. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  3. DEBATT

    Nytte og kvalitet i forskning | Lars Holden

  4. KRONIKK

    Forskningsmidlene blir bare tilsynelatende tildelt etter fri konkurranse | Erik Stänicke og Arne Johan Vetlesen

  5. VITEN

    Mangel på ytringsfrihet i forsvarsforskningen

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 22. september